– En helt unik skole, mener kunnskapsministeren
Elever som trenger én-til-én-oppfølging, foreldre som opptrer som «advokater», og barn som bruker mer tid på skjerm enn i lek. Under besøket i Kristiansund fikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun høre om noen av de største utfordringene i skolen – og hun kom med klare svar.
Publisert
Sist oppdatert
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun besøkte tirsdag 20. august både Folkeparken skole og Campus Kristiansund.
Temaene spente fra elever med store behov til samarbeid mellom skole, barnevern og helsetjenester – før samtalen dreide over på lærerrollen, foreldresamarbeid, digitalisering og nye utdanningsmodeller.
Annonse
Elever med omfattende behov
På Folkeparken skole tok rektor Kjell Arne Haugen opp en av de mest krevende utfordringene skolene står overfor: elever som trenger tett oppfølging.
– Vi har elever som trenger én-til-én-oppfølging gjennom hele skoledagen. Det koster enormt mye, både i ressurser og økonomi, sa Haugen.
Han understreket at godt samarbeid med barnevern og ambulante team er avgjørende når større hendelser oppstår.
Omvisning og møte med lærere
Nordtun fikk en runde gjennom det nye skolebygget, der hun blant annet besøkte uteområdene og lærernes personalrom.
Her møtte hun lærerne Maiken Kleveli og Tomine Haugen, som delte erfaringer fra overgangen mellom utdanning og hverdagen i klasserommet.
– Vi har lært mye på studiet, men en del møter vi først når vi står alene foran klassen, sa Kleveli.
Foreldre som «advokater»
Lærerne pekte på at mange foreldre i dag stiller seg raskt på barnas side i konflikter.
– Noen opptrer mer som advokater enn samarbeidspartnere. Når man sender barnet sitt til en offentlig skole, forplikter det også foreldrene til å støtte opp om opplæringen, sa en av dem.
Endringer i lovverket
Nordtun svarte at regjeringen har gjort endringer i opplæringsloven for å styrke lærerens autoritet.
– Vi har endret krenkelsesparagrafen og gitt lærere og rektorer større handlingsrom. Målet er at læreren skal oppleve større trygghet og tillit i klasserommet, sa hun.
Digitalisering og skjermtid
Avslutningsvis løftet hun frem skjermbruk som en stor utfordring.
– Norske barn bruker mer tid foran skjerm enn barn i de fleste andre land. Det går på bekostning av søvn, aktivitet og relasjoner. Dette må vi ta på alvor, sa kunnskapsministeren.
Ministeren svarer på spørsmål
Etter møtet fikk vi også noen minutter med kunnskapsministeren til et kort intervju:
– Hva var ditt første inntrykk da du kom til den nye Folkeparken skole her i Kristiansund?
– Dette er en fantastisk fin skole. Og ikke minst er tomten helt unik, tett på natur og friluftsområder. Jeg synes også det er flott at Kristiansund har valgt å forlenge friminuttene. Aktive barn får mer overskudd og bedre kapasitet til å lære.
– Mange familier er opptatt av barnehageprisene – hvordan vil regjeringen sikre at barnehage fortsatt er økonomisk tilgjengelig for alle?
– Vi har redusert barnehageprisen fra over 3.000 kroner til 1.200 kroner i måneden fra august. I tillegg har vi innført gratis kjernetid i SFO for 1.–3. trinn. Tiltakene gjør at flere barn deltar, og at familiene får en mer romslig økonomi i hverdagen.
– Fremover skal Norge utdanne flere lærere og barnehagelærere – hvordan vil regjeringen sørge for at små og mellomstore kommuner som Kristiansund får tak i nok kvalifiserte folk?
– Vi ser en økning på 15 prosent i søkningen til grunnskolelærerutdanningene, noe som er veldig positivt. Samtidig er jeg bekymret for barnehagelærerutdanningene, som igjen har hatt nedgang. Derfor satser vi på økt bemanning og øremerkede midler til barnehagene. Kristiansund er et godt eksempel på en kommune som bruker disse ressursene lokalt.
Videre til Campus og Newtonrommet
Etter besøket på Folkeparken gikk turen videre til Campus Kristiansund. Der fikk statsråden en omvisning før hun satte seg ned med pizza fra Poppel sammen med elever, lærere og representanter fra kommunen.
I Newtonrommet fikk hun se hvordan elever møter realfag gjennom praktiske prosjekter. Newtonlærer Eirun Monge fortalte om et år med prøvedrift der alle elever på samme trinn får et opplegg kvalitetssikret av NTNU Skolelaboratoriet.
– Vi ser at praktisk tilnærming til undervisningen virker. Elevene trives, og forskjeller mellom sterke og svake elever vises mindre her, hevdet Monge.
Kunst møter teknologi
Gjennom ADA-prosjektet kobles realfag, kunst og kultur. På sommerskolen i år bygde barn Lego-roboter som danset i samspill med profesjonelle dansere.
– Vi ser mestring, inkludering og kreativitet. Kreative prosesser gjør det lettere å lære teori, sa prosjektleder Elin Kanck Lorentzen. Hun understreket samtidig behovet for flere kvalifiserte lærere i praktisk-estetiske fag.
Barnehagelærere i deltidsmodell
Også utdanningssituasjonen for barnehagelærere ble løftet. Dronning Mauds Minne Høgskole presenterte sin deltidsmodell, der studenter kombinerer arbeid i barnehage med samlingsbasert undervisning.
– Regionen vår mangler barnehagelærere. Med denne modellen utdanner vi nye samtidig som de styrker kvaliteten i barnehagene fra første dag, forklarte representantene.
Tingvoll videregående kjemper for tilbudet
Til slutt presenterte rektor ved Tingvoll videregående, Øystein Braathen, en alternativ modell for yrkesfagene, der elevene får mer praksis i bedrift allerede fra første år. Med synkende elevtall og trussel om nedleggelse håper skolen å redde tilbudet ved å involvere lokalt næringsliv.
– Bedriftene har allerede garantert lærlingplasser. Vi tror dette kan gi både kostnadsbesparing for fylket og bedre rekruttering til arbeidslivet lokalt, sa Braathen.
