Genforskere slår fast: En av våre viktigste matfisker er i endring

Forskere ved Universitetet i Oslo kan nå dokumentere at skreiens genetiske profil har endret seg som følge av menneskelig aktivitet. Resultatene er basert på data som strekker seg helt tilbake til 1907. Da samlet forskere inn øresteiner fra fisk for å måle alder på gytebestanden. I dag har disse prøvene vist seg å inneholde verdifullt DNA.

Stipendiat Cecilia Helmerson forklarer hvordan materialet ble brukt:

– Øresteiner kan brukes til å fastslå fiskens alder, litt som årringer på trær. Heldigvis ble disse bevart, og vi har klart å hente ut DNA fra slimlaget som ligger rundt dem. Det har vært et krevende arbeid, men nå har vi et datasett vi kan stå inne for.

Endringen i genene

Arbeidet er ledet av professor Sissel Jentoft ved Institutt for biovitenskap. Hun understreker at skreien fremdeles er skrei, men at genetiske forskjeller mellom skrei og kysttorsk er i ferd med å viskes ut.

– Skreien er fortsatt skreiete, men dataene viser at dynamikken mellom kysttorsken og skreien er i endring. Vi ser et betydelig større anslag av kysttorskgener i skreien enn tidligere, sier Jentoft.

Helmerson utdyper:

– Statistikken er klar. Andelen skreigener går ned, og det er koblet mot intensivt fiskeri og økt havtemperatur.

Skrei og kysttorsk blandes

Tradisjonelt har skrei og kysttorsk levd side om side utenfor Lofoten, men med tydelige forskjeller. Skreien vandrer tusenvis av kilometer fra Barentshavet til gyteplassene, mens kysttorsken er stasjonær. Disse ulikhetene har tidligere også kommet til uttrykk i genene, blant annet knyttet til vandringsmønster, temperaturtilpasning og saltholdighet.

Nå viser nye data at hybridisering skjer oftere enn før. Jentoft peker på flere mulige årsaker:

– Disse funnene kan skyldes at hybridene har høyere overlevelse, eller at de i mindre grad fanges opp av fisket. Sannsynligvis er det en kombinasjon.

Historiske endringer i alder ved gyting

Forskningen bekrefter også tidligere observasjoner om at skreien gyter i yngre alder enn før. På begynnelsen av 1990-tallet kollapset bestanden. Før denne perioden var skreien som gyttet i Lofoten mellom sju og ti år gammel. Nå er den fem til seks år.

– Endringene i genomet kan knyttes til de samme endringene vi ser i alder ved kjønnsmodning, sier Jentoft.

Tap av genetisk variasjon

En hovedbekymring hos forskerne er at genetisk variasjon forsvinner.

– Vi må bevare den genetiske variasjonen. Hvis vi får tap av genetisk mangfold, blir bestanden mindre robust og dårligere rustet til å tilpasse seg klimaendringer. Det kan fort bli et problem for torsken, sier Jentoft.

Hun understreker at dette ikke bare handler om dagens bestand, men om fiskens evne til å klare seg i framtiden.– Skrei med mye genetisk innslag av kysttorsk kan være dårligere tilpasset livet i Barentshavet. Det å oppdage så store genetiske endringer i verdens største torskebestand er ganske urovekkende.

Hva må gjøres videre?

Forskerne mener at tiltak er nødvendige for å hindre ytterligere genetisk utvasking.

– Vi må vite mer om hvordan og når vi bør fiske, for å ivareta den genetiske variasjonen, sier Jentoft.

Helmerson legger til at systematiske innsamlinger er avgjørende:– Hvis vi ikke hadde hatt disse tidsseriene, hadde vi ikke klart å fange opp signalene. Vi må fortsette å samle prøver og følge utviklingen tett.

Den ekte skreien vil bestå – men i endret form

Spørsmålet er om den klassiske skreien kan forsvinne. Jentoft mener ikke det, men advarer mot at endringene kan bli mer omfattende.

– Den ekte skreien vil sannsynligvis ikke forsvinne, men endringene er reelle. De kan eskalere hvis vi ikke setter inn tiltak i tide. Dette er noe vi bør ta inn over oss, hvis vi vil bevare skreien som en viktig bestand for Norge og fiskerinæringen.

Kilde: Pressemelding fra Universitetet i Oslo – Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, 15. august 2025 kl. 12:07:56 CEST.

Forskningsresultatene omtalt i pressemeldingen er publisert i tidsskriftet Science Advances i august 2025: Cecilia Helmerson, Sissel Jentoft m.fl.: «A century of anthropogenic perturbations impact genomic signatures of the iconic migratory Atlantic cod». Science Advances, 15. august 2025, DOI: 10.1126/sciadv.adp3342.