– Uten mamma hadde jeg aldri gjort dette

May-Linn Steinan Larsen (44) kjøpte i mars salongen av Vibeke Halaas (69), som selv overtok etter sin mor, Edith Winje. Salongen har vært en institusjon i Kristiansund helt siden oppstarten i 1939.

– Jeg er nå 69 år og tenkte jeg begynte å bli fornøyd, sier Vibeke til NP.no.

– May-Linn ville ta over, og vi ble enige om at jeg skulle gi meg.

Men helt ferdig med frisørfaget er hun ikke. Saks og kam brukes fortsatt to dager i uken når Vibeke besøker sykehjemmene Kringsjå, Storhaugen og Rokilde.

– Det har jeg holdt på med i 25 år, og der fortsetter jeg så lenge helsa holder.

Oppvekst i salongen

Når hun ser tilbake på oppveksten i morens salong, er det særlig ett minne som står igjen:

– Alle røykte! Kundene og de ansatte. Og permanent var veldig populært den gangen.

At hun selv skulle ta over, var aldri tema hjemme.

– Mamma spurte meg aldri. Og jeg har ikke spurt mine barn heller. Ingen av de ville bli frisører, verken de to guttene eller jenta, sier Vibeke med et smil.

At familiefirmaet nå er overlatt til noen utenfra, bekymrer henne ikke:

– Det er egentlig en lettelse. Jeg trivdes alltid på jobb, men det er mye å håndtere. Jeg har troen på May-Linn – hvis ikke hadde jeg ikke solgt. Det eneste alternativet ville vært å selge til en kjede.

En avgjørelse farget av sorg

For May-Linn kom avgjørelsen om å kjøpe salongen etter en tung tid. Moren hennes døde plutselig, bare 63 år gammel.

– Det kom så brått, jeg var i sjokk. Alt måtte ordnes, og jeg og søsteren min måtte ta ansvar siden foreldrene mine hadde vært skilt lenge. Midt i sorgen ble det klart for meg hvor kort livet er, forteller hun stille.

Hun tørker tårer når hun forteller at det var nettopp moren som alltid trodde på henne – også da hun selv var nær ved å gi opp frisøryrket.

– Hun sa: «Jeg tror du gjør en feil». Uten henne hadde jeg aldri blitt frisør. Og hadde det ikke vært for mamma, hadde jeg aldri kjøpt salongen. Hun er med meg hver dag på jobb.

At moren aldri fikk oppleve overtakelsen, er tungt.

– Det er forferdelig sårt. Hun ville vært så stolt. Men jeg føler hun er med meg i alt jeg gjør.

Fra nederlag til eierskap

Historien hennes med frisøryrket startet tidlig, men ikke uten kamp. Etter å ha strøket to ganger på svenneprøven var hun på vei til å gi opp.

– Jeg tenkte at frisør kan jeg bare glemme. Jeg skulle flytte til Oslo.

Da ringte Vibeke Halaas og tilbød jobb.

– Jeg sa nei. Men mamma overtalte meg til å si ja. Og hun hadde rett. Jeg besto på tredje forsøk, og nå eier jeg min egen salong, sier May-Linn med et smil midt i tårene.

Etter fagbrevet dro hun likevel til Oslo, der hun jobbet halvannet til to år i Nikita-systemet på Byporten. Men byen ble for stor.

– Jeg mistrivdes i salongen, det var tre forskjellige daglig ledere på åtte måneder. Jeg savnet familien og tantebarna mine, og ble mer og mer trukket hjem.

I 2006 var hun tilbake i Kristiansund, og siden har hun vært en del av Edith Winje.

En institusjon i byen

I dag har salongen rundt ni ansatte, de fleste i deltidsstillinger.

– Det er litt rart, jeg føler ikke at salongen er min ennå. Men det kommer nok når jeg får satt mitt eget preg, sier May-Linn.

Edith Winje-navnet blir stående, og det ikoniske skiltet på fasaden skal ingen steder. Inne i lokalene derimot, planlegges store endringer.

– Det er 20 år siden sist vi pusset opp. Nå vil jeg totalrenovere og skape en mer moderne stil. Jeg kaller det Edith Winje 2.0.

Salongen omtales ofte som en generasjonssalong, med kunder som har fulgt den i flere tiår.

– Jeg klipper folk som selv ble klipt her som små barn, og som nå har med seg sine egne barn. Det er en arv vi vil føre videre.

Brudesalong og konkurranse

En viktig del av driften er brudesalongen, som har gjort Edith Winje til et kjent navn for mange kommende bruder i regionen.

– Jeg har hatt mange bruder opp gjennom årene. Vi er ikke alene om å tilby det, men vi har hatt det hele veien, sier May-Linn.

Hun ser heller ikke mørkt på konkurransen fra billigkjeder.

– I starten merket vi det, men nå har vi mer eller mindre ventelister. Kundene setter pris på service og det å ha en fast frisør som kjenner dem.

Et travelt første halvår

Et halvt år etter overtakelsen kan hun se tilbake på en intens periode.

– Det har vært utfordrende, spesielt med sykdom blant ansatte. Men vi har fått mange nye kunder, og jeg føler på både glede og ansvar.

Hun ler litt når hun forteller hva som overrasket henne mest:

– Alt det som ligger bak. Papirarbeid, innkjøp, regninger, bestillinger. Folk tror jeg bare klipper, men mye av jobben skjer etter stengetid.

Trygg på valget

Vibeke Halaas følger med på avstand, men er tydelig på én ting:

– May-Linn klarer seg selv.

Hun legger til:

– Jeg har troen på henne. Hvis ikke hadde jeg aldri solgt.

For May-Linn er visjonen klar: