Milliardsatsing, bomringer og grunneiere i uvisshet

Bypakke Kristiansund består av et bredt spekter av tiltak: gang- og sykkelveier, kollektivfelt, rundkjøringer, holdeplasser og trafikkforbedringer ved skoler og sykehus. 

Tiltakene strekker seg over hele byen, med utgangspunkt i målet om å gjøre Kristiansund mer fremkommelig, trygg og miljøvennlig.

Bak det hele ligger en prislapp på 1,87 milliarder kroner, hvorav hele 1,515 milliarder skal hentes inn fra bilistene via bompenger.

To bomstasjoner skal opprettes – én på Nordsundbrua og én på Omsundbrua – og bomringen vil i praksis dele Kristiansund i tre geografiske soner. 

Plasseringen er valgt for å skape nærhet mellom innkreving og nytte, med mål om rettferdig belastning. Samtidig innebærer det at en stor andel av lokal trafikk blir avgiftsbelagt – spesielt på korte turer innen byområdet.

Nytteprinsipp eller belastning?

Det argumenteres med at bompengene skal benyttes til å styrke kollektiv-, sykkel- og gangprosjektene, noe som også kommer bilistene til gode gjennom redusert trafikk og bedre framkommelighet. 

Dette bygger på det såkalte nytteprinsippet, der de som betaler, også får noe igjen.

Men noen innbyggere ser det annerledes. For mange fremstår prosjektet som en økonomisk belastning uten direkte avkastning – særlig når mange av byens reisemønstre innebærer passering av begge bomstasjoner. Tall viser at om lag halvparten av alle bilturer i Kristiansund vil innebære bompasseringer.

Tunge økonomiske rammer – og forsiktig optimisme

Bypakken er beregnet å kunne finansieres i løpet av 12 år, noe som er tre år raskere enn først planlagt. Det er basert på en rekke økonomiske forutsetninger:

• Lånerente på 5,5 % de første ti årene
• Prisvekst på 2 % årlig
• Trafikkvekst på 0,9 % frem til 2030

Dersom trafikkvolumet holder seg og systemene fungerer, kan bompengeperioden altså bli kortere enn fryktet. Likevel er det bomtakster på 32 kroner per passering (64 kr for tunge kjøretøy), som gir inntil 1 535 kroner i måneden for fossile kjøretøy uten rabatter.

Rabatt, timesregel og passeringstak

For å dempe belastningen noe, er det innført:

• 20 % rabatt med bombrikke for lette kjøretøy
• 30 % ekstra rabatt for elbiler
• Passeringstak: Maks 60 betalbare passeringer per måned
• Timesregel: Kun én betaling per time, uansett antall bommer passert

Det understrekes at nesten alle rabatter og ordninger forutsetter AutoPASS-brikke og gyldig avtale.

Grunneierne etterlyser klarhet: – Føler oss fanget

På et møte på Nordlandet ungdomsskole denne sommeren (19. juni) forsøkte Statens vegvesen å orientere grunneiere som rammes av Bypakken. 

Reaksjonene lot ikke vente på seg.

– Vi aner ikke når noe skjer, og ingen kan svare, sa én beboer under møtet, som NP.no overvar.

– Det har tatt så lang tid at vi føler oss fanget i våre egne hjem, uttrykte en annen.

Flere opplever at de kastes mellom kommune og stat uten svar, og Vegvesenets grunnervervsrepresentant, Arild Grønsberg,  kunne heller ikke gi konkrete datoer for innløsning av boliger.

Når spørsmål om erstatningssum og tidsrammer kom, ble det møtt med humring og ironiske kommentarer fra salen: – Nøyaktig 20 år!

Ekspropriasjon med forbehold

Vegvesenet viste til Grunnloven §105 og vederlagsloven som grunnlag for erstatning ved ekspropriasjon, med søkelys på markedsverdi, bruksverdi og gjenervervsverdi – altså hva det vil koste å få tak i en tilsvarende bolig.

Men eksempler fra møtet viser at boligbytte ikke nødvendigvis blir likeverdig. Et eldre ektepar i stor villa vil kanskje ikke få tilsvarende erstatning som en barnefamilie – og tilgang på likeverdige boliger i markedet er ikke alltid en realitet.

Informasjonskontor på Løkkemyra – fra nyttår 2026

Et byggkontor på Løkkemyra skal etter planen åpnes ved årsskiftet som et kontaktpunkt for berørte grunneiere. I mellomtiden må folk vente. Men mer informasjon loves utover høsten 2025 – herunder flere folkemøter.

Bypakke-prosjektet – som har en egen informasjonsside – lover bedre fremkommelighet, grønnere løsninger og økt trafikksikkerhet. Men akkurat nå er det først og fremst frustrasjonen over fremdrift og den økonomiske belastningen som er de store debatt-temaene.

– Det er ikke meningen at dere skal få flere søvnløse netter etter slike møter, sa Grønsberg fra Statens vegvesen.

Foreløpig tyder lite på at de berørte menneskene sover bedre.

Oppsummerte: – Godt møte

I etterkant av møtet skrev prosjektleder Halgeir Brudeseth en e-post til styringsgruppen for prosjektet at det etter hans oppfatning var det et godt møte der boligeierne fikk informasjon om framdriftsplanen for riksvegprosjektene i Bypakke Kristiansund, grunnervervsprosessen og de prioriteringen som må gjøres mellom de om lag 25 boligeierne som står igjen å innløse.

– Prioriteringen er at det er boligene i de to første delprosjektene som tas først (Trollsvingen-Røsslyngveien og Vikansvingen-Kontrollplassen) og så kommer Rensvikområdet deretter. Det er boligeiere som bor i egen bolig som blir prioritert, foran de som leier ut boligene. Det er til nå 10 boligeiere som er blitt innløst etter såkalt «pliktig innløsning». Målet til Statens vegvesen for grunnervervet er at det skal være inngått kjøpekontrakter med alle boligeiere innen utløpet av 2027, skrev Brudseth.