ÅPEN SAK
Kristiansund tok farvel med sin store forteller
Det ble en verdig og personlig minnestund for forfatteren Ingar Knudtsen i Caroline kinosenter torsdag 6. november. Mellom filmplakater, minner og gamle venner ble det satt ord på et liv fullt av fantasi, lokal forankring og litterært mot.
Publisert
Sist oppdatert
Det var på sin egen hjemmebane at Ingar Knudtsen ble hedret – Caroline kinosenter, et sted han selv ofte besøkte og samarbeidet med gjennom Kristiansund Filmklubb. Den uvanlige, men passende rammen for bisettelsen gjorde seremonien til en sammensmelting av kunst, minner og livsverk.
Knudtsen døde 24. oktober, 80 år gammel, og ble omtalt som en av landets mest særpregede forfattere innen fantasy og magisk realisme.
Annonse
Etter minnestunden deler kulturformidler Odd W. Williamsen personlige glimt fra et langt vennskap.– Å ha en av Norges ledende forfattere boende i Kristiansund har betydd svært mye også for andre deler av kulturlivet, sier Williamsen.
Han mintes blant annet hvordan Knudtsen skrev tekst til flere musikkteateroppsetninger for musikklinja ved Atlanten videregående skole – som Våpensøstrene, spilt på Klippfiskmuseet i 2004. Williamsen fortalte også om Knudtsens lune humor, hans evne til å løfte ethvert kulturarrangement – som den gangen han stilte opp under kulturminnedagene med kåseriet «Alle liker mat».
– Takk for flyktige, men dypsindige møter, sa Williamsen avslutningsvis.
Fra Smøla til verdensrommet
Ingar Knudtsen ble født på Smøla 23. desember 1944 og vokste opp i Kristiansund fra han var fem år gammel. Han hadde en vanskelig barndom preget av sykdom og sykehusopphold, men det var nettopp der han oppdaget litteraturen – og særlig science fiction. Skolen ble aldri hans arena; han sluttet etter sju års folkeskole.
Som ung engasjerte han seg politisk og ble den første lederen av Sunndal Sosialistiske Ungdomslag i 1962. Han redigerte avisa Vår mening og beveget seg senere i mer anarkistiske retninger. Etter ulike jobber – blant annet som symaskinreparatør på Sunndalsøra – ble han hjemmeværende husfar, og begynte å skrive.
Debuten kom i 1971 med novellen Sykt sinn, og fire år senere med bokutgivelsen Dimensjon S. Derfra gikk det slag i slag. Gjennom mer enn 30 utgivelser i løpet av 33 år skapte Knudtsen sin helt egen plass i norsk litteratur – langt fra hovedstadens litterære kretser, men med et tydelig særpreg og en urokkelig stemme fra utkanten.
En forfatter som bygde egne verdener
Knudtsens forfatterskap spente fra science fiction og fantasy til historiske romaner og samfunnssatire. Han var kanskje mest kjent for Amasone-serien – en feministisk og mytisk verdensbygging i bøkene Våpensøstrene, Rød måne, Løvinnens sjel, Amasoner og Gudinnens døtre. Serien fikk kultstatus og samlet en lojal leserskare.
Blant andre sentrale verk er Natt uten navn, Nord for Saigon, Tryllekunst, Havheksen, Rød storm og Nekromantiker – sistnevnte utspiller seg delvis på Gomalandet kirkegård i Kristiansund, hvor myter og lokalt landskap veves sammen i hans egen form for magisk realisme.
Knudtsen ble værende i Kristiansund, og skrev om de store temaene – makt og frihet, liv og død, mennesket og naturen – med et språk som var like jordnært som det var visjonært.
Et liv i fantasiens og frihetens tegn
Gjennom fem tiår forble Knudtsen tro mot sitt eget uttrykk. Han mottok flere priser, blant annet Kristiansund kommunes kulturpris, NOVA-statuetten (to ganger) og Norcon-prisen (tre ganger). I 2019 løftet Nasjonalbiblioteket ham fram som hovedskikkelse i sin store utstilling om norsk fantasy – side om side med Tor Åge Bringsværd, Jon Bing og Øyvind Myhre.
De siste årene bodde han på Bergan sykehjem, hvor han også feiret sin 80-årsdag i 2024, omgitt av venner og familie.
Minnet lever videre
Under minnestunden ble det tydelig hvor sterkt avtrykk Ingar Knudtsen har satt – både som forfatter, kulturpersonlighet og medmenneske. Fra ungdomslitteratur og feministisk fantasy til kåserier om sildesup – alt bar preg av en mann som skrev fra hjertet, og som aldri sluttet å undre seg.
Farvel fra Toini
Under bisettelsen i Caroline kinosenter holdt datteren Toini Knudtsen en sterk og personlig minnetale for sin far, forfatteren Ingar Knudtsen. Hun beskrev ham som både lokalpatriot og verdensborger – en mann som tenkte stort, men som aldri ønsket å forlate Kristiansund. På spørsmål om hvorfor han ikke flyttet til en større by, pleide han å svare at «det er bedre å være en stor fisk i en liten dam enn en liten fisk i en stor dam». For ham var klippfiskbergan, sørvestvinden og havet utenfor byen mer enn stort nok.
Toini fortalte om farens dobbelthet – hans røde og svarte farger, symbol på både varme og mørke. De kreative stormene som drev ham til å skrive over tretti bøker kom med en pris; helsen hans var skjør etter en barndom preget av sykdom og lange opphold på Reknes sanatorium i Molde. Frykten for leger og autoriteter fulgte ham hele livet, men det var også i sykdomsårene han oppdaget litteraturen – lesende under dyna med lommelykt etter leggetid, der opprøreren og anarkisten ble født.
Hun beskrev ham som feminist, anarkist og kompromissløs individualist, en mann som sto på de svakes side og alltid gikk sine egne veier. Han var skeptisk til makt, men fylt av kjærlighet til både mennesker og dyr – særlig katter. Familien fikk sin første katt, Makhno, oppkalt etter den ukrainske anarkisten, og Toini fortalte humoristisk hvordan katten raskt ble husets despot.
Gjennom opprydningen etter farens død ble hun slått av bredden i hans kunnskap og nysgjerrighet. Han var «en intellektuell uten utdanning, en håndverker uten fagbrev, en sann kunstner og altmuligmann». Han tegnet, skrev, leste, sang, danset, mekka biler og elsket friluftslivet – både havet og fjellet. Hun mintes en oppvekst fylt av kreativitet og læring, der sprangene i kulturkonsumet gikk fra Dostojevskij til Elvis og fra kvantefysikk til Star Wars – som hun så sammen med ham i samme kinosal i 1977.
Toini sa at faren satte en moralsk standard og lærte henne å stå for det hun trodde på, uansett konsekvenser. Hun beskrev ham som omsorgsfull, empatisk og oppmuntrende – en mann som ble verdsatt av venner, lesere og kolleger.
– Pappa huskes av så mange og har lagt igjen så mye etter seg. Jeg takker ham for livet, for latteren, for kunnskapen, for musikken, for kjærligheten, for gleden, for sorgen. For det røde og for det svarte, avsluttet hun.
Kristiansund tok farvel med en forteller som lærte oss å se det magiske i det hverdagslige – og det menneskelige i det fantastiske.
