Kristiansund kommune må gjøre om på hemmelighold

 Statsforvalteren i Møre og Romsdal  avgjorde 11. juni at Kristiansund kommunes avslag på VG sin innsynsbegjæring er ugyldig. Kommunen må nå behandle saken på nytt. VG ba om innsyn i navn, stillingstittel, avdeling, fødselsdato og adresse til samtlige ansatte i kommunen, med henvisning til offentleglova § 9.

Statsforvalteren konkluderer med at kommunen ikke har dokumentert noen konkret fare som gir grunnlag for unntak etter offentleglova § 24, og at det ikke er sannsynliggjort at informasjonen ikke kan hentes ut med enkle tekniske grep slik § 9 krever.

Vedtaket opphever Kristiansund kommunes avslag i sin helhet.

Nordmørsposten ba om innsyn

Nordmørsposten har selv bedt om innsyn i samtlige dokumenter i saken, og fått innsyn i alle åtte dokumenter, inkludert interne vurderinger, oversendelsesbrev, klagen fra VG og svarbrev fra KS Advokatene. Nordmørsposten stiller spørsmålstegn ved manglende åpenhet i disse dokumentene, og at pressen og kommunen må bruke mye tid på å behandle innsyn. Siden kommunen reklamerer med meroffentlighet, så burde dette også i større grad vært praktisert. 

Kommunen mente GDPR måtte gå foran

I sitt oversendelsesbrev til Statsforvalteren datert 28. mars 2025 skriver advokat Stig Eidissen i KS Advokatene at kommunen vurderer innsynskravet å falle inn under personvernforordningen (GDPR). Kommunen anerkjenner at offentleglova § 9 i utgangspunktet gir rett til sammenstilling, men mener at forordningen, særlig artikkel 86, må gis forrang i tilfeller med motstrid.

– Innsyn i den aktuelle oversikten vil etter kommunens syn kunne medføre fare for ansatte som lever i skjul eller har særlig behov for skjerming, skriver Eidissen.

Kommunen viser også til at informasjonen VG ber om er fordelt i ulike systemer, og at det ikke finnes enkle fremgangsmåter for å hente ut og sammenstille dataene. Dette mener kommunen bryter med vilkåret i offentleglova § 9.

VG viser til tidligere praksis og veiledere

I sin klage datert 7. mars viser VG-journalist Martin Folkvord til at flere kommuner allerede har gitt innsyn i tilsvarende oversikter. Han fremholder at data som navn, fødselsdato og adresse ikke er underlagt taushetsplikt, og allerede finnes i andre åpne registre.

Folkvord skriver i klagen: – Det er litt vanskelig å forstå at kommunen ikke kan hente ut denne informasjonen fra sine eksisterende datasystemer med enkle fremgangsmåter.

VG støtter seg til Justisdepartementets veileder til offentleglova og flere uttalelser fra Sivilombudet, blant annet sak 2013/2480, der det slås fast at vurderingen av «enkle framgangsmåter» må ses i lys av kompetansen kommunen faktisk besitter. Det er ikke et krav at alle data ligger i samme system, og det kan heller ikke tas hensyn til etterfølgende vurderinger som skjer etter at sammenstillingen er ferdig.

– Hvem som jobber i forvaltningen er offentlig informasjon, og informasjon om fødselsdato, yrke, bopel og arbeidssted faller utenfor begrepet «personlige forhold», skriver VG.

Statsforvalteren mener unntaket er misbrukt

Statsforvalteren gir VG medhold og viser til at kommunen ikke har dokumentert noen konkret risiko. Det heter i vedtaket:

– Kommunens generelle henvisninger til datasystemer og sikkerhet vurderes ikke som tilstrekkelig dokumentasjon til å unnta hele innsynskravet.

Videre konkluderer Statsforvalteren med at kommunen ikke har hjemmel for å nekte innsyn med henvisning til personvernforordningen alene. Det foreligger ingen norsk rettskilde som gir GDPR forrang over offentleglova § 9 i slike tilfeller. Kommunens tidligere praksis med å ikke oppgi konkret hjemmel i avslaget trekkes også frem.

Vedtaket er klart: Kommunens avslag er ugyldig og må behandles på nytt.

KS Advokatene svarte på vedtaket

14. juni 2025 sendte Stig Eidissen i KS Advokatene en e-post til kommunen etter at vedtaket fra Statsforvalteren var mottatt. I brevet skriver han at Statsforvalterens vurderinger er «tatt til etterretning», og at kommunen nå må behandle innsynskravet på nytt. KS tar ikke til motmæle, men presiserer at de opprettholder sin juridiske vurdering slik den tidligere er fremlagt.

– Vi legger til grunn at kommunen vurderer hvordan innsynskravet kan imøtekommes i tråd med føringene i vedtaket, heter det i e-posten fra Eidissen.

Et veiskille for innsynspraksis i kommune-Norge

Saken fra Kristiansund illustrerer en prinsipiell konflikt som stadig flere redaksjoner møter i møte med offentlig sektor: Kan GDPR brukes for å undergrave offentlighetslovens krav om innsyn?

Vedtaket fra Statsforvalteren sender et klart signal til kommunesektoren: Offentlig informasjon om ansatte kan ikke holdes tilbake uten tydelig hjemmel, dokumentert risiko og konkret vurdering. Tekniske hindringer fritar ikke kommunen fra pliktene i § 9.

Nordmørsposten følger saken videre. Kristiansund kommune må nå fatte nytt vedtak og vurdere om, og i hvilken grad, innsyn kan gis i tråd med Statsforvalterens føringer.