Tok publikum med på en reise i jordens historie

Det internasjonale ensemblet Samech spilte konsert i Kvernes kirke på Averøy som en del av Sommerkonsertene på Kvernes onsdag 17. juli. 

Bandet ble grunnlagt i Kraków i 2003 av bratsjist og komponist Anna Ostachowska, og har siden etablert seg i Norge. De kombinerer jødisk folkemusikk og klezmer med innslag fra klassisk, jazz, balkansk rytmikk og orientalske skalasystem. Med seg denne kvelden hadde Ostachowska tre fantastiske medmusikere: Marit Aspås på cello, Robert Sztorc på perkusjon og Rolf Hoff Baltzersen på kontrabass.

Lydbildet var akustisk og rommet ble utnyttet godt. Musikerne fremstod som samkjørte og tilstedeværende, og leverte et detaljrikt og dynamisk uttrykk med høy teknisk presisjon.

Klangrik åpning og rytmisk overskudd

Konserten åpnet med «The Dream of Rabby Lava», en fargerik introduksjon med tydelige assosiasjoner til orientalske markedsscener. De klassiske innsmettene ga struktur til det rytmiske drivverket, og publikums klapping ble en naturlig del av musikkens fremdrift.

«Sun Salute» fulgte med et roligere uttrykk og en varm og pustende rytme, som ble kledelig understøttet av lange, utstrakte linjer i strykerne. Her viste ensemblet hvor mye det får ut av begrensede virkemidler.

I «Ajde Jano», en kjent folketone fra Balkan, kom gruppens rytmiske fantasi til uttrykk. Robert Sztorc viste seg som en allsidig og oppfinnsom perkusjonist, og blant instrumentene han tok i bruk var en stålbolle fra Coop i Kristiansund – en uvanlig, men effektiv lydkilde som like fullt falt naturlig inn i klangbildet.

«Suadino Oro» tok publikum videre østover, og åpnet med et markant samspill mellom trommer og bratsj. Selv om melodien har baltisk opphav, var det tydelige sprang i linjeføringen som ga gjenklang i norske folketoner. Her leverte Baltzersen en herlig bassolo, som både teknisk og uttrykksmessig var et av konsertens mest overbevisende partier.

Varierte uttrykk og tydelig identitet

Konsertens femte nummer, «Laj laj laj laj laj», bød på et lystigere innslag – et lite forsøk på allsang ble gjort, men virket noe lite innøvd og opplevdes som et brudd med den musikalske dynamikken og kvaliteten som preget resten av konserten.

Deretter kom «Zwiertnuk», en dramatisk og effektfull komposisjon. Starten var eksplosiv, og tok publikum brått med østover igjen. De herlige strykerpartiene ble tett fulgt av kraftfulle trommeslag og en stødig, drivende basslinje som bandt uttrykket sammen.

«Kwisz Mahir», skrevet av Ostachowska, var konsertens høydepunkt. Her smeltet jazz og folkemusikk sammen i en komposisjon med klar form og tydelig retning. Låta tok tak fra første tone og slapp ikke grepet før siste klang var borte. Både ensemblet og rommet ble fullt utnyttet, og samspillet løftet verket til et nivå som tydelig skilte seg ut.

Deretter fulgte «La rosa se enflorese», også signert Ostachowska. Låta bygger på en jødisk sang fra 1500-tallet og er del av den sefardiske tradisjonen, med iberisk språkdrakt. Det historiske materialet ble presentert med respekt, men også med personlig uttrykk.

«Pigwan» fortsatte i et mer åpent landskap, med fine rytmiske partier og nydelige bevegelser i strykerne. Det ble en fin mellomstasjon før kveldens mest narrative tittel.

«Koty pod stołem», som på norsk betyr «katten under bordet», åpnet med et klangbilde som kunne vært hentet fra norsk romantikk, og ble etter hvert utviklet med et melodisk driv. Kontrabassen ble traktert med bue og ga en ekstra dybde til klangen.

«Watchnight», inspirert av skotsk og engelsk reel-tradisjon, fungerte som et rytmisk avbrekk mot slutten. Ekstranummeret «Mahoor», også komponert av Ostachowska, samlet trådene og avsluttet en helt spesiell og nydelig konsert. 

Lokalt bidrag i internasjonal kontekst

Et kort, men betydningsfullt innslag med lokal tilknytning ble også nevnt under konserten. Ostachowska spilte på en udu, et tradisjonelt nigeriansk leirinstrument, produsert ved GlassForum på Kvernes. Instrumentet ble til etter at hun deltok på kurs der og lanserte idéen for begge innehaverne, Grete og Geir Morten Karlsen. Grete Karlsen var til stede under konserten. Etter konserten tok vi en prat med Grete og Anna. 

– Det er et ærefullt oppdrag å bidra til å skape et instrument som skal spilles på av så flinke musikere sier Grete Karlsen stolt, Men det er altså Ana som har laget det, poengterte hun tydelig. 

Anna Ostachowska på sin side var opptatt av lyd og størrelse. 

– Jeg synes den har veldig fin lyd, men jeg har lyst til å lage en enda større en, sa en ambisiøs musikker. 

Ostachowska fortalte at hun er på vei til London for å hente en spesialbestilt seksstrenger elektrisk fiolin. 

–  Det har vært en drøm jeg har hatt lenge, nå skal den bli virkelighet fortalte hun til Nordmørsposten på Kvernes tordags kveld. 

Vurdering

Samech fremstod som et gjennomarbeidet ensemble med sterk identitet og bredt repertoar. Musikken var både kompleks og tilgjengelig, og formidlingen var tydelig uten å bli demonstrativ. Konserten bar preg av høy teknisk kvalitet, og samspillet mellom de fire musikerne var tett og lyttende gjennom hele programmet.

Samtidig mener Nordmørspostens kulturredaksjon at en ren instrumentalkonsert uten vokale innslag (nesten), kan oppleves noe ensformig for et publikum der flertallet ikke er musikere eller spesielt kyndige i sjangeren. Allsangforsøket i «Laj laj laj laj laj» brøt dessuten med resten av uttrykket og fremstod uforberedt. Slike elementer trekker noe ned i helhetsinntrykket.

Terningkast: 5

Her kan du se videoklipp fra konserten