Bjørn er den siste av sitt slag

Øya Grip ligger omkring 12 km nordvest for byen Kristiansund. Allerede i middelalderen var Grip kjent som et fiskevær. Fiskeri var grunnlaget for bosetning på Grip og lenge før motorbåtens tid gjaldt det å bo nær fiskefeltene.

Nå er det bare Bjørn Thomassen (67) igjen som lever av å være fisker i sommer-sesongen.

– De sier jeg er den siste gjenværende, bekrefter Thomassen til Nordmørsposten. 

Han tar seg tid til en hyggelig sensommerkveldsprat med byens nye avis, utenfor huset som har vært i familiens eie i over 100 år.

–  Hvordan er det å være den siste av sitt slag?

– Det er dumt!

– Hvor lenge har du tenkt å holde på?

– Kanskje til jeg blir 70 år, men plutselig kan det skje noe som endrer på det, sier Thomassen.

Han merker at stemningen på Grip har forandret seg en del siden hans ungdomstid.

– Før var det jo et fiskevær og mange drev med det. Det var mye bedre før, mener Thomassen.

Han har vokst opp på Grip – de sju første årene av sitt liv. Fiske ligger i slekta. I genene!

–  Både faren min og bestefaren min var fiskere, så det er en tradisjon, sier Thomassen.

Selv tok han artium og gikk på deretter folkehøgskole.

–  Jeg trivdes ikke på Dalabrekka og kjente ingen der. Det var nesten skremmende. De mobbet meg også for Grip-dialekten da jeg sa «e», sier Thomassen og fortsetter:

– Da vi skulle på havet sa vi at vi skulle på «sjyin». Jeg sier ennå «breinnkoklis», jeg sier ikke brennmanet. 

– Jeg var vel rundt 25 år da jeg startet som fisker. Det er spenningen som driver meg og natur interesserer meg. Jeg er også med i ornitologisk forening, sier Thomassen.

Han forteller om sjarken han bruker den dag i dag.

– Sjarken bygget i 1998 og heter M/K Gripar. Det skal være det gamle ordet på Grip, sier Thomassen.

Spesialiteten er breiflabbfisking.

– Jeg begynte på 90-tallet med breiflabbfiske. Det var en ufisk før. Nå er det mer en delikatesse, og en kostbar sådann, selv om prisene ikke har økt , sier Thomassen.

To timer reiser han utover på storhavet fra Grip for å fange delikatessene.

– Når du drar to timer, så kommer du til Børslingen. Det har vært et ganske bra område, sier Thomassen.

Nå på sommerstid reiser han ofte ut midt på natta.

Da NP.no besøkte Bjørn onsdag 16. april var det få timer til han skulle dra ut til fiskefeltet. 

– Jeg står opp klokken 3 om natta, forteller han. – Det er litt for varmt utpå dagen, så det er bedre å få arbeide litt før. Så det er for å slippe unna en del av den voldsomme varmen, sier Thomassen.

Fisken selger han på Tustna.

– Jeg leverer på Tustna to ganger i uka, hos Strømsholm Fiskeindustri. Jeg har is ombord, sier Thomassen.

Drivstoffet fyller han i Kristiansund.

 Huset han bor i deler han med Inger Vebjørg Takle.

– Vi har vært kjærester og samboere i over 40 år, sier Thomassen.

– Du er ikke gift?

– Jeg er ikke sikker på det enda, sier Thomassen og ler.

– Det siste årene har jeg drevet mest alene. Kjæresten var med litt på en gammel trebåt jeg hadde, da hun var forelsket i meg! Haha. 

– Hva med barn?

– Jeg har hatt dem med. Min datter er sjøsterk, men ikke sønnen. De har vel funnet enklere måter å tjene penger på.

– Er det fortsatt levebrødet?

– Jeg er ganske greit situert, sier Grips siste fisker med et bredt smil. Vi takker for at vi fikk besøke ham og rusler ned mot Griprutas siste blås før avreisen hjem til Kristiansund, by ved hav.