Hydrogenanlegg på Vestbase kan gi store muligheter

Selskapet GreenH ønsker å bygge et hydrogenanlegg på Vestbase, på tomta nærmest Åsgårdsvika. Anlegget skal produsere såkalt grønt hydrogen – det vil si hydrogen laget ved hjelp av strøm fra fornybar energi, uten utslipp av CO₂.

Planen legger opp til et anlegg på størrelse med nesten to fotballbaner, med bygninger opp til 22 meter høye. På det meste skal produksjonen kunne bruke 45 megawatt (MW) strøm, omtrent like mye som flere tusen husstander.

Positive sider: arbeidsplasser og varme til byen

Prosjektet vil gi om lag ti faste arbeidsplasser i drift. Selv om antallet er beskjedent, peker utbygger på at etableringen også kan skape ringvirkninger på Vestbase.

En annen side er overskuddsvarmen fra produksjonen. Når hydrogen lages, frigjøres varme som kan gjenbrukes. Planen anslår at anlegget kan levere varme tilsvarende 110 gigawattimer i året – nesten fire ganger mer enn dagens fjernvarmebehov i Kristiansund. Det kan bety billigere og mer klimavennlig oppvarming av boliger og bygg.

Hydrogenet som produseres kan brukes i skip, lastebiler og industri, og bidra til at Norge når klimamålene om utslippskutt i transportsektoren.

Trafikk, støy og sikkerhet

Planen viser også hvilke utfordringer prosjektet fører med seg.

Trafikken til og fra Vestbase vil øke. Beregningene viser at det kan bli opptil 150 kjøretøy i døgnet, mange av dem tunge lastebiler. I tillegg kommer 12–17 skip i døgnet som skal bunkre hydrogen eller levere containere. Planen legger opp til at trafikken skal ledes via ny rundkjøring i Omagata, som inngår i Bypakke Kristiansund.

Støy er et annet tema. Selve produksjonen gir ikke mye støy, men containerhåndtering og skip kan bli en belastning. Myndighetenes grenseverdier skal likevel holdes, forutsatt at det brukes landstrøm ved kai og at nattarbeid unngås.

Sikkerhet får stor oppmerksomhet. Et anlegg for hydrogen omfattes av de strengeste reglene for eksplosjonsfare, og det er tegnet opp flere «hensynssoner» rundt området. Planen understreker at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) må gi eget samtykke før bygging.

Miljø og utslipp i sjø

Hydrogenproduksjonen krever kjøling, og det vil bli sluppet ut sjøvann tilbake i fjorden. For å unngå skade på livet i sjøen skal utslippet skje på 35–40 meters dyp. Modellene som er lagt fram viser at miljøeffekten blir lokal og begrenset, men Statsforvalteren krever at dette overvåkes nøye.

Avinor og Kystverket setter krav

Planen må også avklares med andre myndigheter. Avinor er opptatt av at anlegget ikke skaper fare for flytrafikken ved Kvernberget. Det gjelder både høyden på byggene og at anlegget ikke trekker til seg fugler som kan skape farlige situasjoner for fly.

Kystverket påpeker at en fyrlykt i området ikke må skyggelegges, og at manøvrering av skip til kai må skje uten hindringer. Kristiansund og Nordmøre Havn deltar i dialogen.

Barnebasen og lokalt friluftsliv

Et tema som har skapt debatt er nærheten til Barnebasen, badeplassen som er mye brukt av familier. Planleggerne viser til risikoanalyser som sier at badeplassen ikke kommer i konflikt med anleggets sikkerhetssoner.

Veien videre

Forslaget er nå til behandling i kommunen. Flere innspill fra fylkeskommunen, Statsforvalteren og andre er tatt inn i de reviderte dokumentene. Før kommunen kan fatte endelig vedtak, må blant annet DSB og Avinor være tilfreds med sikkerhetsvurderingene.

Mulighet og bekymring

Hydrogenanlegget på Vestbase kan gi Kristiansund en nøkkelrolle i den grønne omstillingen. Byen kan få en ny industri, arbeidsplasser og varmeoverskudd som kommer hele samfunnet til gode.

Samtidig reiser prosjektet spørsmål om økt trafikk, støy, sikkerhet og miljøpåvirkning i fjorden. Balansen mellom gevinstene og utfordringene blir avgjørende når lokalpolitikerne skal ta stilling til planene.