ÅPEN SAK:

Nordmenn har nytte av KI til mye, men svindlere bruker den samme teknologien til å lure oss.

KI gjør det enda enklere å la seg lure – slik unngår du fellene

Teknologien som skulle gjøre hverdagen vår lekende lett, har i det stille blitt de kriminelles nye supervåpen. En rykende fersk undersøkelse avslører at svært mange av oss lever i farlig uvitenhet om truslene som lurer på nett. Er du en av dem som kan miste alt med et tastetrykk?

Publisert Sist oppdatert

Kunstig intelligens (KI) har på kort tid inntatt hverdagen vår. Forsikringsbransjen hevder at teknologien gjør livene våre enklere, både på jobb og i privatlivet, men medaljen har en bekmørk bakside. Kriminelle utnytter nå nøyaktig de samme verktøyene for å lure nordmenn for både penger og identitet.

Likevel viser en fersk, landsomfattende undersøkelse gjennomført av Norstat, at nesten én av fire nordmenn – hele 22 prosent – ikke er bekymret for noe som helst når det gjelder kunstig intelligens.

Dette får sikkerhetsspesialist i Frende Forsikring, Torgeir Pettersen, til å reagere.

– Jeg mener ikke at folk skal gå rundt og være redde, men det er naivt å tenke at dette ikke angår deg. Kunstig intelligens gjør allerede mange typer svindel både enklere, billigere og mer overbevisende for kriminelle, og vi ser hvor ofte dette faktisk skjer, advarer Pettersen.

Fra science fiction til beinhard realitet

For bare et par år siden var debatten rundt kunstig intelligens preget av fremtidsvisjoner. I dag er utfordringene høyst personlige og reelle. Sikkerhetseksperten trekker frem identitetstyveri som en av vår tids aller største digitale trusler.

– Svindlere bruker KI til å lage falske nettbutikker, e-poster, dokumenter og identiteter som kan være svært vanskelige å avsløre. Mange har forstått at dette ikke lenger er science fiction, men noe som skjer her og nå, forklarer Pettersen, og legger til:

– Hvis noen får tilgang til kontoene dine eller klarer å utgi seg for å være deg, kan konsekvensene bli store. Da handler det ikke bare om penger, men også om personopplysninger og omdømme.

Sikkerhetsspesialist Torgeir Pettersen i Frende.

Dette frykter vi mest – og dette glemmer vi

Norstat har spurt 1001 nordmenn om hva som uroer dem mest i møte med den nye teknologien. Svarene viser en tydelig frykt for forfalskninger og hacking.

Hva vi frykter at KI skal misbrukes til
Lage falske dokumenter i vårt navn 55 %
Hacking av personlige kontoer 54 %
Deepfake (misbruk av ansikt) 36 %
Kopiering og etterligning av stemme 29 %
Manipulasjon til å overføre penger 23 %

Det som derimot overrasker sikkerhetseksperten mest, er tallene nederst på listen. Kun 23 prosent bekymrer seg for å bli lurt til å overføre penger, noe Pettersen mener er urovekkende lavt.

Dette er en av svindelmetodene vi har hørt mest om de siste årene. Kunstig intelligens gjør sosial manipulasjon mer troverdig. Dette er en klassiker der svindlerne gjerne stresser deg til å gjøre noe dumt fort, for eksempel for å beskytte kontoene dine. Og så ender du heller med å åpne kontoen for dem. Her tror jeg mange undervurderer risikoen.

Generasjonskløft: De unge frykter å bli klonet

Undersøkelsen avdekker også massive forskjeller mellom aldersgruppene, spesielt når det gjelder såkalt deepfake-teknologi – der ansikt og stemme manipuleres til å se ut og høres ut som deg.

Hele 50 prosent av de under 30 år frykter at ansiktet deres skal misbrukes i KI-generert innhold. Til sammenligning er det kun 20 prosent av de over 60 år som deler denne bekymringen. Samme trend gjelder frykten for stemmekloning: 36 prosent blant de yngste mot bare 18 prosent blant de eldste.

– Unge deler mer av livet sitt digitalt gjennom bilder, video og lyd. Da blir også denne typen misbruk mer relevant og nærgående, forklarer Pettersen.

Slik ruster du deg mot KI-svindlerne

Ifølge Frende Forsikring er det flere enkle grep du kan ta for å sikre din digitale hverdag mot det nye trusselbildet:

Skru på tofaktorautentisering: Aktiver dette på alle viktige kontoer

Varier passordene: Bruk unike passord på ulike tjenester.

Vær kritisk: Ha en sunn skepsis til uventede meldinger og telefoner, uansett hvem de ser ut til å komme fra.

Sjekk en ekstra gang: Ta alltid en dobbeltsjekk før du overfører penger.

Rydd i sosiale medier: Begrens hvilke personopplysninger du deler offentlig. Unngå helt åpne profiler om du kan.

– Det viktigste er å huske at ikke alt du ser, hører eller leser nødvendigvis er ekte lenger. Litt sunn skepsis er blitt en av våre viktigste digitale forsikringer, avslutter Torgeir Pettersen.

Powered by Labrador CMS