Bo og habilitering sprenger budsjettet

I Månedsrapport drift for juni skriver Ingebrigtsen at driften så langt i 2025 viser et vesentlig merforbruk. Han varsler at interne prognoser per august tilsier at kommunen må bruke «omtrent 40 millioner kroner fra disposisjonsfondet» dersom tiltakene ikke får effekt i andre halvår. – «For å sikre bedre kontroll og styring må toppledergruppen umiddelbart gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre budsjettbalanse og styrket økonomistyring,» sier Ingebrigtsen. Han peker på gjennomgang av inntekter, gjennomføring av strategisk kompetanseutviklingsplan og akutte økonomiske tiltak som hovedgrep. 

Kommunedirektøren varsler også organisatoriske endringer: Kommunen vurderer en modell med fire sektorer og en deling av Bo og habilitering i to enheter for å redusere lederspenn og sikre bedre styring. – «Både omstrukturering og gjennomføringen av strategisk kompetanseutviklingsplan vil pågå så lenge vi ikke har oppnådd ønskede resultater,» sier han. Delingen av Bo og habilitering er planlagt fra 1. september, med ny enhetsleder på plass.

Slik slår merforbruket ut i tjenestene

Kommunens oversikt per juni viser at flere rammeområder rapporterer merforbruk, samtidig som enkelte enheter fortsatt styrer mot balanse. I sum ligger «kommunen internt» an til et anslått merforbruk på 57,6 millioner kroner. Det største enkeltavviket er i Bo og habilitering, som rapporterer foreløpig årsprognose på 30 millioner kroner i merforbruk. Sykehjem og Storhaugen helsehus melder om økte kostnader til overtid og innleie som følge av vakanser og høyt sykefravær, mens Psykisk helse og rus anslår 2,4 millioner kroner i merforbruk etter budsjettøkning i juni. I kulturfeltet har merforventningen økt til 2,5 millioner kroner som følge av sviktende inntekter, og Nordmøre interkommunale brann- og redningstjeneste ligger an til 1,5 millioner kroner i merforbruk. Barneverntjenesten i Kristiansund, Averøy og Gjemnes anslår 9,6 millioner kroner i merforbruk etter flere ressurskrevende saker.

I Bo og habilitering forklares merforbruket blant annet med ekstra innleie på natt, omlegging knyttet til avlastning og barneboliger, samt midlertidige løsninger under renovering av boliger på Dale. Enheten skisserer egne tiltak – fra bemanningsplaner og turnusendringer til prosjekt for avlastningstjenesten – og viser til samarbeidsprosjekt med Molde kommune og Helseinnovasjonssenteret. – «Ny organisering av Bo og habilitering. Enheten deles i to fra 01.09.25,» heter det i rapporten.

Eiendomsdrift melder utfordringer med å holde balanse, der hærverk, tomgangsleie, forsikringsskader og prisvekst trekker i feil retning. Enheten varsler potensielt merforbruk på 1 million kroner, og peker blant annet på merkostnader til forsikring. 

Hovedverneombudet: Samarbeid tidlig og reelt

I Hovedverneombudets kommentar understrekes betydningen av tidlig involvering av ansatte, vernetjeneste og tillitsvalgte i endringsarbeidet. – «Et godt samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og vernetjeneste, der alle involveres tidlig og reelt er avgjørende,» skriver hovedverneombudet, og peker på behovet for å justere kursen underveis samtidig som planverket ligger fast. 

Rentekuttet som endret bildet: Lavere renteutgifter enn fryktet

I Kvartalsrapport finans- og gjeldsforvaltning Q2 beskrives et stabilt rentebilde gjennom andre kvartal – før Norges Bank 18. juni satte styringsrenten ned fra 4,50 til 4,25 prosent, noe som ga et markant fall i de kortsiktige markedsrentene. Kommunen bruker NIBOR 3 måneder som referanse både for innskudd og innlån, og rentekuttet slår derfor raskt ut i innskuddsrenter – mens lånerenter justeres når hver rentebindingsperiode utløper.

I vårens finansrapport ble budsjettet for renteutgifter i 2025 oppjustert fra 193,9 til 202,9 millioner kroner fordi det ikke kom rentekutt i mars. Etter kuttet i juni er anslaget redusert igjen – til 197,9 millioner kroner – mens budsjettet for innskuddsrenter er økt til 32,0 millioner kroner. Ved utgangen av andre kvartal er det allerede opptjent 20,4 millioner kroner i innskuddsrenter, men prognosen holdes likevel uendret fordi likviditeten ventes å falle utover høsten og rentenivået kan komme videre ned. 

Kommunens låneportefølje er justert gjennom halvåret: 658,6 millioner kroner i lån til investeringer og utlån ble tatt opp i januar, i tråd med budsjett. I februar kom 60,0 millioner kroner i Husbanken til startlån. Et obligasjonslån på 340 millioner ble i mars konvertert til sertifikatlån med 3 måneders rentebinding, mens et sertifikatlån på 340 millioneri juni ble konvertert til et langsiktig lån med 3 års rentebinding. 

Ved halvårsskiftet utgjør lån med kort rentebinding en høy andel av porteføljen, i tråd med at slike lån normalt er rimeligere enn langsiktige fastrentelån. Oversikten per 30. juni viser at kommunens langsiktige gjeld ekskludert pensjon er 4,734 milliarder kroner, der NIBOR-baserte lån og sertifikatlån utgjør 45,7 prosent, fast rente 45,3 prosent og flytende p.t.-lån 9,0 prosent. Effektiv rentesats for løpende lån siden 31.12.2024 er beregnet til 4,31 prosent per 30. juni. En endring i det generelle rentenivået på 1 prosentpoeng vil isolert sett slå ut i om lag 47,3 millioner kroner i årlige renteutgifter, målt mot lånevolumet per 30. juni. 

Likviditet og plasseringer: Hovedtyngden i SpareBank 1 Nordmøre

Kommunen bekrefter at forvaltningen er innenfor finansreglementets rammer. Likvide midler er kun plassert som bankinnskudd, og avkastningen på innskudd følger NIBOR 3 måneder med margin. Ved utgangen av andre kvartal er samlede innskuddsmidler og fondsplasseringer registrert til 787,1 millioner kroner, hvorav 688,8 millioner på ulike driftskonti hos SpareBank 1 Nordmøre, 56,7 millioner i andre banker, 39,6 millioner på skattetrekkskonto og 2,0 millioner i bundne midler. Største tidsinnskudd er 56,7 millioner kroner. Det er ingen avvik fra risikorammene.

Strategien om å ta opp lån tidlig i året og plassere midlene til forrentning frem til de skal brukes, videreføres fordi innskuddsrentene fortsatt har ligget over kortsiktige lånerenter. Budsjetterte avdrag i drift er 165,0 millioner kroner i 2025, opp fra 152,0 millioner i 2024. 

Rammebetingelser og budsjett: Tredje regulering på vei

På inntektssiden ligger rammetilskudd og skatteinngang høyere per juni enn på samme tid i fjor, mens budsjettet er regulert etter bystyrevedtak 13. mars og 12. juni. Revidert nasjonalbudsjett 2025 ble vedtatt 20. juni, og kommunen varsler at budsjettet må reguleres en tredje gang i tråd med Stortingets vedtak. Per juni viser regnskapet et positivt netto driftsresultat, men kommunedirektøren peker samtidig på risiko for manglende budsjettdisiplin og behov for omstilling for å nå balanse ved årsslutt. 

Hva betyr dette for innbyggerne?

Presset i Bo og habilitering, sykehjem, Storhaugen helsehus og barnevern er konkret: bemanningsutfordringer, sykefravær, uforutsette hendelser og flere kostnadskrevende enkeltsaker driver utgiftene opp. Kommunedirektøren forventer at «nødvendige tiltak» iverksettes for å nå balanse, og varsler samtidig at finansvirkningen av rentekuttet allerede demper renteutgiftene noe gjennom andre halvår. – «Hvis budsjettdisiplin ikke oppnås […] vil dette legge press på kommunens økonomiske omstillingsbehov ytterligere. Kommunen har et svært begrenset økonomisk handlingsrom,» heter det i månedsrapporten.