
Hvorfor stemmer du ikke, mann?
Det er en gruppe i samfunnet som i økende grad lar være å stemme. Valgforsker Johannes Bergh peker på en utvikling som han mener bør bekymre politikerne. Se hvordan det står til i din stemmekrets på Nordmøre.
Valgforsker Johannes Bergh forklarer at unge voksne befinner seg i en fase av livet der mye er i endring, og dette går ofte ut over interessen for politikk.

– Når man for eksempel studerer, drar i militæret eller finner seg en ny jobb, så har man ofte mindre fokus på politikk enn hvis man er i en mer etablert fase i livet. Man er rett og slett opptatt av andre ting, sier Bergh.
Han understreker at det er store forskjeller mellom ulike grupper.
– Unge menn stemmer i mindre grad enn unge kvinner. Og de som har høyere utdanning stemmer i større grad enn de som ikke har det, sier han.
Kvinner stemmer i større grad enn menn
Et interessant trekk er at flere unge kvinner enn menn bruker stemmeretten.
– Hvis man går noen tiår tilbake i tid så stemte menn i større grad enn kvinner. Dette skiftet er et relativt nytt fenomen, sier Bergh.
Han peker på at utviklingen har gått raskt.
– Det er en bekymringsfull utvikling at unge menn i mindre grad stemmer, og dette har skjedd i løpet av en ganske kort periode, sier han.
En av forklaringene er ifølge Bergh at kvinner i dag i større grad enn menn tar høyere utdanning.
– Vi ser også at politikken i Norge i stor grad handler om saker som kvinner gjerne er mer opptatt av enn menn, for eksempel helsepolitikk, skolepolitikk eller eldreomsorg. Saker som ofte interesserer menn, som skattepolitikk, utenrikspolitikk eller sikkerhetspolitikk, er noe mindre viktig i norsk politikk, i hvert fall sånn vanligvis, sier Bergh.
Konsekvenser for demokratiet
Når unge lar være å stemme, får det følger for hvordan politikken utformes.
– De unges holdninger og synspunkter ville blitt sterkere representert i politikken hvis flere stemte, sier Bergh.
Han understreker at det ikke nødvendigvis er dramatisk om noen unge hopper over ett valg, men at det blir problematisk dersom de aldri deltar.
– Det får større konsekvenser å stille seg helt utenfor politikken, enn at man kanskje stemmer litt mindre når man er tidlig i 20-årene, sier han.
Han legger til at dette krever en målrettet innsats.
– Jeg tenker at man bør gjøre en innsats for å endre folks atferd, særlig de som står helt utenfor politikken, sier Bergh.
Hvordan nå de unge velgerne
Bergh mener ansvaret ligger hos partiene, og at de må tilpasse seg unge velgeres medievaner.
– De politiske partiene bør henvende seg til dem. Folk stemmer hvis de oppfatter at det er viktige spørsmål som står på spill, og at det har en konsekvens at det ene eller det andre partiet vinner, sier han.
Han peker på at det er nødvendig å være til stede på de kanalene der de unge faktisk oppholder seg.
– Partiene må være på de plattformene hvor de unge befinner seg. De må nå frem til dem som ikke får med seg nyhetene på NRK, men som først og fremst bruker sosiale medier for å tilegne seg nyheter og informasjon, sier Bergh.
Store forskjeller på Nordmøre
Tallene fra stortingsvalget 2021 viser tydelige skillelinjer mellom kjønn og kommuner på Nordmøre.
Kristiansund
I Kristiansund var valgdeltakelsen totalt på 74 %, men blant menn under 30 år stemte bare 55 %, mens 70 % av kvinnene i samme aldersgruppe brukte stemmeretten. De lokale tallene fra kretsene viser samme mønster: I Frei var forskjellen 67 % kvinner mot 51 % menn, i sentrum 73 % kvinner mot 54 % menn, på Dale/Nordlandet 68 % kvinner mot 55 % menn og i Rensvik/Bjerkeland 66 % kvinner mot 57 % menn.

Averøy
I Averøy var deltakelsen 75 % totalt. Her stemte 54 % av menn under 30 år, mens 73 % av kvinnene under 30møtte opp ved urnene.

Aure
I Aure var valgdeltakelsen blant de høyeste på Nordmøre, med 82 % totalt. Også blant de unge var tallene markant høyere enn ellers: 69 % av menn under 30 og 78 % av kvinnene under 30 avga stemme.

Smøla
I Smøla var total deltakelse 80 %, med 66 % menn under 30 og 79 % kvinner under 30.

Gjemnes
I Gjemnes lå valgdeltakelsen på 78 % totalt, men med et uvanlig mønster. Her stemte bare 63 % av unge kvinner, langt under landsgjennomsnittet, mens 56 % av unge menn deltok.

Tingvoll
I Tingvoll var total deltakelse 81 %, og forskjellen mellom kjønnene tydelig. 59 % av menn under 30 stemte, mens 78 % av kvinnene under 30 gjorde det samme. I Straumsnes krets stemte 76 % av unge kvinner mot 53 % av mennene, og i Tingvollvågen var tallene 79 % kvinner mot 61 % menn.

Sunndal
I Sunndal var den samlede valgdeltakelsen ved stortingsvalget 2021 på 77 %, noe som plasserer kommunen omtrent på landsgjennomsnittet. Også her er det et klart skille mellom kjønnene blant de yngste velgerne. Bare 58 % av menn under 30 år stemte, mens 74 % av kvinnene i samme aldersgruppe brukte stemmeretten.

Surnadal
I Surnadal endte deltakelsen totalt på 74 %. Blant menn under 30 var oppslutningen 59 %, mens 70 % av kvinnene under 30 stemte. I Mo krets var forskjellen størst: 81 % kvinner mot 55 % menn.

Kvinner leder an
Samlet viser tallene at kvinner under 30 stemmer jevnt over langt mer enn menn under 30. Forskjellen er på mellom ti og tjue prosentpoeng i samtlige kommuner. Aure og Smøla skiller seg ut med høye tall for begge kjønn, mens Kristiansund og Averøy har de laveste nivåene for unge menn. I Gjemnes er bildet uvanlig, der unge kvinner hadde betydelig lavere deltakelse enn ellers.
Tallene bekrefter Johannes Berghs analyse: Unge menn er den gruppen som i størst grad vender ryggen til valget, også på Nordmøre.
Det skal lite til for å endre statistikken
– Hvis en person brekker beinet på vei til valglokalet, kan det faktisk gi utslag på statistikken i stemmekretser med svært få stemmeberettigede, sier senior statistikkrådgiver Øyvin Kleven i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Kleven anslår at de kretsene som har valgdeltakelse 1–2 prosentpoeng fra gjennomsnittet er innenfor normalen, mens et avvik på 5 prosentpoeng muligens er verdt en sak.
Det er i starten av 20–årene valgdeltakelsen er aller lavest. Blant 18–åringene er den ganske høy, før den synker fra 19–årsalderen og frem til midten av 20–årene. Så tar den seg opp og stiger jevnt og trutt til den når gjennomsnittet rundt 40–årsalderen. Klikk her for å lese mer.
En mulig forklaring er at 18–åringene fortsatt bor hjemme hos foreldrene og har en stabil livssituasjon, mens mange i 20–årene er i en overgangsfase der de har flyttet hjemmefra, men ennå ikke har etablert seg med arbeid og familie.
– Noen av dem har dratt i militæret, på universitetet eller for å finne seg selv. Kanskje tar det litt tid før de finner sitt parti. Samtidig er de ikke lenger under mor og fars regime, da er det ingen som passer på at de stemmer, sier SSB–rådgiver Øyvin Kleven som har analysert valgdeltakelsen.
Valgdeltakelsen er vesentlig lavere blant unge menn enn blant unge kvinner. Den er også lavere blant dem med kort utdanning og blant dem med innvandrerbakgrunn. Klikk her for å lese mer.
– Det finnes ingen quick fix på dette. Det har vært forsøkt ulike informasjonskampanjer, men det er jo ikke vanskelig å stemme i Norge. Du skal «bo under en stein» hvis du ikke får med deg at det er valg. Kampanjene fører ofte bare til at de som uansett vil stemme blir enda sikrere på at de skal stemme, sier Øivin Kleven.
Det er vanskelig å vite om økt valgdeltakelse ville endre valgresultatet.
– Vi vet at mange unge menn med kort utdanning stemmer Frp, men det er forskjell på de som stemmer og de som ikke stemmer, påpeker Kleven.
Fakta og tallgrunnlag i denne saken er utarbeidet av Samarbeidsdesken, et journalistisk fellesprosjekt mellom Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.
Om datakildene
Unges valgdeltakelse: Samarbeidsdesken fikk 26. mai 2025 utlevert statistikk om unges valgdeltakelse i stortingsvalget 2021. Noen kommuner teller sine stemmer sentralt i kommunen, mens andre teller opp stemmer etter stemmekrets. Hvis kommunen har talt opp stemmene etter krets har vi fått det utlevert, og det presenteres i researchpakken.
Norsk medborgerpanel: Norsk medborgerpanel ved Universitetet i Bergen (UiB) er en forskningsdrevet spørreundersøkelse om innbyggere i Norge sine meninger og holdninger. Data brukt i denne researchpakken ble samlet inn i februar 2025. Tallene er analysert av Samarbeidsdesken, i samråd med forskere fra UiB.