Disse gutta skal styre byens største trafikk-kaos:

Gutta som skal rydde opp i veikaoset: Prosjektleder Halgeir Brudeseth (t.v.) og byggeleder Frank Halvor Melby fra Statens vegvesen står klare for å ta fatt på milliardprosjektet Bypakke Kristiansund. Bak dem ser vi den blå gangbrua som snart demonteres og fjernes for godt.

 – Blir utfordrende

Snart forsvinner gangbrua, fortau graves opp, og tusenvis av biler må dirigeres om. Møt radarparet fra Vegvesenet som har ansvaret for at Kristiansund ikke stopper helt opp når de tunge gravemaskinene rykker inn. Hvordan i alle dager vil dette gå?

Publisert

Bompengene er satt på vent, men gravemaskinene er på vei. Trodde du utsettelsen av innkrevingen betydde at Bypakken står stille?

Tro om igjen. Snart forsvinner fortauet for å redde skoleveien, et hus skal jevnes med jorda – og den nye undergangen krever dypdykk til grunnfjellet. Vi møtte sjefene for bypakken midt i «stridens kjerne» på Gomalandet – hvor første spadestikk snart tas – og de forbereder nå befolkningen på store omveltninger.

Bypakke Kristiansund har allerede skapt stort engasjement – naturlig nok – ikke minst på grunn av bompengene som opprinnelig skulle starte 4. mai, men som nå er skjøvet til 1. juni. 

Med en estimert makskostnad som kan nærme seg 40.000 kroner i året for en familie med to fossilbiler, er det mange som kjenner prosjektet på lommeboka.

Men hva får vi egentlig for de 2,23 milliardene? Det er nemlig den (foreløpige) estimerte prisen for hele saligheta.

Og kanskje enda viktigere for hverdagen din: Hva skjer når selve gravingen og sprengningen starter for fullt midt i hjertet av byen?

Nordmørsposten møtte prosjektleder Halgeir Brudeseth og byggeleder Frank Halvor Melby i Statens vegvesen for en prat om det som venter oss. Selvsagt ute der det skal skje. Slike samtaler tas best i frisk luft, eh … der eksosen og de utslippsfrie el-bilene suser avgårde. Trafikkstøy? You bet, we got it!

Brudeseth er prosjektleder for Utbygging Utbyggingsområde midt, Prosjekt Nordmøre. Melby er mannen som har hovedansvaret for fase 2. Mer om dette senere. 

De styrer prosjektene som skal endre trafikkbildet i by ved hav for alltid.

Fase 1: Trollsvingen og Gomabakken – alt for skoleveien

Det første store delprosjektet som rulles i gang er «Trollsvingen/Røsslyngveien og kollektivfelt Goma-Atlanten». 

Dette har en kostnadsramme på 168 millioner kroner. Ifølge prosjektets egne nettsider planlegges det nå utlyst anbudskonkurranse våren 2026, med en forventet anleggsstart rundt månedsskiftet august/september. Ferdigstillelse er lagt til høsten 2027.

Rundkjøringen og undergangen prioriteres nemlig først på grunn av et sterkt lokalt ønske om tryggere tilkomst til den nye Folkeparken skole.

Utfordringer i vente

– Fra befolkningens perspektiv, hva kommer til å skje først? Når starter dere, hvordan vil befolkningen merke det, og hvordan skal trafikken gå når dere er i gang med anleggsmaskiner?

– Det er klart det er utfordringer når trafikken er så stor. Det er nok 20 000 biler i døgnet, i tillegg til gående, syklende og en barneskole ikke så langt unna. Det er krevende å bygge ny vei, men det er en såkalt faseplanlegging som må til, sier Brudeseth til NP.no.

– Først flytter biltrafikken mot sør. Vi må stenge fortauet på sørsiden. De som i dag bruker dette fortauet må gå omveien rundt Tollsvingen inntil videre. For oss som er lokalkjente er det en vei som går rundt stolpen, ikke så langt unna.

– Så da skal bilene kjøre på fortauet? Blir det lagt en midlertidig vei?

– Midlertidig vei inn på fortauet for det ene kjørefeltet. Så stenger vi det andre kjørefeltet og river fortauet på andre siden, for det blir kollektivfelt nesten helt ned til busslomma før rundkjøringen.

– Før dere holder på der, kan ingen gå der heller?

– Da kan man ikke gå langs veien, det blir bare tofelts kjøretrafikk. Alle gående må gå omveien rundt Tollsvingen inntil videre. Men før vi kan rive fortauet på nordsiden må vi bygge en permanent gang- og sykkelvei inn mot Folkeparken for at de gående og syklende skal kunne ferdes trygt.

– Hvor langt bort strekker dette seg? Helt til Gomabakken?

– Omtrent dit, ja. Vi må bygge ny busslomme og kollektivfelt. Over bakketoppen og ned et stykke til påkjøringsfeltet blir det kollektivfelt, forklarer Brudeseth, og legger til en gladnyhet for beboerne i området:

– Gomabakken ellers blir som før, men vi skal forlenge støyskjermen nord for veien helt ned til busslomma. Det blir bedre for alle.

Prosjektleder Halgeir Brudeseth advarer om at myke trafikanter vil merke ombyggingen aller først. For å starte arbeidet må fortauet stenges, og både gående og syklende må belage seg på omkjøring via Trollsvingen.

Streng sikring for skolebarna

Med tunge anleggsmaskiner tett på myke trafikanter, er sikkerheten det som bekymrer mange.

– Hva tror du folk lurer mest på? Er det noen viktige ting vi bør ha med til publikum?

– Jeg tipper folk lurer på hva som skal skje i anleggsfasen og hvordan de skal forholde seg til midlertidige løsninger. Vi kommer til å informere godt når det nærmer seg, spesielt inn mot barneskolen, forsikrer prosjektlederen.

– Det blir forbedringer for alle trafikantgrupper til slutt, krysset ved skolen har vært håpløst. Men i byggetiden er det viktig at vi skiller og varsler godt. Det blir anleggsgjerder og ledning slik at folk ikke går inn i anleggsområdet der de ikke bør gå.

Synger på siste verset: Dette kjente landemerket over riksveien skal demonteres for å gi plass til anleggsmaskiner. Den erstattes senere med en helt ny undergang.

– Huset skal rives nå før ferien

For at planene skal bli virkelighet, må flere eiendommer vike. Huset i Røsslyngveien 1 har vært første prioritet på lista over innløsninger.

– Hva er det første konkrete vi ser i praktisk utførelse? Hva med huset som skal rives, og ryktene om at brua skal fjernes?

– Det blir noe rigging og forberedelser først, men det første som kanskje blir synlig er at vi skal rive et hus inn mot krysningen. Det skal rives nå før ferien, bekrefter Brudeseth.

– De har ikke flyttet ut ennå, men flytter i slutten av juni. Vi har kjøpt huset, og det må rives fordi løsningen skal legges om; rundkjøringen kommer i lysningen og den andre armen begynner i Tollsvingen.

– Når blir broa revet? Kan den brukes et annet sted?

– Brobrua kan vi ikke rive, den skal demonteres og erstattes av en undergang. Det blir veldig trangt i området mens vi bygger undergangen, derfor kan vi ikke ha gangtrafikk der. Før den demonteres må vi ha en erstatning som er god nok. Da må folk bruke undergangene ved Atlanten og nede i Bunnebakken. Det blir en liten omvei, men vi skal skilte og informere godt slik at det blir trygt å velge rett trasé.

– Det blir en utfordrende sprengningsjobb midt i byen, innrømmer byggeleder Frank Halvor Melby. Her står han ved et av «fastmerkene» Vegvesenet har boret ned. Disse brukes som digitale siktepunkter i anleggsnettet slik at maskinene bygger med millimeterpresisjon.

Fase 2: Vikansvingen – Jakt på grunnfjell og digital revolusjon

Det soleklart største prosjektet er del 2: «Vikansvingen - Kontrollplassen». Med en prislapp på vanvittige 1,144 milliarder kroner – som utgjør størstedelen av bompengepakken – skal det etableres ny firefeltsvei.

– Hva med prosjekt to, Vikansvingen? Hvor strekker det seg og når begynner vi?

– Det strekker seg fra kontrollplassen ved Nordsundbrua og sør, helt bort til Futura, sier byggeleder Frank Halvor Melby.

– Vi begynner nok ikke før høsten 2027 I realiteten må man bli ferdig her på Gomalandet først. Vi beregner om lag to og et halvt til tre års byggetid fra oppstart.

– Hva er unikt eller annerledes her sammenlignet med andre prosjekt du har jobbet på?

– Det er trafikkmengden og nærheten til folk, hus og hjem. Jeg har stort sett vært ute i periferien før. Det blir utfordrende med en stor sprengningsjobb midt i byen, men jeg tror det blir fint. Det viktigste er god informasjon slik at folk vet hva og når ting skal skje, svarer Melby.

Anleggsbransjen har også gått gjennom en digital revolusjon.

– Planleggingsprosessen har endret seg mye. Alt er digitalisert og modellbasert planlegging nå. Investorene kan se prosjektet før vi bygger, poengterer Melby.

Jeg spurte tidligere om disse pålene og borehullene, hva er det for noe?

– Borehullene ble boret nylig i byggeplanfasen for å sjekke grunnforholdene nøyere. Svaret er at undergangen skal fundamenteres mot fjell, og vi måtte finne ut hvor tykt fjellet ligger under løsmassene, forklarer radarparet Brudeseth og Melby.

De oransje pålene folk har observert, har også en svært viktig funksjon i den digitale byggingen.

– Pålene kaller vi fastmerke. Man setter et prisme oppå der, retter inn måleinstrumentet og bruker det for utsetting i anleggsnettet i hele byggeperioden for å sikre at alt bygges riktig. Du må ha minimum tre stykker for å vite hvor stasjonen er.

Og mens man borer ned til grunnfjellet og planlegger fremtiden, graves fortiden opp. Gjennom arkeologiske undersøkelser i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet ble det nylig funnet en over 10.000 år gammel kjerneøks i flint fra steinalderen midt i Vikansvingen.

Bypakke Kristiansund går utvilsomt historiske tider i møte. Og mens vi venter på at bomstasjonene skrus på natt til 1. juni, vil nok bybildet og trafikken begynne å endre seg betraktelig lenge før den tid.

Gutta som skal rydde opp i veikaoset: Prosjektleder Halgeir Brudeseth (t.v.) og byggeleder Frank Halvor Melby fra Statens vegvesen står klare for å ta fatt på milliardprosjektet Bypakke Kristiansund. Bak dem ser vi den blå gangbrua som snart demonteres og fjernes for godt.
Powered by Labrador CMS