Kommunene på Nordmøre krever handling

Alle stortingskandidater i Møre og Romsdal, fylkespartiledere og fylkestinget har nå mottatt et omfattende forventningsbrev fra Nordmøre regionråd IPR. I brevet løftes en rekke sentrale utfordringer for Nordmøre – med tydelige krav til Mørebenken i det kommende stortingsvalget.

– Dette er saker som er avgjørende for næringslivet, kommunene og innbyggerne våre, sier daglig leder Ellen Engdahl i Nordmøre regionråd IPR.

Regionrådet er det formelle samarbeidet mellom kommunene Aure, Averøy, Gjemnes, Kristiansund, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll.

Samferdsel på bristepunktet

Veinettet på Nordmøre er i dårlig forfatning, og kommunene peker på vedlikeholdsetterslep, farlige bruer og manglende tunneler som akutte utfordringer. Fylkesveiene er spesielt utsatt.

– Møre og Romsdal har et etterslep på hele 18 milliarder kroner. Dette truer både næringstransport og samfunnskritiske funksjoner, heter det i brevet.

Regionrådet forventer rask realisering av E39 Bjerkeset–Astad, og utbedring av riksvei 70 gjennom Sunndal. Fergefri kryssing av Halsafjorden trekkes fram som avgjørende for verdikjeden mellom Trøndelag og Vestlandet.

Et annet krav er at staten må dekke kostnadene for fylkesfergene.

– Det mangler 250 millioner for å drifte dagens fergetilbud. Elektrifiseringen har påført fylket store utgifter, og uten statlig støtte må andre tjenester kuttes.

Kraftmangel og flaskehalser

Nordmøre står foran et betydelig kraftunderskudd. Tilgangen på strøm og overføringskapasitet er ikke god nok til å møte den grønne omstillingen, ifølge regionrådet.

– Kommunene er positive til ny vind- og vannkraft, men insentivene er for dårlige. Dagens skatte- og avgiftsordninger må forbedres for at vertskommunene skal ville ta belastningen, sier regionrådet.

De viser til flere resolusjoner fra LNVK og LVK, og advarer om at store kraftprosjekter vil stoppe opp uten bedre vilkår for kommunene. Særlig gjelder dette oppgradering av eldre vannkraftverk og utvikling av Smøla vindkraftverk.

Krever raskere saksbehandling og statlig netthjelp

Et gjennomgående problem er lang saksbehandlingstid. Regionrådet etterlyser et hurtigspor for «gryteklare» prosjekter. De krever også at staten må bidra til finansiering av regional og lokal nettinfrastruktur, særlig langs kysten, der verdiskapingen er størst.

– Statkraft har vært i kontakt med flere kommuner, men det er liten vits i å diskutere ny kraftproduksjon før linjene er på plass, heter det i brevet.

Alvorlig kommuneøkonomi

Nordmørskommunene melder om sviktende rekruttering, høyt sykefravær og økende behov innen helse og omsorg – også blant yngre brukere.

– En av kommunene bruker 20 % av sitt psykisk helse-budsjett på én av åtte brukere. Slike tall viser hvor presset systemet er, påpeker brevet.

Regionrådet krever bedre refusjonsordninger for tvungent psykisk helsevern, bedre reglement for utskrivningsklare pasienter, og en styrket forebyggingsinnsats. I tillegg må alle nye lovpålagte tjenester fullfinansieres av staten.

– Den økende statlige detaljstyringen tapper ressursene våre. Vi trenger mer tillit og mindre overstyring, skriver ordførerne.

Totalberedskap og matproduksjon

Kommunene ønsker at den nasjonale beredskapsstrategien også skal ta hensyn til utfordringene lokalt. De peker særlig på kraftberedskap, matproduksjon og infrastruktur i møte med klimaendringer.

– Kystkommunene er avgjørende for nasjonal matproduksjon. Disse må gis forutsigbare ordninger for rekruttering og bosetting, heter det.

Regionrådet etterlyser helhetlig tenkning rundt informasjonssikkerhet, evakueringsplaner og klimaomstilling – alt med utgangspunkt i kommunenes hverdag.

Kravene til Mørebenken

Nordmøre regionråd ber stortingskandidatene om å prioritere følgende punkter:

• Vedlikehold av fylkesveinettet

• Realisering av E39 Bjerkeset–Astad og Rv. 70 gjennom Sunndal

• Fergefri E39 via Halsafjorden

• Fullfinansiering av fergedrift og kollektiv-elektrifisering

• Økte rammer og 40 års nedbetaling for fergeavløsningsprosjekter

• Bedre insentiver for fornybar energiutbygging

• Statlig bidrag til lokal og regional kraftnettutbygging

• Raskere saksbehandling og parallelle prosesser for nett og produksjon

• Økt kommunalt handlingsrom, særlig i helse og omsorg

• Redusert detaljstyring og fullfinansiering av nye statlige krav

• Matproduksjon og krafttilgang som del av totalberedskapen

Forventer handling

Regionrådet skriver avslutningsvis at de forventer en god dialog framover – og at Mørebenken tar ansvar.

Brevet er signert av de åtte ordførerne på Nordmøre:

Ingrid O. Rangønes (Ap), Averøy

Ståle Refstie (Ap), Sunndal

Henning Torset (Sp), Aure

Knut Sjømæling (Sp), Gjemnes

Kjell Neergaard (Ap), Kristiansund

Svein Roksvåg (Sp), Smøla

Hugo Pedersen (Ap), Surnadal

Ingrid Waagen Rimstad (Sp), Tingvoll.