«Vi må oppgradere hjernen, ikke bare programvaren»

Isabelle Ringnes tok med seg en overfylt konferansesal i Kristiansund på en reise gjennom utviklingen av kunstig intelligens, og la ikke skjul på verken muligheter eller farer. – Fremtiden kommer uansett. Spørsmålet er om vi henger med, sa Ringnes.

Med sin personlig stil og teknologisk innsikt, leverte Isabelle Ringnes et foredrag under Nordmørskonferansen 2025 som både informerte og overrasket Nordmøringene. 

Det hele ble innledet med en uhøytidelig introduksjon av Jan-Erik Larsen, før Ringnes entret scenen med en historie om geografisk forvirring mellom Larsnes og Kristiansund – og en lovnad om å holde seg til tema.

– Jeg skal snakke om AI i dag, sa hun, og gjorde det klart at det ikke bare var en teknologisk utvikling vi står overfor, men en transformasjon av hvordan vi arbeider, lærer og tenker.

Teknologisk sprang

Ringnes trakk linjene tilbake til Turing-testen, som skulle undersøke om en maskin kunne overbevise et menneske om at den selv var menneskelig. Den store akselerasjonen kom likevel i 2010, med fremskritt innen maskinlæring og tilgangen på enorme mengder data. Ifølge Ringnes er 90 % av verdens datamengde produsert de siste fem årene.

– I 2022 skjedde det noe nytt. For første gang kunne folk flest teste teknologien selv. På én uke fikk ChatGPT én million brukere. Det endret alt, sa hun.

Hun forklarte hvordan moderne språkmodeller trenes på flere tusen milliarder ord i løpet av uker. Der en gjennomsnittlig person leser noen tusen ord daglig, leser en språkmodell 8000 milliarder ord på en måned.

Norge i front

Ringnes viste til at Norge ligger i front digitalt, med høy bruk av generativ AI og stor tiltro til teknologien.

– Vi er født med hånda på tastaturet, ikke bare ski på beina. Over halvparten av norske arbeidstakere har tatt i bruk generativ AI. De som bruker det, rapporterer om bedre arbeidsforhold, raskere arbeid og bedre beslutninger.

Samtidig minnet hun om at fordelene ikke kommer av seg selv.

– Innen 2030 vil halvparten av norske arbeidsoppgaver være automatisert. Men det betyr ikke at jobbene forsvinner – de endres. Og det betyr at vi må oppgradere oss, ikke bare programvaren vår.

Hun trakk fram Amazon som eksempel: Selskapet har investert 1,2 milliarder kroner i opplæring av sine ansatte og tilbyr gratis etterutdanning for 2 millioner arbeidstakere.

– Alternativet er at vi blir den menneskelige versjonen av Internet Explorer: utdatert og treg, sa hun.

Unges optimisme – eldres skepsis

Ringnes beskrev et tydelig generasjonsskille i holdningen til AI.

– Yngre arbeidstakere ser AI som en mulighet, mens eldre ofte er mer skeptiske. Det handler ikke om alder, men om hvorvidt man føler at man forstår teknologien. Jo mer man føler man henger med, jo mer håpefull blir man.

Hun ga også konkrete eksempler på hvordan hun selv bruker AI i arbeidshverdagen – til å skrive e-poster, lage informasjonsinnhenting og automatisere møteplanlegging.

Fra generativ til agentisk AI

– I dag ber vi ChatGPT gjøre noe for oss. I morgen vil AI gjøre det selv, sa Ringnes.

Hun forklarte hvordan neste steg er såkalt agentisk AI, der systemet forstår konteksten, utfører oppgaver på egen hånd og samarbeider med andre AI-er for å gjennomføre komplekse arbeidsprosesser.

– Innen 2030 vil slike systemer være dagligdags. Spørsmålet er hvordan vi mennesker tilpasser oss.

Bias og diskriminering

En stor del av foredraget viet hun til risikoene ved teknologien – særlig skjevheter i dataene som brukes til å trene systemene.

– Bildetjenester gjenkjenner hvite menn langt oftere og mer presist enn mørke kvinner. Feilmarginen for mørke kvinner er 35 %. Det har alvorlige konsekvenser når AI brukes i rettsvesen, forsikring og rekruttering.

Hun trakk fram et konkret eksempel fra USA, der en høygravid svart kvinne ble arrestert på grunn av en feil i en ansiktsgjenkjenningstjeneste.

– Det er ikke AI som diskriminerer – det er vi som har gitt den dataene.

Deepfakes og manipulering

Ringnes advarte også mot fremveksten av deepfakes – hyperrealistiske forfalskede videoer og stemmer.

– Jeg lastet opp to timer med min egen stemme, og fikk tilbake en syntetisk kopi. Jeg sendte talebeskjeder til familien min for å teste om de ble lurt. Det ble de, sa hun.

Hun viste til hvor enkelt det nå er å produsere falske videoer av kjendiser og politikere, og hvor vanskelig det vil bli å avgjøre hva som er ekte.

– Snart er det ikke bare at vi kan lure andre. Vi kan også selv hevde at «det var ikke meg – det var en deepfake».

Vi blir både smartere og dummere

Ringnes refererte til studier som viser at AI-bruk kan føre til bedre prestasjoner i arbeid og utdanning – men også lavere kritisk tenkning.

– Vi lider av det forskerne kaller «metakognitivt tillitssvikt». Vi antar at maskinen vet best, og slutter å tenke selv.

Hun minnet om at mennesker har reagert med frykt på ny teknologi før. Da heisen kom, nektet folk å bruke den. Da sykkelen ble utbredt, hevdet leger at kvinner kunne utvikle «bicycle face».

– Det er ikke teknologien som forandrer menneskeheten. Det er vi som lager teknologien – og bruker den.

– AI kommer ikke til å ta jobben din

Avslutningsvis stilte hun et retorisk spørsmål til salen:

– Hvor mange synes AI er spennende? Og hvor mange synes det er skummelt?

Etter et knippe hender i været i begge leire, sa hun:

– Vi må slutte å bekymre oss for at AI tar jobbene våre. Vi må heller bekymre oss for at verden forandrer seg uten at vi henger med.

– Fremtiden venter ikke på at vi skal bli komfortable. Den kommer når den kommer. Spørsmålet er om vi er klare.