Sterkt lokalt engasjement om friluftslivets ferdselsårer i Averøy
Planen for friluftslivets ferdselsårer har fått mange til å engasjere seg. Innspillene er mange og ulike, og høringsfristen er allerede utsatt for å gi mer tid til debatten.
Publisert
Engasjementet har vært tydelig helt siden Averøy kommune sendte planen for friluftslivets ferdselsårer ut på høring. Flere enkeltpersoner og organisasjoner har levert omfattende innspill, og meningsmangfoldet viser at temaet berører mange.
I tillegg til innspillene fra lokalbefolkning og foreninger, har også Mattilsynet, Folland Vannverk og Averøy Historielag deltatt aktivt. På grunn av omfanget av responsen, og for å sikre at alle synspunkter blir grundig behandlet, søkte kommunen i mai om utsatt frist for sluttrapportering. Ny frist er satt til 15. desember 2025.
Annonse
Mattilsynet: Viktig å verne drikkevannskilden
Mattilsynet har i sin høringsuttalelse pekt på at stien til Vassdalsvatnet er tegnet helt opp til demningen. Vannet er den eneste drikkevannskilden til Folland Vannverk, som leverer til over 2000 personer på Averøy. Seniorinspektør Per Hallgeir Mørkeseth skriver at kommunen må være restriktiv for å sikre best mulig råvannskvalitet.
– Det er viktig at dere ikke legger opp til økt aktivitet nært drikkevannskilden, men heller forsøker å finne gode løsninger slik at friluftsinteresser og vern av drikkevannskilden kan fungere på en tilfredsstillende måte, skriver Mattilsynet.
De viser til drikkevannsforskriften § 4, som forbyr alle aktiviteter som kan føre til forurensning, og anbefaler at kommunen finner en trasé som ikke medfører særlig ulempe for vannkilden. Mattilsynet understreker at arealplanen for Averøy allerede omtaler nedslagsfeltet, og at den ikke tillater tiltak eller aktiviteter som kan føre til fare for forurensning.
Folland Vannverk: Ønsker flytting av traséen
Folland Vannverk er klare i sin uttalelse om at dagens trasé bør flyttes lenger bort fra demningen og godt utenfor nedslagsfeltet. Vannverket viser til at stien i dag fører til at området brukes som rasteplass, og at hunder får bade i vannet.
– Når det blir en offentlig publisert ferdselsåre, vil det også bli økt ferdsel, som igjen legger et større press på nedslagsfeltet og øker faren for forurensning. Å bruke folkehelse som grunn som noen gjør, synes jeg er litt på kanten. Hva er folkehelse uten rent drikkevann, skriver vannverket.
Vannverket viser til kommuneplanens arealdel § 3.2 om hensynssone for drikkevann, samt drikkevannsforskriften § 4. De har lagt ved kart over et alternativt traséforslag utenfor nedslagsfeltet, og mener saken må behandles av forvaltningsutvalget og sendes til uttalelse hos Mattilsynet.
Grunneiere: Ingen tillatelse gitt
Flere grunneiere har gitt klare tilbakemeldinger på at de ikke har godkjent dagens merking av stien. Espen Brandvoldskriver at hans foreldre eier grunnen der stien er merket, og at dette er gjort uten å kontakte dem.
– Dette har vært tatt opp med idrettslaget flere ganger, både skriftlig og muntlig, og idrettslaget har lovet å fjerne merkingen av stien, skriver Brandvold.
Han legger til at også Folland Vannverk er negative til passasjen ned fra Gultanna, og at den bør fjernes fra kartet.
Også Roar Edvin Folland reagerer på stien, spesielt fordi området er et kjerneområde for hjortestammen og samtidig en drikkevannskilde.
– Greit at folk går tur, men det kan ikke være nødvendig å legge opp til massiv ferdsel. Kommunen bør gå i dialog med grunneierne. Slik jeg forstår det, er det lite kommunikasjon med dem, skriver Folland.
Bekymring for parkering
Paal Kvisvik, som bor på Veiset ved løypa til Ristuva, peker på at økt bruk av stien fører til parkeringsproblemer.
– Det kan til enkelte tider være svært dårlig med parkering. Både busstopp og veien ned til vi som bor på nedsida tas i bruk, skriver Kvisvik.
Historielaget: Vil styrke kulturarven
Averøy Historielag, ved Ane K. Engvik, har et annet fokus. De ønsker å styrke den kulturhistoriske delen av friluftslivssatsingen og foreslår at flere historisk viktige stier og ferdselsårer tas inn i planen.
Blant forslagene er turstier til helleristningene på Søbstad, helleristninger og krigsminner på Rausandåsen, tursti fra Vassdalen til gruvene under Holstuva, tingkretsen på Bremsnes og den gamle ferdselsåren over Roksetskaret.
– Vi foreslår et eget satsingsområde for ferdselsårer knyttet til historiske lokaliteter, med mål om å formidle historisk kunnskap i nærmiljøet og bevare kulturhistoriske minner, skriver Engvik.
Historielaget peker også på kulturhistoriske områder som Bremsneshatten, Dyrset- og Vassdalsgruvene, Minnesmerket Stille Rom, Kvernes med Kirkestien, Rødsandberget med helleristninger og krigsminne, Stavneset fyr, mølla ved Storvatnet og behovet for utbedring, merking og oppsetting av informasjonstavler.
Utsatt frist for å sikre grundig prosess
I mai sendte kommunen en forespørsel til Møre og Romsdal fylkeskommune om utsatt frist for sluttrapportering av planen, for å kunne gjennomføre en god høringsrunde og koordinere politisk behandling med rapporteringsfristen. Rådgiver Ragnhild Sophie Berthinussen opplyste at ny frist ble satt til 15. desember 2025.
Rådgiver Petter Jenset i fylkeskommunen bekreftet utsettelsen, som også gir kommunen tid til å vurdere innspillene som er kommet inn, inkludert forslag om alternative traseer, vern av drikkevannskilder, hensyn til dyreliv og styrking av kulturhistoriske turmål.
Med engasjement fra både enkeltpersoner, foreninger og myndigheter, tegner det seg et bilde av en planprosess som både engasjerer og utfordrer. Høringsrunden har bidratt til at mange lokale stemmer blir hørt, og den utsatte fristen gir rom for en grundigere vurdering før endelig beslutning tas.
