Paragrafrytterne og Hvedinggården
Kommunedirektøren vil ikke gi de dispensasjoner som trengs for at det blir omsorgsboliger i stedet for hotell i Hvedinggården i Kristiansund. Det kom ikke som noen bombe.
Publisert
Vi har tidligere skrevet at heller ikke Statsforvalteren i fylket vil at det skal omsorgsboliger i bygården. Det mangler jo lekeplass.
Det skal være møte i Hovedutvalget for plan og bygg i formannskapssalen 12. oktober. Det har jo hendt før at politikerne ikke har fulgt rådene fra byråkratene – og det kan selvsagt skje igjen.
Annonse
Da Kristiansund ble bygget opp igjen etter tyskernes terrorbombing under krigen, fikk man ryddet opp i gatenettet i sentrum. Det ble ført opp nye bygårder i betong. Alle hadde butikker i første etasje, mens det i de øvrige etasjene ble leiligheter og kontorer. Disse nye byggene videreførte egentlig det samme bylivet som man hadde før krigen.
Nå er ikke verden slik lenger. Fremtiden er også kommet til Kristiansund. Mye av handelsvirksomheten er flyttet ut av sentrum. Nå er det store kjøpesenter som gjelder.
Heldigvis har Kristiansund fortsatt et stort kjøpesenter i sentrum. Det lykkes å bygge dette senteret ved å samle dette senteret i mange av bygårdene langs Storkaia. Dette var en vellykket løsning som også ivaretok gjenreisningsbyens arkitektur.
Men det er bygårder i sentrum som må få et annet innhold. Hvedinggården var før krigen det største handelsbygget i sentrum. Og det ble det også da det ble bygget opp igjen.
Men nå er det en annen tid. Nå må dette bygget få et annet innhold. Det kom planer for hotell som ble godkjent. Men i og med at det nå bygges et stort hotell ved Campus, fant utbyggerne ut at det kunne bygges omsorgsboliger i stedet. Men da våknet paragrafrytterne. Det var ikke grenser for hvor mange motforestillinger de kom opp med.
Mange mener at skal man få et levende sentrum så må det bo folk der. Vi vet at det er mange oppegående eldre mennesker som heller vil bo i sentrum enn at de skal plasseres langt unna bylivet. Mange liker det urbane bylivet. Men mange som ofte sitter med store eneboliger vil gjerne ha mindre å styre med. Samtidig synes de at tryggheten med en omsorgsbolig er viktig. Nå kan de få et kinderegg i Hvedingården. Men det blir visstnok for farlig for dem. De får heller ikke en lekeplass. Og byråkratene har nok av forskrifter og byggeregler å vise til. Og selvsagt tolker de regelverket på sin måte. Det er lettere å si nei enn ja.
Jeg har hørt at politikerne gjerne vil være en Ja-kommune. Nå har de muligheten til å fortelle hvor skapet skap stå også i Kaibakken. Alle må vel forstå at det beste for sentrum av byen er at det er liv i «husan». Men byråkratene er mer opptatt av paragrafer enn at det blir liv i sentrum. Det har aldri vært intensjonen med plan- og bygningsloven at man skal legge en by øde.
I følge kommunedirektøren kan man ikke gi rammetillatelse til 34 nye omsorgsboliger. Her er det ikke rom for å gi dispensasjoner.
Byråkratene ser ingen vei ut av jungelen med lover og forskrifter. Håpet et at politikerne ser det.
