Helseplattformen: Bedre oversikt, men problemet er fastlegene 

I styremøtet 25. juni ba styret i Helseplattformen om ferske erfaringer ute fra tjenestene. 4. august ble det derfor sendt brev til kommunedirektører og helseforetak med tre spørsmål: hvilke faglige, organisatoriske og operative effekter som merkes, hvilket potensial man ser framover, og hvilke konkrete gevinster som kan dokumenteres. Svarfristen var 15. august.

Til tross for kort tid og sommerferie kom det inn svar fra 21 kommuner og ett helseforetak. Materialet ble lagt frem i styresaken 27. august, der administrasjonen pekte på behovet for å balansere en offentlig debatt som ofte preges av enkelthistorier og manglende dokumentasjon.

Dagen etter gikk et nytt brev ut, med oppfordring til flere om å svare innen 17. september. Her ble det varslet at Helseplattformen vil oppsummere erfaringene i en samlet rapport. Også kommunene på Nordmøre – Kristiansund, Sunndal, Smøla og Tingvoll – står på adresselistene.

Struktur, oversikt og mindre dobbeltarbeid

Indre Fosen melder at de ansatte har bedre tilgang til oppdatert pasientjournal og kan dokumentere i sanntid, særlig gjennom bruk av rover. Dette gir bedre planlegging for ledere og gjør at de slipper å bruke tid på oppfølging av tapte avtaler. Kommunen opplever dessuten færre dobbeltbookinger, mindre telefonbruk og mer digital samhandling. Et viktig mål fremover er å involvere innbyggerne mer aktivt gjennom HelsaMi.

Levanger viser til brukerundersøkelser fra 2024 og 2025 som bekrefter mer standardisert dokumentasjon og bedre pasientsikkerhet. Kommunikasjon som tidligere gikk gjennom usikre kanaler, skjer nå via sikker chat. Samtidig beskrives systemet som komplekst, og legemiddelsamstemming krever betydelig tid. Kommunen legger til at de statlige kravene til KPR-rapportering blir ivaretatt sentralt fra august 2025.

Melhus peker på at arbeidslister og hurtigtavler gir bedre oversikt i hverdagen. Kommunen fremhever tryggere kommunikasjon med sykehus og tidsbesparelse når refusjoner og egenandeler håndteres automatisk via Helfo. De understreker likevel behovet for mer enhetlig bruk av systemet, bedre samhandling mellom faggrupper og enkelte tekniske forbedringer, blant annet synkronisering med Outlook.

Midtre Gauldal opplever mindre papirbruk og enklere overføringer mellom avdelinger. Samtidig opplever sykepleierne økt tidspress knyttet til dokumentasjon. Kommunen etterlyser klarere føringer for hvordan og hvor informasjon skal føres, og peker på at gevinstene først kan bli store når fastlegene blir en del av løsningen. Det er også behov for mer opplæring for å kunne bruke rapporter og måltall som styringsverktøy.

Rauma trekker frem enklere samhandling med sykehusene og bedre oversikt over pasientforløp gjennom felles journal, der prøvesvar, epikriser og timer er samlet. Chatfunksjonen brukes aktivt, og integrerte kartleggingsverktøy for blant annet ernæring og fall forebygger feil. Rover i hjemmetjenesten gjør at legemidler registreres i sanntid, noe kommunen opplever som en ekstra sikkerhet.

Ålesund melder at pleie- og tjenesteplaner gir mer standardisert drift og bedre fordeling av arbeidsoppgaver. Hurtigtavlene gir kontinuerlig oversikt over belegg på sykehjem, og fakturering og vedtaksskriving skjer raskere og mer korrekt. Kommunen fremhever at videre gevinster forutsetter mer opplæring, og understreker samtidig at fastlegene må kobles på for å få et helhetlig system.

Erfaringene på Nordmøre

Kristiansund melder at informasjonsflyten er blitt bedre, både fra helseforetaket og internt mellom helsestasjon og øvrige tjenester. Oppgaver som drift, tilgangsstyring og innsyn er flyttet ut av kommunen. Kommunen ser et potensial i kunstig intelligens basert på strukturerte data og i tettere samhandling med Helse Møre og Romsdal. De mener også at en innsynsmodul til legevakt, slik ambulansen har, kan gi legene bedre forståelse av gevinstene.

Sunndal fremhever at saksbehandlingen er mer strukturert, fra søknad om tjenester til vedtak og gjennomføring. De opplever bedre samhandling med spesialisthelsetjenesten, og flere innbyggere bruker HelsaMi til timebestilling og søknader om helse- og omsorgstjenester. Dette gir høyere oppmøte på timer. "Rover" brukes i legemiddelhåndteringen og gir sanntidsregistrering. Samtidig peker kommunen på at feilretting i arbeidslister er tungvint, at opplæringsbehovene varierer og at enkelte tjenester fortsatt har utfordringer i kontakten med fastleger.

Legemidler og pasientsikkerhet

Flere kommuner melder om gevinster i legemiddelhåndteringen. "Rover" gir bedre kontroll ved utdeling, og dokumentasjonen skjer i sanntid. Samtidig er det bred enighet om at mangelen på en felles legemiddelliste og fraværet av fastlegene gjør prosessen tungvint og tidkrevende. Legemiddelsamstemming trekkes spesielt frem som en arbeidskrevende oppgave.

Tallmaterialet i styresaken viser at andelen pasienter som får medisiner til rett tid har økt etter innføringen av Helseplattformen, men også at det fortsatt gjenstår betydelige utfordringer.

Pasientinvolvering

En rekke kommuner trekker frem HelsaMi som et verktøy som gir bedre dialog og mer aktiv pasientinvolvering. Der bruken er godt etablert, meldes det om høyere oppmøte på timer og færre telefonhenvendelser. Levanger fremhever at sikker chat nå brukes i stor skala, og at den har erstattet tidligere utrygge kanaler.

Drift og samarbeid

Kommunene melder om færre skyggesystemer og mer sentralisert drift, inkludert backup og tilgangsstyring. Melhus fremhever tidsgevinster gjennom automatisering av refusjoner. Levanger og Verdal peker på at de statlige kravene til rapportering håndteres sentralt, og at felles dashboard gir bedre oversikt og sammenligningsgrunnlag.

Fastlegene står utenfor

En gjennomgående tilbakemelding er at gevinstene blir begrenset så lenge fastlegene står utenfor. Flere kommuner viser til utfordringer med parallelle legemiddellister og brudd i informasjonsflyten. Kristiansund peker på at en innsynsmodul for legevakten kan være et lavterskel grep for å vise legene hva de kan få ut av systemet.

Styret i Helseplattformen behandlet saken 27. august. Administrasjonen fikk i oppdrag å følge opp innspillene, og nye svar skal samles inn innen 17. september. Når alle tilbakemeldinger foreligger, vil de bli oppsummert i en samlet rapport som skal brukes både internt og eksternt.