
Ett år med graving endelig over: – Det gikk greit, vi ble vant til det
I «Grautbyen» har det vært et kaos uten sidestykke i halvannet år. Først med byggestart av Folkeparken skole og siden i fjor med utarbeidelse av ny kjørevei. – Det har vært mye støy, sier en av beboerne.

Hva er Grautbyen?

Først noen ord om «Grautbyen». Villaområdet ligger på Gomalandet i Kristiansund og ble anlagt mot slutten av 60-tallet.
Her bodde de rike og velstående – og husene var så kostbare, mente den jevne kristiansunder – at familiene der bare hadde råd til å spise «graut».
Nå bygges en ny barneskole på området der spesialskolen Røsslyngveien skole lå.
Røsslyngveien skole sto ferdigstilt i 1974 som spesialskole med tilhørende internat. Nå er det Dalabrekka skole og Gomalandet skole som er blitt til Folkeparken skole. Etter tre skoleår samlet på Dalabrekke, får elevene gå på nybygd skole fra skoleåret 2025.

Enorme mengder sand
NP.no tok turen til Grautbyen noen få dager før sluttføringen av den oppgraderte veien, nemlig asfalteringen, startet.
En travel småbarnsmor følgende sa til oss:
– Det har vært veldig «drygt». Det har blitt mye sand på hus og biler og mye bråk, men jeg har vent meg til det!
Hun skryter av entreprenørens arbeidere.
– De er så hjelpsomme, sa hun før hun hastet inn i huset, som ligger nært selve riksveien, og allerede er ekstra støybelastet.


– Alle tiders
Det samme gjør Brit Helen Orbog og ektemannen Trond Meland, som har bodd i Kløverstien 1 i snart 25 år.
– Arbeiderne bruker mye tid på å flytte seg for at vi skal komme oss frem. De er alle tiders. De har en jobb å gjøre.
– Hvordan har det vært å leve i dette veikaoset, samtidig som skolen også er under bygging?
– Jeg har mistet avtaler på grunn av at jeg har måtte stå og vente. Det kan være legetimer, besøk hos frisøren. Vi må jo komme oss av boligområdet. Det har vært opp mot en time venting på det verste, forteller Brit Helen.
– Hva mener folk flest her i villaområdet da?
– Folk har forskjellig oppfatninger. Jeg ser det er noe som må gjøres, så man får gjøre det beste ut av det.


Brit og Trond har for lenge siden gitt opp å vakse sandstøvet som er «overalt».
– Det har vært mye støy. Da er det bare å skru opp radio og TV-lyden og forsøke glemme det. Fuglesangen har vi ikke hørt siden de startet. Arbedet har foregått fra grytidlig om morgenen, til sent på kveld. Det antydes fra sen nattestid til halvåtte-åtte-tiden enkelte dager og kvelder.
– Jeg forstår at de må gjøre seg ferdig, sier Brit Helen.

Reinholdt Unhjem (100) traff vi også på vår gatelangsrunde i Gomalandets erværdige boligområde.

– For min del har ikke dette vært noe problem, men det finnes de som er mer kritiske. De fleste skjønner at det må gjøres. Det har vært mye støy og bråk, men det har gått veldig fint, det er godt planlagt og gjennomført, sier hundreåringen som fortsatt bor hjemme og klarer seg bra på egenhånd.

Men å få entreprenøren i tale har vist seg umulig, noe som har forundret oss. Alle arbeiderne hadde munnkurv og nektet høflig å snakke med oss.
Daglig leder Tommy Mekvik hos Mekvik Maskin AS henviste like høflig til kommunen og prosjektets pressekontakt. Det ble indikert at dette skyldes klausuler i kontrakten.
Vi jobber dermed med å få møtt Tommy og pressekontakten ved en snarlig, senere anledning, om dette lar seg gjøre.