Noe av det beste med folkekirka er at den er litt din

Kirkefolket har liksom vært en litt ekslusiv gruppe, «dem e tå kjerskfolket» har man kunnet høre, underforstått at det er en indre krets som har hatt kontroll på utviklingen i kirka. Slik tror jeg ikke det er mange som oppfatter Den Norske Kirke lengre. Vi er ei brei folkekirke, med tilstedeværelse i alle lokalsamfunn, også på Nordmøre. Der samfunnet ellers har gått i en veldig sentralistisk retning har vi i kirka opprettholdt en desentralisert struktur med vakre kirkebygg og historisk nærvær i alle lokalsamfunn på Nordmøre. 

Ytre Nordmøre prosti består av kommunene Smøla, Aure, Kristiansund og Aure. 

Med unntak av en stripe fastland på Aure ligger hele prostiet på øyer, holmer og skjær. Det var sjøen som bandt sammen før i tiden, derfor finner du kirkebygg på steder som i dag ligger utenfor allfarvei, som f.eks. Brattvær kirke på Smøla - en fantastisk kirke som rommer flere hundre mennesker ute på Skarpneset på Smøla, et sted som i dag ligger i utkanten. For ikke lenge siden rodde folk til kirka. I dag kjører eller går vi. 

For oss som jobber i kirka kjenner vi på det privilegiet det er å stå i den tjenesten vi har. Vi møter folk i alle livssituasjoner, og får lov til å spenne en bue over livet fra tre håndfuller med vann over hodet i døpefonten til tre håndfuller med jord over båra på kirkegården. 

Noe av det beste med folkekirka er at den er litt din. Når du går inn i ei kirke neste gang kan du ta på kirkebenken, kaste blikket på orgelet og alteret, tenne et lys i lysgloben og si til deg selv at dette er også mitt. Ingen vil avkreve noe mer fra deg, og selv om du kanskje ikke er troende eller usikker på hva du tror på, så står kirkerommene våre der for alle som vil høre til, på den ene eller andre måten. Vi opplever særlig at ungdom på en helt annen måte enn før sier de søker tilhørighet til kirka enn før. Kan det ha noe med trygghet å gjøre? 

Jeg sier ofte til mennesker som er i tvil på om de kan høre til i kirka at vi står på skuldrene til alle som har vært her før oss, at det går an å hvile i ordene kirka gir oss og vite at vi står i en sammenheng som er mye større enn oss selv. Har du reflektert over hvor mye som skjer i kirkene våre hver eneste uke her på Nordmøre?

I løpet av ei uke kan du oppleve gudstjenester, vielser, gravferder, babysang, korsang, konserter, sorggrupper, konfirmantundervisning for ungdommer, andakter og samlinger for eldre, samtaler om bokstavelig talt alt mellom himmel og jord. Visste du at vi er bemannet med beredskapstjeneste døgnet rundt, året rundt, og at når tragedien eller ulykken rammer så bistår vi med dødsbudskap og omsorg? Visste du at du kan ta kontakt med prester eller diakoner og få gratis samtaler under streng taushetsplikt, uten henvisninger eller køsystem, uten spørsmål om medlemskap eller trostilhørighet? 

Når jeg som prost løfter blikket og ser hva som skjer i folkekirka på Nordmøre i løpet av ei helt vanlig uke så er det grunn til å være ydmyk og takknemlig, både for alle dyktige medarbeidere men ikke minst for de hundrevis av frivillige hver eneste uke som stiller opp i lokale råd og utvalg, som kirkeverter eller på dugnader, eller på andre måter tar ansvar for kirka si, der de bor. Der store deler av verden er i rask endring står folkekirka vår med dype røtter i historien. 

Om fem år, i 2030, feirer vi vårt nasjonaljubileum for kristningen av Norge på Stiklestad. Det vil være en god anledning til å reflektere over hva slags samfunn vi har utviklet oss til gjennom 1000 år. Et dypt nærvær av kristen tro og verdensbilde strømmer gjennom disse tusen årene og har påvirket utviklingen av rettsstaten, kulturen, språket, og samfunnet vårt. Og om kort tid er det snart valg, der vi alle kan bidra til utvikling av demokratiet gjennom meningsytringer og stemmerett. «I min fars hus er det mange rom», står det i Bibelen - den boka som utvilsomt har preget utviklingen på Nordmøre og landet vårt mest gjennom disse 1000 årene. Det er plass til alle. «Mer himmel på jord» er folkekirkens strategi. 

Mer himmel på Nordmøre er det vi alle i kirka her jobber for, i folkekirka her oss, ei folkekirke som er litt din.

Sindre Stabell Kulø

Prost Ytre Nordmøre prosti

Møre Bispedømme

Plus

Plus

– Jeg gjør det med iver, men ikke med glede

Lars-Ove Skaret rakk knapt å pakke ut før han måtte i gang med å organisere en sjelden kirkeklokkeringing.

Plus

Plus

En matros, hans pipe og god seilas til Grip

Ikke som alle andre biskoper og proster.

Plus

Plus

Sindre får besøk av toppsjefen

I slutten av mai skjer det noe som aldri før har funnet sted i Kristiansund og på Ytre Nordmøre.

Plus

Plus

En helt uvanlig jul for Sindre og familien

Julen 2024 blir ikke som alle andre for prosten og hans familie. En litt uvanlig kul på halsen ved ene øret satte en stopper for det. – Jeg har kjent at det har nok vært veldig godt for meg å få et avbrekk, men det er mange ting jeg har savnet, sier Sindre Stabell Kulø.