LESERBREV
Billig strøm – Norges gullkort er skuslet vekk
Vannkraften var fundamentet for moderne norske lokalsamfunn, men nå mener Per Helge Pedersen at kursen er endret drastisk. I dette innlegget tar han et oppgjør med det han beskriver som et skifte fra samfunnsnytte til ren handelsvare.
Takket være at vi hadde dyktige politikere og flinke ingeniører ble det bygget opp vannkraftverk rundt om i hele Norge som bidro til at Norge ble et rikt land og moderne land. Rundt om i hele kongeriket kom det store og små industribedrifter som foredlet strømmen til viktige produkter som f eks aluminium og mye annet.
Dette ga mange tusen nye arbeidsplasser og det førte til at mange nye lokalsamfunn vokste frem.
Ja, strømmen kom til nytte og glede for hele folket. Alt ble så mye enklere. Alt ble så mye lysere. Men så kom økonomene til makten. De så at strømmen i seg selv kunne bli en handelsvare. Problemet var at de ikke så medaljens bakside når strømmen kom på børs. Nemlig at konkurransekraften for mange bedrifter forsvant – og for folk flest ble strømregningen et problem.
Men økonomene tenkte mer på sin egen lommebok. Det er skapt en strømadel i Norge. Mange av dem bestyrer viktige institusjoner som Statnett og Statskraft. Sjefene i mange offentlige elektrisitetsverk er blitt søkkrike på bonuser som de store strømsjefene i landet vårt er blitt.
Før var det ingeniørene som bestemte. De var ikke så opptatt av penger, men hva som tjente samfunnet best. Slik tenkte også de gamle politikerne. Men nå tenkes det annerledes. Økonomene er opptatt hva som skal gi den beste fortjenesten for seg selv og for dem de gir kostbare råd til. Politikerne har gitt fra seg all makt og myndighet til markedskreftene som nå styrer. Så langt synes det ikke som de evner å ta makta tilbake fra de utenlandske kapitalistene.
Det loves gull og grønne skoger, men blir det slik mon tro? Gamle politikere trer inn i nye roller som ledere for rene propagandaorganisasjoner som ser for seg vindkraftanlegg på alle fjell og på alle våre viktige fiskebanker. Og strømprisen stiger til vanvittige høyder. Til tider har vi Europas dyreste strøm til tross for at ingen har mindre produksjonsutgifter på strømmen enn Norge.
Folket er lurt, men ingen ansvarlige politikere synes å heve stemmen. Svært få av dem er villig til å innrømme at de har trådt feil. Men fasiten har vi – vårt gullkort er skuslet bort for evig og alltid.
I dag står gigantene i kø for å bygge opp store datalagre i Norge. De er villig til å betale elleville priser for strømmen. Og det mest fantastiske er at de synes å ha forrang i køen for å få tildelt strømkvoter. Mange viktige samfunnsaktører må pent vente i køen før de kan bygge ut livsviktige anlegg. Hvorfor er det blitt slik? Ja, man kan saktens spørre.
Tekst: Per Helge Pedersen