Alarmer og politiutrykninger endte i fengselsdom

Mannen var tiltalt for ti tilfeller av å ha hindret elektronisk kontroll. Tiltalen beskrev hendelser fra oktober 2023 til mars 2024, der fotlenken enten gikk tom for strøm eller ble sabotert. Ifølge retten har tiltalte ved flere anledninger unnlatt å lade utstyret til tross for påminnelser, og han svarte ikke på telefonoppringninger fra politiet.

I dommen står det at «manglende lading av batterier (…) kan anses som hindring av pågående kontroll». Retten slo fast at gjentatte batterialarmer og uteblitte svar var tilstrekkelig til å konstatere lovbrudd.

I det siste tilfellet, 23. mars 2024, ble fotlenken ødelagt: «Ved 17-tiden saboterte tiltalte fotlenken sin slik at denne ble ødelagt og delt i tre deler». Politiet rykket ut både til ham og til den beskyttede, og utrykningen skapte frykt.

Tidligere dom og forbud

Tiltalte ble i juni 2022 dømt for vold i nære relasjoner mot en tidligere samboer. I tillegg til fengselsstraff ble han ilagt oppholdsforbud med elektronisk kontroll. Dette innebar at han ikke kunne oppholde seg innenfor et geografisk avgrenset område, og at oppfyllelsen ble overvåket med fotlenke. Han fikk også et generelt kontaktforbud mot den tidligere samboeren.

Retten viste til at slike forbud er ment «å beskytte fornærmede og andre berørte, særlig i saker som involverer vold eller seksuallovbrudd, mot alle former for uønsket oppmerksomhet fra gjerningspersonen».

Politiets belastning og fornærmedes frykt

Under hovedforhandlingen forklarte politioverbetjent Fostervold at de mange hendelsene hadde utgjort en stor tilleggsbelastning for den som skulle beskyttes. Hun ble i utgangspunktet varslet hver gang alarmen gikk, noe som skapte frykt og påvirket hverdagen. Fra høsten 2023 valgte politiet å slutte å varsle ved batterialarmer, men hun ble igjen kontaktet da sabotasjealarmen gikk i mars 2024.

Retten påpekte at gjentatte brudd «kan skape en konstant følelse av utrygghet» og understreket at pliktbruddene var egnet til å skape frykt, også når det ikke skjedde en faktisk tilnærming til fornærmede.

Aktor og forsvarer

Politiadvokat Wenche Brandstad la ned påstand om fengsel i 45 dager. Hun viste til at dette var en tilleggsdom til en tidligere dom av 15. januar 2025, der mannen ble dømt til åtte måneders fengsel for vinningsforbrytelser. Forsvarer, advokat John Marius Dybvik, ba retten vurdere den mildeste reaksjonen.

Straffutmålingen

Retten konkluderte med at de ti bruddene til sammen tilsa en samlet straff på 120 dager. Etter fradrag for tilståelse og lang saksbehandlingstid ble straffen fastsatt til 45 dager. Hele straffen ble regnet som utholdt i varetekt, da tiltalte allerede hadde sittet 39 dager i varetekt.

Retten uttalte: «Når tiltalevedtaket post j) blir sett i sammenheng med tiltalevedtaket post a) til i), finner retten etter en konkret vurdering at det ved straffutmålingen skal tas utgangspunkt i en samlet straff av fengsel i 120 dager».

Dommerne

Saken ble behandlet av konstituert tingrettsdommer Mats Indrefjord Høllesli, meddommer Ragnhild Ansnes Moe og meddommer Kjetil Øvervåg.

Domsslutning: Mannen dømmes for brudd på straffeloven § 168 bokstav c i ti tilfeller, sammenholdt med straffeloven § 79 bokstav a, til fengsel i 45 dager, fullt utholdt i varetekt.