Vi må ta bladet fra munnen! Bo og habilitering i krise!

Det ble tilnærmet ramaskrik i presse da skolehelsetjenesten for ungdommene i videregående skole ble fysisk flyttet fra skolen og til helsestasjon. Blir det like mye ramaskrik når unge og voksne i bo og habilitering skal få ytterligere dårligere vilkår? Neppe! Knapt pårørende og ansatte bryr seg. Selv flesteparten av brukerorganisasjonene er forbausende stille.

Når det administrative tærer mer enn omsorgen

Vel, jeg vet mye av årsaken til at pårørende ikke har det overskudd som trengs for å være aktive i organisasjonsøyemed. Det å være pårørende i Kristiansund kommune i dag, er for mange utmattende nok. For mange er det slik at det er ikke ansvaret for barnet som er intenst og til tider krevende, det er derimot det administrative rundt som gjør oss slitne. Med 28 års erfaring i den rollen og som likeperson, og også som aktiv på landsplan i forhold til Downs syndrom med et stort nettverk av pårørende så kan jeg virkelig signere på at det er slik det er!

Vi må på banen i mye større grad enn hva vi har vært. Vi må tilbake med den samme grad av engasjement som pårørende på den tid da det her i Kristiansund ble bygget Lykkebo, det som i dag er Stortua aktivitets- og dagsenter. Ikke for å bygge, men for å påvirke og for å si fra. Vi må drive formidling av kunnskap, erfaringer og rapporte fra hverdagen til våre og vår egen, til folkevalgte spesielt, men også til innbyggerne generelt.

«Hvert tall handler om et menneske, som er menneske på lik linje med alle andre!»

Sitat Sissel Viken, nestleder for Fellesorganisasjonen i Møre og Romsdal og hovedtillitsvalgt for Molde kommune.
TK 5.september 2025

Jeg har tidligere skrevet om hva det kan bety for oss pårørende når våre omtales som ressurskrevende, men jeg har imidlertid ingen dårlig samvittighet for det det. Kommunene har tilskudd fra staten til å ivareta våre. Imidlertid, det er belastende til stadighet å lese om at Kristiansund kommune må kutte ti-talls millioner pga våre.

Kravene til budsjettdisiplin er enorme, og jeg kan ikke annet enn ha medfølelse både med ledere og ansatte. Størst er imidlertid min bekymring for de som mottar tjenester fra Kristiansund kommune, enhet bo og habilitering. Jeg stiller også spørsmål ved om valg av tiltak for å lukke det som kalles økonomiske avvik, men som jeg kaller underbudsjetterte poster, er delegert til administrasjonen eller om de skal godkjennes politisk?

Kutt som rammer de svakeste

I sommer ble det stopp i rehabilitering av leilighetene for våre på Dale, som et økonomisk tiltak – for å kunne oppnå bedre organisering. Dette betydde at våre må bo enda lengre borte fra sine egne leiligheter og både de og ansatte må fortsette med dårlige kår utover lengre periode utover høsten. Dette kan ikke være noe brukervennlig satsing, men noe som må gå utover både helse og trivsel.

Stillinger med faglig ansvarlige skal fortsettes å holde vakante eller eventuelt omplasseres til andre steder der det er behov.

Videre skal to – 2 – hele stillinger i barnebolig holdes vakante! Hvilke konsekvenser får de for de av våre som har sine hverdager i barneboligen?! Det må vel bety at de for eksempel ikke får 1:1 tjeneste/ 2:1? Ulovlig! Dvs at tilbud ikke blir gitt slik det står i vedtak. Jeg håper inderlig pårørende og verger følger med og anker slike brudd på vedtak inn til Statsforvalter.

Et økende behov – men ser politikerne det?

Antallet som trenger tjenester har vokst, flere kommer til i løpet av året, behov endrer seg i løpet av året, våre med utviklingshemming har fått økt levealder – nesten like høy som øvrige befolkning - og det er nå mange flere grupper som får tjenester fra bo og habilitering enn før.

Har våre folkevalgte fått med seg dette? Det ser da virkelig ikke sånn ut! Det ser heller ikke sånn ut at toppadministrasjonen har forstått dette, for da ville de vel ha gjort andre tiltak?

«Dette er mennesker på lik linje med andre grupper, som har krav på at ansvarlige fagfolk tilrettelegger hjelpetilbud for at de kan leve selvstendige og meningsfulle liv.»

Sitat Anne Herkedal, tillitsvalgt Fagforbundet, TK 5.september 2025

I april rapporterte bo og habilitering om en årsprognose på merforbruk på ca 15 millioner. Dette har i mai/juni rapporten økt til 30! Hva har skjedd på disse månedene? Hjelpes! Her må det være noe galt ute og går!

Så må jeg igjen oppfordre våre folkevalgte til å se nøye på hva som gjør at budsjettet overskrides og da særlig følgende :

• Merforbruk tilsyn på natt knyttet opp til bruker/es hehov. Hvordan i all verden skal dere forsvare et kutt her? Hva blir en evt konsekvens?
• Ekstra innleie i barnebolig og til avlastning. Hvorfor trengs ekstra innleie? Jo, det må jo være fordi grunnbemanning er for lav! Eller med utgangspunkt i bruker/es behov!
• Det er merforbruk på overtid knyttet til høyt sykefravær, vakanser og ekstra brukerbehov, støttekontakt og høyt sykefravær ( 13,3 % hittil i år!!)Hvorfor det tror dere? Jo, det må vel ha noe med grunnbemanning å gjøre det vel?

Omstrukturering uten nok medvirkning

Tiltak for å forhindre merforbruket og få 2025 budsjett i balanse, ser ut til å hovedsakelig hvile på omstruktureringen i Bo og habilitering som startet opp i 2024, men som er forsinket. Det er gode grunner til forsinkelsen, bl.a ønsker om å gjøre et godt og grundig arbeid i flere av de seks tiltakene det arbeides med i omstruktureringen. Jeg har vært så heldig å bidra med pårørendekompetanse i deler underveis, men ser også at slike bidrag skulle ha vært betydelig større. I et så viktig tiltak som handler om kommunikasjon ut til pårørende, verger, samfunnet for øvrig er det verken tjenestemottakere eller pårørende/verger med. Dette utgjør en stor svakhet, men er slettes ikke overraskende eller uvanlig.

Grete J Reitan
Pårørende med 28 års erfaring
Likeperson i Norsk Forbund for utviklingshemmede