80 år siden befrielsen av Auschwitz-Birkenau-fangene

Fra Holocaustmarkeringen. Leder i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, (med skjerf). deretter prost Sindre Stabell Kulø og Bjørn Elgsaas.

Hedret de 18 som ble drept

– Vi markerer i dag kristiansundere som ble drept under krigen, bare fordi de var jøder. Holocaust er betegnelsen på nazistenes folkemord på jøder og andre folkegrupper før og under andre verdenskrig,

Publisert Sist oppdatert

Det sa Sverre Jansen, leder av historielaget, under markeringen av Holocaustdagen, en dag som internasjonalt er dedikert til å minnes ofrene for nazistenes folkemord.

Mandag 27. januar markerte Nordmøre Historielag dagen Holocaust-minnesmerket i Kristiansund, hvor Jansen åpnet med noen ord om betydningen av dagen og historien bak den.

Leder i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen (t.v.), innledet Holocaustmarkeringen. T.h.: Prost Sindre Stabell Kulø og Bjørn Elgsaas.

– Vi markerer i dag kristiansundere som ble drept under krigen, bare fordi de var jøder. Holocaust er betegnelsen på nazistenes folkemord på jøder og andre folkegrupper før og under andre verdenskrig, sa Jansen.

En internasjonal minnedag

27. januar er valgt som den internasjonale Holocaustdagen fordi det var denne dagen i 1945 at konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau ble frigjort av Den røde armé. 

Dette var den største av nazistenes dødsleirer, og ved frigjøringen ble rundt 7.000 overlevende funnet, mange av dem i en forferdelig fysisk tilstand. Totalt regner man med at cirka seks millioner jøder, en tredjedel av verdens jødiske befolkning på den tiden, ble drept under Holocaust. 

FN vedtok i 2005 å etablere Holocaustdagen som en årlig markering for å kaste lys over de grufulle hendelsene og minne verden om farene ved rasisme, hat og systematiske overgrep.

Minnesmerket for Holocaust i Kristiansund

Minnesmerket i Kristiansund

Minnesmerket som ble sentrum for markeringen i Kristiansund, er reist til minne om de 18 jødene fra Kristiansund som ble deportert og drept i Auschwitz under andre verdenskrig. De yngste av dem var bare 5–6 år gamle, mens den eldste var 76 år. Monumentet er også en påminnelse om hvor fryktelig galt det kan gå når rasefordommer og fremmedhat får fritt spillerom i et samfunn.

Det var tidligere forsvarsminister og fylkesmann Alv Jakob Fostervoll som sammen med Ove Borøchstein tok initiativ til å reise et minnesmerke for disse ofrene.

Høsten 2000 ble det oppnevnt en komité i regi av Kristiansund kommune for å finansiere og realisere prosjektet. Monumentet ble høytidelig avduket 29. juni 2003 i Lunden ved Greves gate/Konsul Johnsens gate av Sonja Borøchstein Bjørbak, Elias Borøchstein og Bendik Brunvoll.

Bronsefiguren er laget av billedhugger Tore Bjørn Skjølsvik, mens sokkelen ble laget av Jostein Høivik ved Orkdal Skrift- og Steinhuggeri. Kristiansund kommune bidro med alt grunnarbeid. Minnesmerket bekranses hvert år på Frigjøringsdagen 8. mai og på Nasjonaldagen 17. mai.

Ofrene fra Kristiansund

Under markeringen mandag ble navnene til de jødiske familiene fra Kristiansund, som ble ofre for Holocaust, lest opp av lokalhistoriker Tor Larsen. Blant de som ble drept, var medlemmer av familiene Fischer, Borøchstein og Hirsch:

Familien Fischer: Herman Fischer, Gusta Fischer, Rutt Fischer, sønnene Theodor Fischer og Emanuel Fischer.

Familien Borøchstein: Abraham Borøchstein, kona Marsha Borøchstein, døtrene Sonja og Rosa Borøchstein, og sønnene Leopold og Philip Borøchstein.

Familien Hirsch: Jakob Hirsch, kona Frida Hirsch, datteren Esther Hirsch og sønnen Rolf Hirsch.

Sara Granstrøm, enke etter Bernhard Granstrøm og søster av Abraham Borøchstein, var det siste navnet som ble nevnt.

I tillegg til disse navnene ble Martha Rosenberg, som var 74 år da hun ble deportert, og Rosa Rosenberg, som var 76 år minnet. Begge ble drept i Auschwitz. Disse to kvinnene, hadde også tilknytning til Kristiansund, deler skjebnen med de andre ofrene.

Disse navnene er inngravert på minnesmerket, som en påminnelse om de tragiske skjebnene til Kristiansunds jødiske innbyggere under nazistenes terrorregime.

En viktig påminnelse

Markeringen ble avsluttet med diktet Monumentets tale, som første gang ble fremført under avdukingen av monumentet i 2003. Diktet er også gjengitt i historielagets årbok fra samme år, og det minner oss om viktigheten av å aldri glemme de grusomme hendelsene og å arbeide for en verden fri for hat og diskriminering.

Powered by Labrador CMS