LESERBREV

Fylkesleder NSF Møre og Romsdal Trine B. Sevaldsen og Nestleder NSF Møre og Romsdal Gjermund Ø. Moe.

Omsorg bærer samfunnet – men hvem bærer omsorgen?

Du har kanskje sett henne. Hun som kommer gående raskt opp bakken til naboen din, med sekk på ryggen og navneskilt på brystet. Hun som ringer på hos bestemor, tar av jakka, smiler, gir medisiner, skifter på sår, lytter til bekymringer – og haster videre til neste.

For deg er hun sykepleieren. For kommunen er hun ressursen. For pasienten er hun tryggheten. Men for kroppen og helsa hennes er hun en arbeidstaker i et yrke som er fysisk, emosjonelt og relasjonelt krevende – uten at systemet fullt ut anerkjenner eller belønner det. 

Hun går i turnus, tar ansvar for liv og død, stiller opp når det trengs som mest – og kommer hjem til sitt eget «tredje skift». Likevel behandles ikke hennes arbeidsmiljø på linje med mannsdominerte yrker, verken når det gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS), yrkesskadevern eller det mest grunnleggende som arbeidstøy. 

Likestilling feires én dag – men brytes 365 dager i året. 

8. mars markeres hvert år som en dag for likestilling. Men for mange kvinner i Møre og Romsdal er det belastningen de merker, ikke likestillingen. Sykepleiere står i et arbeidsliv som systematisk verdsetter kvinnedominerte yrker lavere. Dette må endres. 

Sykepleiere i vår region møter emosjonelle, relasjonelle og fysiske belastninger som sjelden kartlegges systematisk. Arbeidsmiljøet på sykehjem, i hjemmetjenester, i ambulansetjenester og på sykehus preges av høyt tidspress, stort ansvar og for lite bemanning. Likevel er ikke dette ivaretatt i HMS-arbeidet slik det gjøres i mannsdominerte sektorer, der risikoene i langt større grad blir tatt på alvor. 

Flere sykepleiere i Møre og Romsdal ønsker heltid, men klarer det ikke fordi de vurderer den konstante belastningen som for stor. Heltid er ikke reelt før arbeidsforholdene gjør det mulig. Når folk faller ut av heltid, er det ikke deres personlige valg – det er konsekvensen av et system som ikke beskytter dem godt nok. 

Samtidig faller mange arbeidsrelaterte skader utenfor dagens yrkesskaderegelverk. Regelverket er tilpasset skader i mannsdominerte yrker, og fanger dårlig opp belastningsskader og psykososiale plager (skader? Konsekvenser?) som preger kvinneyrker. Resultatet er at mange sykepleiere mister både helse og rettigheter. 

Arbeidstøyet illustrerer ulikhetene godt. Teknisk etat i kommunene får full pakke med verneutstyr. Hjemmesykepleiere kjører i sludd, snø og is uten tilstrekkelig ytterbekledning. Dette er ikke kun et praktisk problem; det er et likestillingsproblem – og et arbeidsmiljøproblem. 

Kvinner har høyere sykefravær enn menn, og kombinasjonen av turnus, tunge løft, emosjonelle belastninger og «det tredje skiftet» hjemme forsterker helseproblemer. Kvinnehelse og kvinnelig arbeidshelse må prioriteres langt høyere, både nasjonalt og lokalt. 

Derfor ber vi om handling – ikke bare markeringer: 

Bedre HMS-arbeid som tar sykepleieres faktiske risikoer på alvor. Reell heltidssatsing som inkluderer psykososialt arbeidsmiljø. Et rettferdig yrkesskaderegelverk for kvinneyrker. Likt vern og arbeidstøy for alle yrker. En tydelig satsing på kvinnehelse som merkes i hverdagen. 

Likestilling kan ikke bare være et festord vi smykker oss med hver 8.mars Det er et politisk ansvar – hver dag. Også i Møre og Romsdal. 

Fylkesleder NSF Møre og Romsdal
Trine B. Sevaldsen

Nestleder NSF Møre og Romsdal
Gjermund Ø. Moe

Powered by Labrador CMS