LESERBREV
Kristiansund Servicekontor under lupen
Det er noen damer i Kristiansund som aldri vil bli glemt. Jeg tenker på Anne Kamsvåg. Hun som arvet 30 millioner og bestemte seg for å gjøre andre glad. Hun ga bort litt her og litt der, overalt. Det var den største glede, fortalte hun meg. Men vi har noen damer, lys levende i Kristiansund, som ikke har arvet millioner, som likevel vil bli husket den dagen de tar kveld.
Jeg tenker for eksempel på Ingrid Borøchstein Sørlie. Ingrid smilte som en sol hver gang du kom inn på Sevaldsens Bakeri i gågata. For en opptur å ha slike kvinner bak disken! Denne gleden, denne utstrålingen som Ingrid bød på, er knapt å finne i vårt supermoderne samfunn. Ingrid, du var like blid til alle! Jeg må si, dessverre måtte du slutte 20-30 år for tidlig. Bakeriet gikk over til mer moderne og sunnere kost, visstnok. Smoothie og sånn. Og så ble det nedlagt.
Anette Gundersen satte standard!
Annonse
Kristiansund Servicekontor hadde en leder som het Anette Gundersen. Makan til positiv energi har jeg ikke opplevd på et offentlig kontor. Hver gang jeg kom på besøk, var det smil og vilje til å løse et problem som hun ikke ante noe om. Jeg sa til henne «Du må aldri slutte, Anette»!
Servicekontor i særklasse.
Forleden dag var jeg innom Servicekontoret. Der ble jeg på nytt møtt av en moden og blid dame, som ønsket å løse mine spørsmål. Denne gang var de ikke så enkle. Det hadde hastverk fordi jeg skulle flytte inn i nytt hus, men manglet godkjenning fra kommunen. Nå startet en utmerket service. Jeg ble henvist til Plan – og bygning, som hadde åpent for publikum fra 13.00 til 15.00.
Her møtte jeg en polakk som snakket utmerket norsk og som forstod problemstillingen. Vi kunne nemlig ikke få flytte inn i vårt nye hus før en ferdigattest ble godkjent av kommunen. Polakken satt meg straks i forbindelse med saksbehandler, Henning Lystrup. Han fortalte meg i detalj hva som manglet. Etter at disse manglene ble utbedret, tok jeg på nytt kontakt med Lystrup. Noen timer senere var alt løst. Plan- og bygningsetaten hadde løst saken på kortest mulig tid. De forstod vår situasjon. Jeg vet at denne avdelingen får mye pepper. Jeg har selv klaget på treg saksgang i en annen sak, men jeg har hørt fra andre aktører som er veldig fornøyd med saker de søker på.
Ripnestiden kommer ikke tilbake.
Jeg forsøker her å si at tiden fra den gang Dagfinn Ripnes var ordfører og man kunne løse ting med en telefon, den er forbi. I dag er det så mange regler å forholde seg til at man kan bli smågal av mindre. Jeg sier ikke at man skal slutte å klage om man blir urettmessig behandlet. Men av og til må kommunen bruke tid på å instruere oss om hvorfor ting tar tid. Det er et regelverk som ikke alltid er logisk, men det må stort sett følges.
Applaus til Plan- og Bygningsetaten!
Vi setter stor pris på servicekontorets positive imøtekommenhet. Likeledes er det bare å takke for utmerket saksbehandling i Plan – og bygningsavdelingen. Vi flyttet inn i et helt nytt hus på mandag og måtte bo på hotell inntil alt var klart. Er det flere som løser problemstillinger på samme måte som det vi opplevde, fortjener de ros. Ikke glem det når man rasler med sablene i sosiale media.
Tekst: Aage Georg Sivertsen
