MINNEORD
Til minne om Arne Kristoffer Hast
(01.12.1978-19.02.2026)
Familien til Arne Kristoffer Hast har skrevet et varmt og personlig minneord, der de hedrer hans liv, engasjement og betydningen han hadde for menneskene rundt seg. Dette minneordet publiseres her i sin helhet.
Once,
there was a way
To get back homeward
Once, there was a way
To get back home
Sleep, pretty darling, do not cry
And I will sing a lullaby
Golden slumbers fill your eyes Smiles awake you when you rise Sleep, pretty darling, do not cry And I will sing a lullaby
Det er svært få personer som setter spor etter seg på den måten du gjorde, Arne. Du kjente alle og alle kjente deg. Som venn, som far, som sønn, som artist og bandkollega, som gründer, leder, kollega, gitarorakel og fluefiskeentusiast var du alt på en gang. Du var kunnskapsrik, engasjert, detaljorientert, litt sær og i overkant pedantisk, varm, raus, morsom, du tok plass, du brydde deg, du ga alltid en klem, du hadde alltid tid selv om du egentlig ikke hadde det. Og du var verdens mest lojale venn. Du avsluttet alltid en telefonsamtale med «glad i deg».
There are places I remember
All my life, though some have changed
Some forever, not for better
Some have gone and some remain
Livsverket ditt, Vintage Gitar, var det som knyttet verden til deg og deg til verden. Det som startet som en gründerspire på en enkel nettbutikk flyttet etter hvert inn i din mors gamle Garbo-lokaler i Skolegata hjemme i Kristiansund, videre ned på Kongens Plass og ble til slutt flaggskipet som var Norges absolutte Mekka for gitarentusiaster i Torggata i Oslo. Der bygde du en merkevare, et rennomé og et nettverk som en bare kan ta av seg hatten for. Når storheter som Roger Waters og Dave Grohl setter av tid for å besøke sjappa når de er i nabolaget, da har du gjort ett og annet riktig på veien dit. Du skal være så uendelig stolt av det du har fått til.
I look
at you all, see the love there that's sleeping
While my guitar gently weeps
I look at the floor and I see it needs sweeping
Still my guitar gently weeps
Du engasjerte deg sterkt for miljøet. Gjennom din store lidenskap for fluefiske viste du et stort engasjement for det sårbare miljøet i fjorder, elver og vassdrag. Du trodde på tanken om at en ekstra stemme i den store og komplekse debatten kunne gjøre en forskjell.
Det samme kan sies om ditt engasjement for det lokale og nasjonale kulturlivet. Helt fra ungdomsårene med utallige bandprosjekter og bidrag til lokale musikkarrangement, til å inspirere både unge og gamle musikere lokalt og nasjonalt, og til ditt engasjement rundt Kulturfabrikken.
I never
give you my pillow
I only send you my invitations
And in the middle of the celebrations, I break down
Boy,
you're gonna carry that weight
Carry that weight a long time