Fylket slår alarm: – Pengene tar slutt

Forslag til uttalelsen er skrevet før regjeringen  snudde i fergesaken, der underfinansiering av fergedrifta trekkes fram som den største økonomiske utfordringen for Møre og Romsdal fylkeskommune. Ifølge saksframlegget fra fylkeskommunedirektør Toril Hovdenak er underskuddet for fylkesveifergene beregnet til 140 millioner kroner ved utgangen av andre tertial i 2025.

– Underfinansieringen gjør at vi må kutte i andre tjenester eller bruke fondsmidler for å opprettholde nødvendige fergetilbud, heter det i innstillingen.

Etter at saksframlegget ble skrevet, har regjeringen snudd i spørsmålet om fergefinansiering etter press fra egne partifeller og samarbeidspartiene, der Senterpartiet nektet å starte forhandlinger om statsbudsjettet før løftene fra valgkampen om gratis ferge og nedskriving av studielån for studenter i utvalgte distriktskommuner ble tatt inn igjen.

Denne utviklingen gjør det sannsynlig at fylkesutvalget vil endre uttalelsen før vedtaket 27. oktober.

Kostbare miljøkrav

Møre og Romsdal har innført miljøteknologi på halvparten av sine fergesamband, og alle 16 hybridelektriske ferger er nå i drift. Elektrifiseringsgraden ligger mellom 60 og 95 prosent, men de siste prosentene er kostbare.

Kompensasjonen fra staten for nullutslippskrav i fergedrift øker fra 50 millioner kroner i 2025 til 132 millioner kroner i 2026, men fylkeskommunen mener det fortsatt er langt fra nok.

– Vi forventer en tiårig og forpliktende plan for støtteordningen. Båt- og fergeanbud krever langsiktig planlegging, står det i dokumentet.

17 milliarder i etterslep på fylkesveier

Fylkeskommunen peker på at rammen til fylkesveinettet ikke står i forhold til behovet, til tross for nasjonale løfter om økt satsing i Nasjonal transportplan (NTP).

Etterslepet på vedlikehold er beregnet til 17 milliarder kroner og vil fortsette å vokse med dagens nivå på overføringene.

– Klimaendringer gir mer ekstremvær og uforutsette kostnader. Vi trenger minst fem milliarder kroner mer årlig nasjonalt, i tillegg til tunnel- og rassikringsmidler, for å stoppe forfallet, heter det i uttalelsen.

Tunnelsikkerhet og rasfare

Møre og Romsdal har 62 fylkesveitunneler, hvorav 33 omfattes av tunnelsikkerhetsforskriften (TSFF). Bare åtte er oppgradert eller nybygd i tråd med kravene.

Fylkeskommunen mener kompensasjonen fra staten ikke dekker de reelle kostnadene og ber om økte midler, eller at kravene justeres.

Når det gjelder ras- og skredsikring, viser fylkeskommunen til prosjektet Korsmyra–Indreeide på fylkesvei 63, som ennå ikke er fullfinansiert. Av et samlet behov på 822 millioner kroner mangler fortsatt 113 millioner før staten har dekket sin andel.

– Fylkestinget har vedtatt å ikke starte nye store rassikringsprosjekter før Korsmyra–Indreeide er fullfinansiert, står det i saksframlegget.

Krever støtte til norskopplæring for flyktninger

Den sterke tilstrømmingen av flyktninger legger press på videregående skoler. Møre og Romsdal fylkeskommune opplyser at utgiftene til grunnleggende norskopplæring har økt fra 6 millioner kroner i 2023 til 15,5 millioner i 2024, og rundt 11,7 millioner i 2025 etter innstramminger.

– Vi har redusert bemanningen i videregående skole med om lag 90 årsverk. Det er ikke lenger rom for å prioritere norskopplæring uten at det går ut over andre elever, står det i uttalelsen.

Fylkeskommunen ber regjeringen om midler til å dekke disse utgiftene. Mange ungdommer kommer midt i skoleåret, og uten ekstra støtte risikerer de å stå uten opplæring i opptil ett år.

Skuffet over Stad skipstunnel

Fylkeskommunen opprettholder også sin tidligere uttalelse fra fylkestinget 14. oktober om Stad skipstunnel, som regjeringen har valgt å droppe. Prosjektet omtales som strategisk viktig for trygghet, beredskap og sjøtransport.

– Det er sterkt beklagelig at Stad skipstunnel ikke lenger inngår i planene for nasjonal transportinfrastruktur, heter det i dokumentet.

Møre og Romsdal minner om at fylket står for 11 prosent av fastlandseksporten, men kun fikk 0,6 prosent av midlene i Nasjonal transportplan 2025–2036. Dersom prosjektet skrinlegges, mener fylkeskommunen at landsdelen står igjen uten nødvendig infrastruktur.

– Regjeringen bør fullføre forhandlingene med tilbyderne og vurdere kostnadsreduserende tiltak før prosjektet legges bort, understrekes det.

Avgjørende møte 27. oktober

Saken, som er skrevet av saksbehandler Gunn Randi Seime, skal opp i fylkesutvalget 27. oktober. Fylkeskommunedirektør Toril Hovdenak står bak innstillingen, som legger opp til en felles uttalelse fra Møre og Romsdal fylkeskommune til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.