Setter søkelyset på de virkelige heltene

– HÅP er et arrangement som handler om å bry seg. Å stå opp for andre og rekke ut en hånd til de som trenger det som mest. I en verden preget av konflikter, usikkerhet og redsel, er det viktigere enn noensinne å løfte frem stemmer som bærer på erfaring, engasjement og håp, sier Britt D’Angelo til NP.no.

Torsdag 10. juli inviterte hun til et prosjektmøte for høstens arrangement.

To håpefulle arrangement

På verdens fredsdag den 21. september inviterer Ramsailt, sammen med Streambird, Festspillene i Kristiansund, musikklinjen ved Atlanten videregående skole og Kulturfabrikken til arrangementet HÅP. Det er et åpent og gratis arrangement i Kulturfabrikken.

Dagen etter, mandag den 22., inviteres 350 ungdomsskoleelever til en annerledes skoledag.

– To feltarbeidere fra Leger uten Grenser og en fra Røde Kors kommer begge dagene og forteller om det arbeidet de utfører rundt om i verden. Det blir garantert en smekkende full Kulturfabrikk, denne formiddagen, mener Britt.

– Vi ønsker å vise vår støtte til Leger uten grenser, til feltarbeidere som med eget liv som innsats, gir hjelp der hjelpen trengs som mest. Det blir sterke innslag, ærlige intervju og vakker musikk som forsterker det hele, forteller Britt.

En liten eske konfekt ble starten

Ideen til HÅP startet i det små, etter en helt hverdagslig gest.

– Det hele startet med en liten samtale jeg hadde med Roar Halten. Han hadde gjort meg, og Ramsailt, en tjeneste, og jeg ønsket å gi bittelitt tilbake. Det ble en eske konfekt. Lokalprodusert og eksklusivt laget her i byen – men dog kun en konfekteske, forteller Britt.

– Roar sa: «Jeg vil vente med å åpne denne til min kone kommer tilbake fra jobb.» Jeg tenkte: «Det høres strålende ut.» Jeg spurte: «Hva jobber hun med?» Han svarte at hun er feltarbeider fra Røde Kors og jobber på feltsykehus i Gaza … hun jobber i de mest kritiske og farefulle områder. Med eget liv som innsats, for å hjelpe andre … Jeg ble helt satt ut. Jeg føler en nesegrus beundring for disse menneskene. Og tenkte – hva gjør jeg? Sender noen hundrelapper av og til for å bøte på samvittigheten? Kan jeg bidra på annen måte? Nei, det er ikke mye jeg kan gjøre. Ikke er jeg sykepleier, ikke lege. Jeg kan tørke tårer og gi masse klemmer, men hva mere? Det jeg kanskje kan hjelpe til med, er å sette søkelyset på det arbeidet disse menneskene gjør. Vise frem de virkelige heltene.

Ungdom i en urolig verden

Britt er opptatt av at ungdommer skal få mulighet til å møte disse menneskene og stille spørsmål direkte.

– Hva vet ungdommene om hva som skjer rundt om i verden? De hører daglig om kriger og katastrofer, skrekkelige scenarioer som stadig rykker nærmere. Hvilke redsler kjenner de på? spør Britt.

– Hvordan oppleves det å være ungdom i dagens massive informasjonsverden? Hva gjør det med dem? Blir de upåvirkelige? Engstelige? Trengs det selvbeskyttelse for å leve i en slik verden?

– Kan det hjelpe å komme i kontakt med de som virkelig kjenner krigens brutaliteter? Motta førstehånds informasjon, og få mulighet til å stille de spørsmål de sliter med? Få stille spørsmålene direkte til de som lever inne i konfliktområdene, og som kjenner elendigheten sterkest? Som føler det på kroppen hver eneste dag? Det tror jeg, sier hun.

– Ingen politiske sider, kun fredens side

Britt understreker at arrangementet ikke handler om politikk.

– Sterke, ærlige og medmenneskelige innslag. Ingen politiske sider. Kun fredens side. Det gis rom til å stille spørsmål. Vi har trua på et svært aktivt publikum, sier hun.