Stopp opp litt nå, dette er faktisk viktig

Jeg har kjent Karin Bakken i en del år. Først som den blide damen på postkontoret på Kongens Plass. Noen som husker at vi faktisk hadde postkontor på Kongens?

Deretter kjøpte hun Stappebua og var fortsatt like blid som på Posten. Karin er et genuint positivt menneske i Kristiansund. Jeg ønsker at slike som henne skal få fortsette å leve av det hun tilbyr innbyggerne i Kristiansund. Det er pølse og stappe, tilført litt grisefett. Ja, sier noen, det kan umulig være sunt? Tja, sannsynligvis som med alt annet, litt med måte. 

Jeg kjøper en liten pølse med stappe av Karin i ny og ne. Stort sett fordi jeg har lyst på det. Noen ganger fordi jeg ønsker en liten positiv prat. Uansett så funker det bra. 

Problemet oppstår om Karin Bakke faktisk må kaste inn håndkleet og avslutte den tradisjonsrike Stappebua. Da mister Kristiansund noe av identiteten og tradisjonen som veldig mange av oss har hatt med siden de tidlige barneårene. Hos oss hadde vi av og til pølse og stappe på helg. Foreldrene mine jobbet mer og hardere enn jeg noen gang har gjort. Forhåpentligvis jobber mine barn også litt mindre og litt lettere enn jeg noen gang har gjort. Det er slik vi ønsker at barna skal ha det.

Men jeg ønsker at de skal ha muligheten til å kjøpe seg en pølse og stappe hos Karin også i fremtiden. Mister vi denne muligheten, mister vi også litt av den unike identiteten som vi kristiansundere liker å tro at vi har. Mye har dessverre gått tapt underveis, men noe har vi muligheten til å påvirke her og nå.

Fishan liker vi godt her på Ytre Nordmøre. Vegard Aspen tok et dristig valg for noen år siden og kjøpte Fishanbua, også en institusjon i byen. Vegard er i utgangspunktet maskinist og har peiling på olje. Dette gjør at Fishan aldri har smakt bedre enn en gjør nå i nordmørsbyen. Når jeg kommer innom for å handle, får jeg det akkurat som jeg vil. Litt krisp, både fisk og chips.

Dessverre er også hans tall ikke spesielt imponerende. Også Vegard trenger at vi er bevisst hva vi handler og hvordan vi ønsker at byen skal fremstå.

Jeg ønsker at vi fortsatt er en by med en identitet og selvbevissthet. Arild Dybå-Eidem er en av de som virkelig har tatt dette på alvor. Sundbåten var på nedadgående kurs før han kom inn som en stolt hane og frisk pust. Nå er Sundbåten og Gripruta inne i en ny vår. Arild, stopp aldri det du gjør! 

Jeg skjønner at dette blir litt urettferdig. Det er mange som gjør mye for byen vår, som dessverre ikke blir nevnt i denne teksten. Men dette var det som var mest påtrengende akkurat nå. Vi har faktisk ikke råd til å miste verken Stappebua eller Fishanbua fordi dette er en del av vår identitet etter krigen. 

Tore Lyngvær

Fortsatt engasjert Kristiansunder