Equinors sentralisering svekker kystens rolle i norsk energipolitikk

Men tallene viser en utvikling som bør bekymre flere enn oss i Kristiansund.

I Equinors egne årsrapporter ser vi at antall ansatte i Norge ble redusert betydelig etter 2013. Mellom 2013 og 2017 gikk bemanningen ned fra over 19 000 til rundt 17 600 ansatte. Dette var perioden med store effektiviseringsprogrammer og strukturelle endringer i selskapet.

I årsrapporten for 2024, viser det seg derimot at antall ansatte i Norge igjen er bygget opp - til over 21 000 ansatte. Her har altså selskapet est ut med nesten 4000 flere ansatte – mye av dette ligger i satsing på fornybar energi og CCS. Oppbyggingen har dog ikke skjedd i distriktene – men i Stavanger (Forus), Bergen og Oslo. Den samlede økningen understøtter argumentet om at selskapet ikke “må” redusere i eksempelvis Kristiansund av nødvendighet, men at de faktisk har kapasitet og mulighet til å prioritere annerledes.

Gjennom de siste årene har det lokale fagmiljøet i Equinor blitt tappet for oppgaver som tidligere ble løst her: logistikk, planlegging, fartøystyring, beredskap og teknisk støtte. Oppgaver som naturlig hører til den Ikke fordi arbeidet er borte – men fordi det er flyttet til større kontorknutepunkt. Equinor selv hevder at dette ikke innebærer en reduksjon av ansatte- men med respekt å melde: Alle skjønner jo at når funksjoner og arbeidsoppgaver ikke utføres i Kristiansund så sitter det ikke ansatte igjen å gjør ingenting?

For et selskap som forvalter fellesskapets ressurser på vegne av staten, er dette et viktig poeng: Det er ikke slik at distriktene taper fordi vi ikke får det til - vi taper fordi en strategisk sentralisering trekker oppgaver og kompetanse bort fra lokalsamfunnene som har vært bærebjelkene for norsk sokkel i 40 år.

Kristiansund har gjennom flere tiår vært en av de viktigste basebyene i landet. Rundt oss er det bygget betydelig kompetanse innen subsea, vedlikehold, logistikk og drift. Dette er ikke bare arbeidsplasser - det er infrastruktur, beredskap, leverandørindustri og et fagmiljø som har holdt norsk sokkel i gang gjennom både vekst og kriser.

Når slike miljøer bygges ned, bygges de ikke opp igjen. Og når oppgaver flyttes ut, svekkes både beredskapen, kapasiteten og konkurransekraften regionalt. Det gjør oss mindre attraktive for fremtidige oppgaver og bidrar til et selvforsterkende tap av aktivitet.

Og dette er ikke bare et lokalt anliggende. Dette er et nasjonalt spørsmål om hvordan vi vil organisere Norges viktigste næring i årene som kommer.

Stortinget har vært tydelige på at olje- og gassnæringen skal gi ringvirkninger langs hele kysten. Det er et politisk mål at verdiskaping og arbeidsplasser ikke skal sentraliseres til noen få byer, men bidra til robuste lokalsamfunn og livskraftige regioner.

Da må også statens eget selskap være i takt med politikken.

Vi i Kristiansund forventer ikke særbehandling. Men vi forventer at Equinor, som selv har vokst frem gjennom regional industrisatsing, forstår betydningen av å beholde funksjoner i de lokalsamfunnene som bygger landet.

Det handler ikke bare om vårt behov. Det handler også om selskapets egne muligheter. Hvis den norske olje- og gassnæringen skal beholde legitimiteten og støtten i befolkningen, krever det mer aktivitet, kompetanse og arbeidsplasser langs hele kysten - ikke mindre.

Kristiansund har gjort sin del av samfunnskontrakten. Vi har levert på alt som skal til for å være en baseby – og vel så det.

Det er helt legitimt å reagere på at Equinor bygger ned oppgaver og kompetanse her. Vi vet hva dette lokalsamfunnet har bidratt med i årenes løp, og hvilken verdi regionen faktisk skaper for selskapet. Det er rimelig å forvente at dette gjenspeiles i hvordan staten og statens eget selskap følger opp sine forpliktelser.

Som statens viktigste energiselskap burde Equinor bruke energiomstillingen som en mulighet til å bygge nye, fremtidsrettede arbeidsplasser langs hele kysten. Fornybarsatsingene innen havvind, hydrogen og karbonfangst skal realiseres der den operative erfaringen og industriell kapasiteten allerede finnes. Det har regjeringer i et tiår uttalt. Når dette ikke følges opp, så svekkes hele nasjonens evne til å lykkes med den grønne omstillingen

Vi står klare til å spille på lag. Men vi vil ikke stå og se på en stille nedbygging av den industrielle ryggraden i Nordmøre. Det har verken regionen eller Equinor råd til. Dette handler både om forpliktelser og om politikk.

 Av Berit Tønnesen (AP), leder av Energiutvalget i Kristiansund