Ungdom og veteraner markerte 80 år med fred i Norge
– Det er et ansvar som hviler på hele samfunnet. Og kanskje særlig på oss ungdommer, som skal ta landet videre, sa representantene fra ungdomsrådet.
Publisert
Sist oppdatert
Markeringen av Frigjøringsdagen 8. mai ble holdt i verdige former, med kransenedleggelse, nasjonalsang, marsj og kveldskonsert i Kirkelandet kirke. I sentrum for årets markering sto ungdomsrådet, som holdt en tale med tydelig appell til både unge og voksne.
Ansvar for friheten
Annonse
Ungdomsrådets representanter bestående av Eira Nørbeck, Martine Folkestad og Hamida Rakan Rahal åpnet med å minne om hvorfor 8. mai markeres, og hvorfor det fortsatt er viktig å samles denne dagen.
– Det handler om å huske dem som har ofret alt for at vi skal kunne leve i fred og frihet. Men det handler også om fremtiden, og hvilket ansvar vi har i dag, sa en av representantene.
Talen understreket at ansvaret for å verne om friheten ikke ligger utelukkende hos politikere og myndigheter.
– Det er et ansvar som hviler på hele samfunnet. Og kanskje særlig på oss ungdommer, som skal ta landet videre, sa representantene fra ungdomsrådet.
Fellesskap og inkludering
Et hovedtema i talen var betydningen av fellesskap og inkludering. Ungdomsrådet tok til orde for at et fredelig samfunn bygges gjennom likeverd, uavhengig av bakgrunn, hudfarge eller tro.
– Frykt for det ukjente er en viktig drivkraft bak krig og konflikt. Hvis vi blir kjent med hverandre og bygger broer mellom ulike kulturer, kan denne frykten overvinnes, sa representantene.
De fremholdt også at fred ikke kan tas for gitt, men må skapes og vedlikeholdes gjennom konkrete handlinger i hverdagen.
«Hva slags samfunn vil vi skape?»
Ungdomsrådet stilte flere åpne og utfordrende spørsmål i talen.
– Hvordan bruker vi egentlig friheten vår? Hva slags samfunn vil vi være med å skape? Det er ikke nok å være enige om at krig er galt. Vi må gjøre det til noe mer enn bare fine ord, sa ungdommene.
De viste til pågående konflikter i Palestina, Ukraina og rundt Middelhavet, og brukte disse som eksempler på at fred fortsatt er en kamp som må kjempes.
– Vi ser krig og nød hver eneste dag. Da holder det ikke å si «aldri mer krig» og så gå videre. Vi må spørre oss selv hva vi faktisk gjør for å bidra til fred poengterte representantene fra ungdomsrådet.
