Sterke minner fra tidsvitner da Averøy markerte frigjøringsdagen

Det var fullt i kommunestyresalen da ordfører Ingrid Ovidie Rangønes ønsket velkommen til frigjørings- og veterandagsmarkering 8. mai. Hun åpnet det hele med dikt, og minnet om både gleden over freden og alvoret bak. Flere veteraner var til stede, og årets markering la sterk vekt på lokale minner fra krigsårene.

Etter ordførerens innledning fulgte et omfattende og gripende kåseri av John Harry Kvalshaug, satt sammen i samarbeid med Ellen Hagen i Averøy historielag. De to har gått gjennom brev, nedtegnelser og intervjuer med tidsvitner, og samlet en rekke bilder og historier fra Averøy under okkupasjonen.

Krigen kom til Averøy

Kvalshaug åpnet med en gjennomgang av hvordan krigen rammet Norge og regionen, før han rettet blikket mot Averøy. Han fortalte blant annet om et tysk fly som måtte nødlande ved Låvøyfjorden, og hvordan flygerne ble de første uniformerte tyskerne på Averøy. Han viste også hvordan Norges Bank forberedte seg på krise, blant annet ved å pakke gullbeholdningen i håndterbare kolli for rask evakuering.

Minnene fra freden

Gjennom historielagets arbeid kom mange detaljer frem om hvordan folk på Averøy opplevde dagene rundt 8. mai 1945. På flere steder  strømmet folk ut i veiene med flagg og trekkspill, og spontane tog ble organisert. Mange hadde fått nyheten via radio – ofte i skjul – og gikk sammen for å feire. I én fortelling gikk en mann helt til Molde for å kjøpe en bloddbøk som ble plantet som fredsminne. Den står der fortsatt som et symbol.

I flere bygder skal det ha vært uro og frykt for tyske represalier. Det gikk rykter om at tyskerne planla å brenne ned hus og straffe sivilbefolkningen. Noen steder samlet folk seg til bønnestund for å be om en fredelig overgang.

– Har kvinnene fått sin rettmessige plass?

Kvalshaug stilte et sentralt spørsmål underveis:– Har kvinnene som gjorde stor innsats under krigen fått sin fortjente heder?

Han viste til at mange kvinner handlet med liv og helse som innsats – enten de kokte mat til flyktninger, bar beskjeder over fjell eller lagde falske identitetspapirer for motstandsfolk.

– Uten kvinnene hadde ikke motstandsarbeidet vært mulig, sa han og viste til Gunnar Sønstebys egne uttalelser i etterkrigstiden.

Kvalshaug løftet også frem lokale navn og historier som ikke tidligere har fått plass i de offisielle fortellingene.

Tidsvitner fortalte sine historier

Markeringen inkluderte også samtaler med Anne Marie Folde og Kjell Folland, som begge var små barn under krigen. De husker godt de urolige maidagene i 1945, og særlig 17. mai-feiringen som kom få dager etter.

Anne Marie Folde fortalte at hun ble redd da hun så et norsk flagg bli heist, for det var strengt ulovlig under krigen.

– Jeg visste ikke at det var fred. 

–  Jeg løp hjem så fort jeg kunne. Bestemora mi tok et flagg vi hadde og satte det i jorda. Hun sa: «Uff, jeg håper ikke noen ser meg.» 

Flaggene som ble sydd i full fart i fredsdagene var produsert av det stoffet de hadde for hånden, og var ikke alltid så fine av utseende. 

Kjell Folland fortalte at han husker følelsen av lettelse i bygda.

– Nå slipper folk å se seg over skuldrene, sa de voksne. Men frykten satt fortsatt i, og mange var redde for at noe galt kunne skje.

Folland kom også med en tydelig oppfordring:

– Krigshistorien og historien til tidsvitnene bør være pensum på skolen.

En musikalsk avslutning

Etter kåseriet og samtalene med tidsvitnene ble det servert kaffe og kaker, og det musikalske innslaget ble levert av Johnny og Futen, bestående av Johnny Nilsen,  Stig Øiestad og Tommy Stormo. Det ble også allsang med blant annet «I natt jeg drømte» og «Lys og Varme». 

Kåseriet som ble framført av  John Harry Kvalshaug og Ellen Hagen skal også fremføres på dagsenteret for eldre på Bremsnes, slik at enda flere får ta del i historiene og refleksjonene.

Markeringen på Averøy ble en påminnelse om at freden i 1945 ikke kom gratis – og at minnet om dem som levde gjennom den, må holdes levende.