Nye gigantmøller ønskes velkommen
Smøla-ordføreren ser flere fordeler enn ulemper – men historien om vindparken er full av strid. De nye, planlagte møllene blir atskillig færre – men nesten dobbelt så store.
Publisert
Sist oppdatert
Vindmølleparken på Smøla, som nå er henholdsvis 23 og 20 år gammel, er moden for utskifting.
På øya er det få åpne motstemmer mot planene om nye turbiner – som kan bli nesten dobbelt så høye som dagens.
Annonse
– Selger Smøla
Svein Roksvåg (50), Senterpartiets ordfører på Smøla, var bosatt i Ålesund da forrige store debattrunde fant sted.
– Da var jeg selger, og fulgte debatten. Nå selger jeg Smøla, sier Roksvåg halvt spøkefullt til NP.no.
– Det var mye diskusjoner for rundt 25 år siden om vi skulle bygge vindpark. Det var de som var imot og de som var for, og de som var imot hadde mye fokus på fuglelivet og inngrepet i naturen, forteller han.
Tirsdag 26. august inviterer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til folkemøte på Smøla for å fortelle om de nye planene. Dagen før var ordføreren på befaring på dagens vindmøllepark sammen med NVE-ansatte.
– Det viktige med møtet er å få ut rett opplysninger. I betente saker vil det ofte være mange som kommer med opplysninger som ikke er like verifisert. Det dreier seg om re-powering av vindparken. Men ingenting er bestemt, sier ordføreren.
Økonomi og nye muligheter
Ordføreren legger ikke skjul på at økonomien er en viktig faktor:
– Inntektene til kommunen gir romsligere økonomi. Vannkraft er uaktuelt her med høyeste topp på 67 meter, sier Roksvåg.
– Det er flåsete å si at det ikke motstand mot vindkraft. Det er klart det er her, som alle andre plasser, men ikke hos den gjengse smølaværingen. I de fleste vindkraftkommunene er det lite motstand. Det er et inngrep i naturen, og så kan man også se på fordelene som er ved å ha det, sier han videre.
I dag får kommunen årlig cirka 15 millioner kroner i direkte inntekter, og ytterligere 10 millioner fra Natur- og friluftsfondet til tiltak. Ett av de siste prosjektene var åpningen av Råkavatnet.
Formannskapet på Smøla er tverrpolitisk enige – de vil ha en oppgradert vindmøllepark. Men hvor høye møllene blir, er ikke endelig bestemt. Dagens høyeste er 116 meter, de nye kan bli opptil 200 meter.
– De nåværende turbinene er utslitte. Dersom vi bygger nytt, blir det færre enn i dag. Nå står det 68, i planene er det snakk om rundt 30, plassert i samme område, sier Roksvåg.
Fuglelivet og forskningen
Spørsmålet om fuglekollisjoner har vært en gjenganger i debatten.
– Det er ikke en vindpark som har så mye dokumentasjon på fugl, hevder ordføreren, og peker på tiltak som maling av tårn og rotorblader svarte, som tidlig reduserte fuglekollisjoner med 80 prosent.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) står for målingene. Smøla vindpark har også vært et sentralt forskningsområde for å forstå effektene av vindkraft på fuglebestander.
«Grunnlaget for en offensiv næringskommune»
Tidligere ordfører Iver Gunnar Nordseth (Ap), som styrte Smøla i 20 år fra 1991 til 2011, peker på betydningen vindparken har hatt:
– Vindkraftanlegget ble grunnlaget for det som er den offensive næringskommunen Smøla, sier Nordseth til NP.no.
– Det handler vel så mye om optimismen som ble skapt. Vi fikk inn 5,5 millioner i eiendomsskatt, og en engangssum på 10 millioner. Vi brukte pengene til å satse på næring, forteller Nordseth.
Kritikk fra naturvernere
Allerede i 2008 kalte Birdlife Norge (tidligere Norsk Ornitologisk Forening) Smøla vindpark et «blodig referanseområde». Organisasjonen var sterkt kritisk til plasseringen midt i en av verdens tetteste havørnbestander.
I en uttalelse fra den gang ble det pekt på at mange havørner hadde blitt drept av turbinene, og at selve vindparken forstyrret hekkingen i området. Kritikerne mente at føre-var-prinsippet ikke var blitt fulgt, og at erfaringene burde gjøre myndighetene mer restriktive med nye plasseringer.
Ifølge NINAs årsrapport fra 2021 er det dokumentert både dødelighet og redusert ungeproduksjon i havørnbestanden på Smøla. Samtidig har forskningen fra vindparken gitt viktig kunnskap som kan brukes til å redusere fremtidige konflikter mellom vindkraft og fugleliv.
Veien videre
Dagens konsesjon løper til 2035. Dersom Statkraft ikke får fornyet konsesjonen, må møllene rives og området tilbakeføres naturen
