– Silda kan bli redningen for fiskebåtene på Smøla

De tre pelagiske båtene med tilknytning til Smøla – M/S Fiskebank, M/S Dyrnesvåg og kystbåten Ny-Viking – er nå hjem etter årets makrellsesong. Sesongen har gitt gode fangster og historiske priser, men neste år vil preges av dramatiske kutt i makrellkvoten.

Hopmark Havfiske AS på Smøla har hatt et variert driftsgrunnlag i 2025. Skipper og daglig leder Lars Erik Hopmark, som leder Fiskebank, forteller at rederiet har fisket NVG-sild, stavsild, makrell, nordsjøsild, kolmule, havbrisling og sei. Lodde, øyepål og tobis ble ikke fisket i år, men de øvrige artene har gitt et godt grunnlag.

– Vårt driftsgrunnlag er i hovedsak disse artene, og vi har fisket dem relativt effektivt og rasjonelt. Vi er tilfreds med året samlet sett, sier Hopmark.

Prisnivået ga løft

Han peker på at prisnivået har vært avgjørende. Spesielt makrellen har gitt gode inntekter.

– Makrell har hatt en positiv prisutvikling, som igjen henger sammen med en antatt kvotereduksjon, sier Hopmark.

Han viser også til at den svake kronekursen har slått positivt ut på fangstinntektene, og at en relativt lav oljepris har gitt lavere kostnader.

– Dette har slått positivt ut, legger han til.

Kvoterådet kuttes kraftig

Når han ser framover, er situasjonen langt mer krevende. Det internasjonale havforskningsrådet ICES har satt ned kvoterådet for makrell for 2026 til 174 357 tonn. I år var rådet 576 958 tonn. Det betyr en reduksjon på 402 601 tonn – nærmere 70 prosent.

– Det stemmer at kvoterådet er 70 prosent ned i 2026 i forhold til i år. Dette har imidlertid også sammenheng med en metoderevisjon i ICES, som kan se ut til å resultere i en ytterligere reduksjon, sier Hopmark.

Han peker på hvor vanskelig makrellen er å ha kontroll over.

– Når norske fiskere får lite den ene dagen, og 10 000 tonn neste dag, så viser det at makrellen er en lunefull art å forske på. Det er utfordrende også for havforskerne å få oversikt over bestanden, men en viss reduksjon er ikke overraskende, sier Hopmark.

Økt kvote på sild gir muligheter

Til tross for kuttet i makrellkvoten mener Hopmark at det er rom for optimisme. Han trekker fram at kvoten på NVG-sild øker med 33 prosent i 2026.

– Vi tror vi med vårt kvotegrunnlag har mulighet til å kompensere makrellnedgangen med andre arter. Det er jo samtidig 33 prosent økning i NVG-sildkvoten til neste år, og videre positive utsikter for silda i årene som kommer, sier han.

Hopmark understreker at det også er mye sild lokalt på Nordmøre.

– Til og med lokalt er det mye sild nå, men dette er gjerne høstgytere av lokale bestander i forhold til den vårgytende silda som det er mest av, sier han.

Skeptisk til særnorske avgifter

Et annet forhold som bekymrer rederen, er avgiftspolitikken. Hopmark viser til den særnorske CO₂-avgiften, som han mener rammer norske fiskere hardere enn konkurrentene.

– Noe av det mest spennende er om regjeringen vil gjøre noe med den særnorske CO₂-avgiften. Dette er avgifter våre konkurrenter i andre land i Nordatlanteren ikke har, og det reduserer norsk konkurransekraft, sier han.

Hopmark minner om at norsk villfanget sjømat allerede har det laveste klimaavtrykket av alle former for matproduksjon.

– At vi skal avgiftsbelegges i en tid der det ikke finnes alternative energibærere, er for meg uforståelig. Dette er penger vi heller ville lagt igjen i lokalsamfunnene våre, sier han.

Smøla følger utviklingen tett

For Smøla er fiskerinæringen mer enn bare fangst og fartøy. Den legger grunnlaget for arbeidsplasser og aktivitet som preger hele øysamfunnet.