Nå kommer gigantene – Smøla kaller inn til folkemøte

Forslaget er en kombinert melding etter energiloven og planprogram etter plan- og bygningsloven for «Nye Smøla vindkraftverk». Dokumentet er utarbeidet av Norconsult i samarbeid med Statkraft Energi AS, med Smøla kommune som aktiv medspiller. Planinitiativet ble sendt 4. mars 2025, oppstartsmøte med kommunen ble holdt 24. mars 2025, og første innsending av meldingen/planprogrammet til kommunen og NVE er datert 6. mai 2025. Kommunen har overlatt til tiltakshaver å utarbeide områdereguleringen, som skal høres parallelt med NVEs melding. Saksnummeret i kommunens arkiv er 25/00218. – «Statkraft Energi AS varsler med dette planoppstart for områderegulering […] og oppstart av arbeidet med å søke anleggskonsesjon», heter det i dokumentet.

 Åpent informasjonsmøte

NVE vil sammen med Smøla kommune holde et offentlig møte om saken. På møtet vil Statkraft informere om prosjektet, og NVE og Smøla kommune vil orientere om saksbehandlingen. Møtet finner sted på Smøla Barne- og Ungdomsskole, biblioteket/amfiet. Adresse: Rådhusveien 18, tirsdag 26. aug. 2025 kl. 18. Møtet er åpent for alle.

Rammene: færre turbiner, høyere effekt – og mer strøm

Planområdet er 16,69 km² og kan romme 20–40 turbiner på 4–8 MW hver, I dokumentet er de nye turbinene oppgitt med en navhøyde på opptil 150 meter og en rotordiameter på opptil 170 meter, noe som gir en maksimal totalhøyde på 220 meter. Samlet installert effekt anslås rundt 150 MW – som i dag – men årlig produksjon ventes økt til 450–550 GWh (omtrent strømforbruket til 28 000–34 000 husholdninger). Investeringskostnaden er foreløpig anslått til 2–2,5 mrd. kroner. – «Turbiner vil plasseres slik at produksjonen optimaliseres […] og det vil etterstrebes å gjenbruke eksisterende infrastruktur», skriver Statkraft. Eksisterende verk produserer om lag 355 GWh i året.

Hvorfor nå? Kraftbalanse og levetid

Bakgrunnen er både turbinlevetid og kraftbehov i regionen. Levetiden for dagens turbiner (2002/2005) er 25–30 år. Samtidig peker Statnett og NVE på at kraftoverskuddet nasjonalt kan falle fra om lag 15 TWh til 3 TWh innen 2026, mens årlig forbruk kan øke 70–90 TWh. – «Nye Smøla vindkraftverk vil bli et viktig bidrag for å dekke det nåværende og kommende behovet for ny, fornybar kraftproduksjon i Norge», heter det i sammendraget. 

Eksisterende konsesjon og nullalternativet

Dagens konsesjon ble forlenget 28. april 2017 og løper til 1. september 2035. Etter utløp må anlegget fjernes og området istandsettes – med mindre ny konsesjon blir gitt. Nullalternativet i meldingen er derfor full fjerning etter endt konsesjon. Statkraft vurderer å fase riving og nybygg slik at nedetid i produksjonen blir kortest mulig.

Slik endres planområdet

Planområdet følger i hovedsak dagens grenser, men er justert: en mindre utvidelse langs adkomstveien fra nord for å håndtere transporter av større komponenter, en liten utvidelse i nordøst (inntil 30 meter) for å få sveipt areal innenfor plan, og en reduksjon i sørvest som ikke er i bruk i dag. Utvidelsen i nordøst bringer planområdet nærmere Hopavassdraget naturreservat, men uten planlagte fysiske tiltak i selve tilleggsarealet. Midt-Smøla og Hopavassdraget naturreservat grenser til området; ingen verneområder berøres direkte.

Nettilknytningen: oppgradering på Smøla transformatorstasjon

Meldingen beskriver oppgradering av Smøla transformatorstasjon (nettselskap Mellom AS). Internt kabelnett i parken løftes fra 22 kV til 33 kV, og nytt grensesnitt på 132 kV etableres. Statkraft samlokaliserer sine nye anleggsdeler med Mellom. Eksisterende 132 kV-forbindelse til Nordheim blir uendret. – «Det er tett dialog, inkludert jevnlige møter, med nettselskapet Mellom», står det. 

Transport, kai og veier

Gamle og nye turbiner skal skipes via Vikan industriområde. Transport går langs Fv. 669 og Fv. 6200 til vindkraftverkets adkomstvei. Det kan bli behov for midlertidige tiltak i rundkjøringer, veikryss og svinger. Internt vil mye av eksisterende veinett gjenbrukes, men enkelte punkt må utvides/oppgraderes for større komponenter. En detaljert transportstudie skal inn i detaljplanen som må godkjennes før anlegg. 

Lovgrunnlag og nytt regime for vindkraft på land

Etter lovendringene fra 1. juli 2023 krever vindkraft på land som hovedregel områderegulering og anleggskonsesjon. Dette prosjektet har derfor både melding og planprogram med felles konsekvensutredning. NVE er ansvarlig myndighet etter energiloven, Smøla kommune etter plan- og bygningsloven. Det skal også utarbeides KVU for nettilknytningen. 

Medvirkning: folkemøter, samrådsgruppe og næringsliv

På ordførerens initiativ ble det holdt folkemøte i november 2024. Det kommer et nytt åpent folkemøte i forbindelse med høringen, arrangert av NVE og Smøla kommune. NVE krever også en samrådsgruppe for å hente inn lokal kunnskap om visualisering, friluftsliv, landskap og naturverdier. Statkraft har etablert prosjektnettside og planlegger informasjonsbrosjyrer. I tillegg legges det opp til dialog med lokalt og regionalt næringsliv for å sette leverandører i stand til å delta i anbud under både avvikling og utbygging. – «Store oppdrag legges ut på anbud, og Statkraft har ikke anledning til å tildele oppdrag direkte», presiseres det. 

Kommunens rolle og politiske føringer

Smøla kommunes samfunnsdel 2024–2036 slår fast at kommunen vil fortsette å være vertskommune for produksjon og bruk av alternativ energi, «med mål om å videreutvikle Smøla som vindkraftkommune og arbeide for økt kraftproduksjon og kraftkapasitet på Smøla». Arealdelen 2020–2032 viser dagens vindtomter med hensynssone H910_25 («reguleringsplan skal fortsatt gjelde») og en sikringssone H110 for drikkevann vest i planområdet; langs adkomstvegen berøres hensynssone H730 bevaring kulturmiljø. 

Næringsvirkninger: erfaringstall fra Smøla

Erfaringene fra Smøla viser regionale og lokale ringvirkninger: I byggingen av Smøla I var verdiskapingsandelen 13 % regionalt og 2 % lokalt, mens i drift/vedlikehold for Smøla II var andelen 75 % regionalt, hvorav 74 % lokalt. Kommunens egen oppsummering i planprogrammet beskriver flere varige arbeidsplasser, lokale leverandørbedrifter og inntekter via grunneiererstatninger, produksjonsavgift og eiendomsskatt. Dokumentet legger til grunn at fornyelsen «sannsynligvis vil øke den positive innvirkningen» – mens et bortfall av parken etter 2035 vil redusere inntektsgrunnlaget og aktiviteten lokalt. 

Natur, flom og sikkerhet

Meldingen peker på aktsomhetssoner for flom rundt elvene i planområdet. Internveier og turbinpunkter skal i størst mulig grad legges utenfor buffersoner, og dagens turbinpunkter ligger utenfor. Hele Smøla ligger under marin grense, og spørsmål om marin leire/kvikkleire håndteres etter NGUs kartgrunnlag og videre undersøkelser. Prosjektet berører ikke direkte verneområder, men grenser til Midt-Smøla og Hopavassdraget. Naturmangfoldloven §§ 8–12 skal legges til grunn, og det er per i dag ikke registrert prioriterte arter eller berørte utvalgte naturtyper i planområdet.

Hva betyr «fornyelse» i praksis?

Statkraft beskriver fornyelse som full fjerning av gamle turbiner og oppføring av ny teknologi med høyere effektivitet og lengre levetid – i et område med eksisterende infrastruktur for å begrense nye inngrep. Parken kan i perioder rives og bygges parallelt for å redusere produksjonsnedetid. – «Målet med en fornyelse er å gjenbruke områder med god vindressurs og eksisterende infrastruktur og samtidig øke energiproduksjonen», skriver tiltakshaver.

Veien videre

Etter høringen av planprogram/melding skal NVE og Smøla kommune fastsette utredningsprogrammet. Tiltakshaver må sende konsekvensutredning og konsesjonssøknad til NVE innen to år fra NVEs fastsettelse. Utredningene skal dekke både anleggs-, drifts- og etterbruksfasen, inkludert støy, skyggekast, kulturminner, samfunnssikkerhet, naturmangfold, fugl, landbruk, friluftsliv, forurensing/avfall og samlet belastning. Områdereguleringenbehandles parallelt i kommunen