Ingen kommuner på Nordmøre får støtte til kulturminnearbeid

I årets tildeling fra Riksantikvaren går én million kroner til kulturmiljøarbeid i Møre og Romsdal. Ingen av midlene havner på Nordmøre, selv om både Sunndal og Surnadal har vært pilotkommuner.

Seks kommuner og fylkeskommunen får støtte

Til sammen er seks kommuner og Møre og Romsdal fylkeskommune tildelt én million kroner over statsbudsjettet gjennom Riksantikvaren. Midlene skal brukes til arbeid med kulturmiljøplaner, beredskapsplaner og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser).

Fordelingen er som følger: Stranda kommune får 150.000 kroner, Ålesund kommune 150.000 kroner, Fjord kommune 100.000 kroner, Sula kommune 100.000 kroner, Hareid kommune 100.000 kroner, og Herøy kommune100.000 kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune mottar 300.000 kroner, som skal brukes til å bistå kommunene, arrangere kurs i kulturminnerett for saksbehandlere og digitalisere kulturminner i karttjenester.

Nordmøre står uten midler

Ingen av de åtte kommunene på Nordmøre – Kristiansund, Sunndal, Smøla, Aure, Averøy, Tingvoll, Gjemnes og Surnadal – har fått midler i denne tildelingsrunden. Det skjer til tross for at Sunndal og Surnadal har vært sentrale i utviklingen av metodikken for ROS-analyser av kulturmiljø.

I Surnadal ble det i 2022 gjennomført en ROS-analyse av kulturmiljøet på Surnadalsøra. Samme år ble Sunndal brukt som pilot i et nasjonalt prosjekt for å teste ut metoden på rasutsatte fjellgårder. Erfaringene herfra ble løftet fram av Riksantikvaren som viktige bidrag i det videre arbeidet.

Skal sikre bedre beredskap

Formålet med kulturmiljøplanene er å gi kommunene oversikt over viktige kulturminner lokalt. Planene skal også bidra til bedre beredskap når kulturarven er truet. Ifølge Riksantikvaren skal alle landets kommuner utarbeide slike planer.

21 av 27 kommuner i Møre og Romsdal har i dag ferdige og politisk vedtatte kulturmiljøplaner. Årets midler skal brukes både til å ferdigstille og til å revidere eksisterende planer, slik at de oppdateres i tråd med dagens behov og utfordringer.

Riksantikvaren understreker at kommunene er førstelinjen når kulturarven står i fare. Risiko- og sårbarhetsanalyser brukes for å avdekke hvilke faktorer som kan true kulturminner, for eksempel ras, flom, brann eller styrtregn.

– Når eit kulturminne forsvinn, så er det borte for alltid. Det er derfor viktig at kommunene har både oversikt og beredskap, uttalte riksantikvar Hanna Geiran da årets tildeling ble kunngjort.

Etterslep på Nordmøre

Selv om flere nordmørskommuner har planer eller har deltatt i pilotprosjekter, står regionen uten støtte i denne tildelingsrunden. Midlene er i stedet fordelt til kommuner på Sunnmøre.

Riksantikvaren peker på at ordningen er en nasjonal satsing, og at fordelingen varierer fra år til år. Kommunene må selv søke om midler, og det er behovet i de enkelte kommunene som avgjør tildelingen.