Forfatteren Ingar Knudtsen er død

Knudtsen ble født på Smøla 23. desember 1944. Familien flyttet til Kristiansund da han var fem år gammel, og byen ble siden hans hjemsted. En tid på 1960-tallet bodde han på Sunndalsøra, der han jobbet som symaskinreparatør. Oppveksten var preget av sykdom og lange opphold på sykehus i Molde. Det var i disse årene han oppdaget litteraturen – og særlig de fantastiske fortellingene – som skulle følge ham resten av livet.

Han debuterte som forfatter i 1975 med novellesamlingen Dimensjon S, og åpnet dermed et forfatterskap som skulle strekke seg over fem tiår. Gjennom mer enn tretti bøker skapte han sine egne verdener, ofte med et blikk mot framtiden, men alltid med mennesket i sentrum. Han skrev science fiction, fantasy og samfunnssatire – og gikk sine egne veier uten å tilpasse seg litterære trender.

Blant de tidlige bøkene finner man Jernringen, Lasersesongen, Tyrannosaurus rex og Tova – alle preget av nysgjerrighet og teknologisk undring. På 1980-tallet kom en rekke bøker som befestet posisjonen hans som en tydelig stemme i norsk fantastikk: Reisen til jorda, Operasjon Ares, Pandoras planet og Tryllekunst.

Gjennombruddet kom i 1987 med romanen Våpensøstrene, første bind i den såkalte «amasoneserien». Her bygde Knudtsen opp en ny, mytisk verden styrt av sterke kvinneskikkelser, konflikt, maktbalanse og gudinner. Serien ble fulgt opp med Rød måne og Løvinnens sjel, og fikk med tiden kultstatus. Rundt bøkene vokste det fram en egen fanklubb, og forfatterskapet fikk en lojal leserskare som leste alt han skrev.

Gjennom 1990- og 2000-tallet fortsatte Knudtsen å utforske nye temaer. Han skrev både realistiske romaner som Nord for Saigon og Skumringslandet, og fantastiske fortellinger som Kalis sang, Havheksen, Natt uten navn, Amasoner, Gudinnas døtre, Rød storm, Nekromantiker og Ensomheten er en sang. Han skildret ofte kampen mellom makt og frihet, mellom menneske og natur, og mellom myte og virkelighet.

Knudtsen skrev fra utkanten – både geografisk og litterært. Han ble værende i Kristiansund, langt fra forlagsmiljøene i Oslo, og skrev videre med den samme utholdenheten og integriteten som hadde fulgt ham fra starten. Mange regner ham i dag som en forløper for den moderne norske fantasylitteraturen, og en forfatter som banet vei for senere generasjoner.

I 2019 kom en etterlengtet anerkjennelse. Da løftet Nasjonalbiblioteket fram Ingar Knudtsen som hovedperson i sin store utstilling om norsk fantasy. Han fikk hovedoppslaget, og ble presentert som en bærende skikkelse i norsk fantasylitteratur – side om side med samtidige pionerer som Tor Åge Bringsværd, Jon Bing og Øyvind Myhre. For mange lesere ble dette en bekreftelse på noe de lenge hadde visst: at Ingar Knudtsen var en sentral stemme i norsk litteratur, ikke bare i sjangeren. Æren kom likevel sent. Da utstillingen åpnet, var han allerede blitt syk.

De siste årene bodde han på Bergan sykehjem i Kristiansund. Datteren Vanja Knudtsen skriver på Facebook om farens siste døgn:– «For to dager siden var pappa oppe og gikk som vanlig på Bergan sykehjem. Jeg fikk telefon samme dag om at han ikke var helt i form. Tilstanden forverret seg utover kvelden. Roger og jeg dro dit i går og satt med ham til han til slutt sovnet inn klokka 13.52.»

Datteren Toini Knudtsen skrev også offentlig om tapet:– «Pappa, Ingar Knudtsen, døde i går, 24. oktober 2025. Savnet etter den han var er stort. Bisettelsen skal være i Kristiansund, tidspunktet blir annonsert.»

Ingar Knudtsen døde i Kristiansund 24. oktober 2025, 80 år gammel. Han etterlater seg familie, venner og et stort fellesskap av lesere som vil savne ham. Han var en forfatter som skrev fra utkanten, men om de store spørsmålene – om frihet, makt og menneskets plass i verden.

Bisettelsen finner sted i Kristiansund. Tidspunktet blir kunngjort senere.