LESERBREV
Aages Sivertsens beskrivelse av Ap og Støre
Aage Sivertsen har summert opp APs historie og politiske kamper, en spennende beretning, i Nordmørsposten, 30 desember. Det som kan nevnes i tillegg, er de dårlige politiske prosjektene Støre har og som mange utrolig nok stemmer på.
Først kan man anta at dersom man lyver så konkret og bevisst i valgkampen, så er det ikke usannsynlig at man ofte tar en spansk en. Det er gjerne slik at for hver gang noe blir avslørt, har det skjedd flere ganger før. Det er kampen om makten som gjelder. Så langt er det Listhaug som har sine ord i behold. Stoltenbergs egen fortelling om hvordan de fraksjonerte mot Jagland er jo utrolig. Og hvorfor skulle det da ikke finnes mange slike eksempler som ikke blir kjent? Sivertsen har skrevet bøker om det.
I hvilken grad gagner Aps politiske saker vanlige folk? Det skulle nå være «vanlige folks tur». Var dette også en løgn og vet egentlig Støre hvem vanlige folk er? Støre har arvet sin formue, penger fra salget av familiebedriften, som ikke minst vokste til å bli et solid firma gjennom salg av vedovner til tyskerne under krigen. De mange brakkene måtte varmes opp. Støre har jobbet hele sitt liv som akademiker, byråkrat og politiker. Han vet ikke hva det vil si å ha for lite penger til alle regningene.
Annonse
Er AP kuppet av en akademisk elite hvor den underliggende motivasjonen er makt og penger? Politikere generelt kan både angripe og forsvare et hvilket som helst standpunkt, det er det som er deres go’fot. Det er den ferdigheten de trenes og drilles på. De representerer ikke grasrota, de jobber ikke for grasrota, men de får grasrota til å tro det.
Det å la norske kraftpriser bestemmes på kraftbørsene er ingen god idè. Energibehovet for vanlige folk er forskjellig i Spania og Norge. Vi lever i et mørkt og kaldt land med store avstander, som har lite sol og vind når vi er i den kalde årstiden. Når i tillegg politikerne i Tyskland har ødelagt sitt eget strømsystem, vil strømprisen fyke i taket til tider, spesielt når vi trenger den. Strømprisene påvirker alle virksomheter, for alle bruker jo strøm. Dette fører til høyere priser på alle varer og tjenester, dermed får vi inflasjon og lavere kjøpekraft. Nå er det mer enn 50 land som planlegger å bygge ny kjernekraft, mens norske politikere fortsetter å gjøre det de kan: Evige debatter.
Her gjør kanskje Norges Bank en feil. Hvis produsentene øker prisene fordi folks kjøpekraft øker, får man inflasjon drevet av interesse av å øke profitten. Inflasjonen kan da dempes ved at man inndrar kjøpekraft gjennom økte renter. Men dersom prisene økes fordi produsentene må dekke de økte kostnadene til strøm og råvarer, har man en annen situasjon. Hvis rentene da økes, blir situasjonen verre, både for befolkningen og for bedriftene, og resultatet kan bli konkurser. Norgespris og strømstøtte vil kunne dempe effekten, men dette er ordninger hvor man prøver å lindre konsekvensene i stedet for å rette opp feilen.
Klimapolitikken er på ville veier. Den første tabben politikerne gjorde var med dieselbilene. Så ble hydrogen lansert og tanken bak er fornuftig, ettersom eksosen er vanndamp. Hydrogen har imidlertid ulemper. Kun 30% av den energien som går med til å lage H2, ender opp som energi for å drive bilene. H2 er korrosivt og kan gi lekkasjer, som kan føre til at det dannes knallgass i blanding med luft og eksploderer lett, slik som det skjedde ved en fyllestasjon i Sandviken.
Støre reiser rundt og deler ut milliardbeløp, selv om kommunene sulter. Det mangler penger og arbeidskraft til skoler og sykehjem. Nylig fikk Brasil 30 mrd for å redde regnskogen. Denne skogen påvirker selvsagt total fotosyntese. Det er viktig å lagre karbon og energi og vi trenger O2 for å puste, men naturens egne krefter skal ikke undervurderes. Når ett tre hugges i Amazonas, vil det treet slutte å absorbere CO2, men milliarder av andre trær står klare til å ta over overalt på kloden. Ble ikke regnskogen forresten reddet allerede i 2015 da Stoltenberg og Erik Solheim var i Brasil og delte ut 6.5 mrd til det samme formålet? Eller forsvant disse pengene rett i lommene på politikere i et land som er kjent for korrupsjon? Men ikke denne gangen?
Klimamålene Støre har satt er helt hinsides. Det er bedre om politikerne begynner å snakke om hva de har fått til i stedet for hva de har planer om å få til. Tidligere skulle man kutte 50-55 % av utslippene i forhold til 1990 innen 2030. Per 2025 har man kuttet 13 %. Men i stedet for å erkjenne at mål ikke er nådd, vedtar man enda høyere mål lengere frem i tid. Vi snakker da om 70-75% innen 2035. Støre-regjeringen vet utrolig nok ikke hva disse utslippsreduksjonene vil koste. Tenk det – man vedtar store ambisiøse planer, men aner ikke hva det vil koste! Det er svært få vanlige folk som finner på noe sånt. Prisen spiller tydeligvis ingen rolle når man bruker andres penger. Vi vil nok måtte klare oss uten skoler og sykehus i fremtiden, mens byråkratiet vil man sikkert beholde.
Langskip er et prosjekt for å fange og grave ned CO2. Det skal fange CO2 fra avfallsforbrenning på Klemetsrud (Raymond Johansens hjertebarn), fra sementfabrikken i Brevik og fra Yara. Selve anlegget ligger i Øygarden, heter Northern Lights og skal mellomlagre CO2 og pumpe dette ned et reservoar, kalt Aurora, og koster 30-34 mrd, hvor 80 % dekkes av Staten. Fantasifulle navn, det ska’rem ha! Prosjektet har så langt èn kunde, sementfabrikken.
Prosjektet på Klemetsrud ble stanset fordi det ble for dyrt, men ble startet opp igjen i 2025. Hva det vil koste å transportere denne gassen til Øygarden i form av penger og utslipp, er ikke oppgitt. Vi snakker om kanskje 10000 turer per år med tankbiler til nærmeste havn, deretter med 600 båter. Støre må jo ha flere kunder å vise til når man har brukt så mye penger på et slikt anlegg. Interessen fra Europa er ikke stor, men noen kroner er kommet fra EU. Hvorfor skal man drive med dette? Kapasiteten til NL ligger på 1.5 mill tonn, ca. 4% av Norges utslipp og 0.05% av Europas utslipp. Til sammenligning fanger og lagrer Norges landbruk og skogbruk 35-40% av Norges utslipp gratis. Men dette vil ikke norske politikere fra Ap og resten av klimakameratene, ha med i sitt regnskap, for vi skal ikke slippe for lett unna. Det er selvskading. Når man vet at Norge slipper ut èn promille av verdens utslipp og Kina, som står for 1/3 av utslippene, har tenkt å øke sine utslipp frem mot 2035, får man perspektiv på det.
Innvandringspolitikken til AP er ødeleggende for Norge, selv om vi bare har sett begynnelsen av konsekvensene. Det som kommer, kan vi allerede observere i Sverige. Kriminalitet organisert av nettverk og kriminelle som rekrutterer mindreårige til å utføre drap. På mange skoler i områder der innvandrerne gjerne bosetter seg, er det mer eller mindre bare innvandrerbarn, fordi de etnisk norske flytter. Slike områder øker i størrelse og om 100 år kan det være bare slike etterkommere overalt. Det største problemet for våre barnebarn og oldebarn, vil være at de ikke har noe annet sted å reise til. Og dette har AP villet, noe Martin Kolberg uttalte høyt og tydelig, som man heller ikke vill innrømme i starten.
En del av dette problemet knyttes til islam. Her er noe av problemet at politikere ikke har kunnskap om hva islam er. Det virker som man tror at islam betyr fred og at islam er en religion sammenlignbar med kristendommen. Mer feil kan man ikke ta. Dette er grundig beskrevet i min bok Mørketid, men også i mange andre gode bøker av Hege Storhaug, Halgrim Berg, Halvor Fosli, Douglas Murrray, m.fl. Islam betyr ikke fred, det betyr underkastelse. Man blir fortalt at man skal underkaste seg profeten og Allah, men i praksis betyr dette at man skal underkaste seg de religiøse lederne og makthaverne. Disse ønsker i sin tur å legge hele verden under seg. Imperialisme er ett av fascismens særtrekk. Det enkleste byttet er i første omgang den vestlige og afrikanske lille bukken Bruse, fordi India, Kina og Russland er mye større. Vi kan med rette døpe om halvøyen vår til Skandinaivia. Det er nok ikke uten grunn av blåøyd er synonymt med naiv. SV, som vokste fram ikke minst på grunnlag av likestillingssaken på 70-tallet, frir nå til muslimene, som står for det stikk motsatte. Kristin Halvorsen reiste i sin tid til Pakistan og takket pakistanerne for at de bygde Norge.
Kriminalitetspolitikken er et annet område hvor det er feilet stort. Jeg er tilhenger av likestilling, men noen yrker bør være dominert av det ene eller det andre kjønn. Etter de mest aktive årene på 70-80-tallet var det mange menn som ville utdanne seg som sykepleiere og mange kvinner som ville utdanne seg som sveisere, men som Harald Eia fant ut i sin programserie Hjernevask, sluttet de fleste etter ganske kort tid. Innen politi og rettsvesen har dette gått altfor langt, for her er det eneste som hjelper å være harde i klypa, også når det gjelder ‘barn’, enten de er ‘17’ år og har kraftig skjeggvekst eller er 12 år og begår drap. Dette er kyniske kriminelle som er herdet gjennom oppveksten sin med daglig juling i hjemmet. De blir da ikke spesielt sårbare, men tvert imot følelsesløse. Poenget er nå at våre egne barn, som før sprang ut og sparket fotball på løkka eller lekte med venneflokken i gata, de tør ikke vise seg ute lenger. Dette forteller Jan Böhler, som har sett denne utviklingen fra sitt eget stuevindu. De er redde for å få bli banket og ydmyket og bli frarøvet penger, mobiler og klær.
Byråkratiet har fått vokse seg for stort. Mange sitter og lager regler for hvordan ting skal gjøres, og mye kommer fra EU. Husene vi bor i blir dyrere å bygge. Det koster nesten dobbelt så mye per kvadratmeter i Norge i forhold til Sverige. Det hadde vært til betydelig nytte for produktiviteten i samfunnet dersom de fleste av disse menneskene hadde bidratt til å produsere varer eller tjenenester i stedet for å gjøre hverdagen mer tungvint for de som faktisk gjør det. Så kan fagpersoner selv avgjøre hvordan de best kan måles på kvalitet og kvantitet.
Som Asle Toje skriver i sin kronikk i Nettavisen nylig: «Det er ikke sverdene som feller et folk først, men elitene. Spørsmålet er derfor ikke hva som truer oss utenfra, men hva som holder oss sammen innenfra. Er det kultur? Språk? Verdier?» «Historien viser et tydelig mønster. Riker dør når de slutter å få barn, når kravstorhet erstatter ansvar, når tro – religiøs eller sivil – blir gjort narr av, og når konsensus forhåndskonkluderes av kry eliter som synes å ha glemt hvem de […] representerer.» «Globaliseringen ble lenge fremstilt som nasjonenes endepunkt. Grenser skulle viskes ut, identiteter løses opp. Men verden ble ikke samlet. Tvert imot: Jo tettere alt bindes sammen, desto tydeligere blir forskjellene.» Og konfliktene som da følger.
Tekst: Ketil S. Andersen
