Frimurerne i Kristiansund og nasjonalt svarer på mytene
Bak de tunge dørene til St. Johanneslosjen Syvstjernen finnes både tradisjon og hemmeligheter. Men hva tenker egentlig frimurerne selv om mystikken som alltid har omgitt dem?
Publisert
Sist oppdatert
Etter informasjonsmøtet i St. Johanneslosjen Syvstjernen i Kristiansund fikk vi en prat med Karstein Erling Holm, Ordførendemester i losjen lokalt, samt informasjonssjef Kristoffer Sandven og assisterende informasjonssjef Arne Lie fra Den Norske Frimurerorden. Sammen reflekterer de over losjens rolle i byen, frimureriets verdier og hvorfor mystikken alltid har fulgt ordenen.
– Hvordan vil du beskrive frimurerlosjens rolle i Kristiansund i dag?
Annonse
– Mange sentrale mennesker har vært medlemmer, både industriledere og samfunnsaktører. Losjen har dermed vært markant i bybildet og godt kjent, svarer Holm.
– Mange forbinder frimureriet med hemmelighetskremmeri. Hvordan opplever dere interessen og nysgjerrigheten fra folk lokalt?
– I dag er nysgjerrigheten mer positiv og lettere å møte. For noen tiår siden var det en jakt på hemmeligheter, men nå er mye blitt avmystifisert. Vi er vanlige mennesker fra alle samfunnslag, et tversnitt av befolkningen, sier han.
På spørsmål om hva fellesskapet betyr, legger Holm til:
– Det sosiale samholdet betyr mye. Mange opplever at møtene gir en mening de ellers ikke ville hatt.
Når vi spør hvordan tradisjon og ritualer kan kombineres med relevans i vår tid, svarer han at temaene er tidløse.
– Frimureriet handler om verdier og mellommenneskelig forståelse. Det er minst like viktig i dag som da det startet, sier Holm.
Her bryter Arne Lie inn:
– Hver grad har sitt eget ritual. Hvis man vet på forhånd hva som venter, forsvinner mye av læringseffekten. Nettopp det ukjente gjør opplevelsen sterk.
– Har dere kontakt eller samarbeid med andre frivillige organisasjoner i Kristiansund?
– Vi har deltatt med koret vårt hos Frelsesarmeen, sunget i kirka og støttet julegryta. Losjen som organisasjon er ikke en samfunnsaktør, men medlemmene våre er det, sier Holm.
Et nasjonalt perspektiv
Vi vender oss så til informasjonssjef Kristoffer Sandven og assisterende informasjonssjef Arne Lie.
– For de som ikke kjenner frimureriet godt: hvordan vil du forklare hva frimureriet er og står for?
– Først og fremst et sted hvor menn møtes og lærer om seg selv, gjennom ritualer som formidler kunnskap og tradisjon i fellesskap, forklarer han.
– Frimureriet har ofte vært omgitt av mystikk. Hvorfor tror du det er slik?
– Vi har åpnet oss mye de siste 20–30 årene. Men ritualenes innhold forblir lukket, fordi effekten avhenger av at man ikke kjenner det på forhånd. En frimurer som har tredje grad vet like lite om neste grad som en nybegynner, og slik skal det være, sier Sandven.
– Hva skal til for å bli medlem?
– Du må være mann over 21 år, ha kristen tro eller tilslutning til den, være av godt omdømme og ha en ordnet økonomi. Hvis du ikke kjenner noen i losjen, kan du melde interesse via frimurer.no. Da får du oppnevnt faddere, forklarer han.
– Hvordan skiller den norske frimurertradisjonen seg fra det man ser i andre land?
– Vi tilhører det svenske systemet, som finnes i hele Norden og deler av Tyskland. Hos oss får man alle gradene i én organisasjon. I England, for eksempel, må man inn i flere organisasjoner for å oppnå de høyere gradene. Og så har vi en tydelig kristen forankring, sier Sandven.
Organisasjonen teller i dag rundt 14.000 medlemmer, og tallet er stabilt.
– Hva er de vanligste misforståelsene om frimureriet?
– Mange tror vi hjelper hverandre på bekostning av andre, men vi har lover som sier det motsatte. Og ideen om at vi styrer verden er bare tull – vi har mer enn nok med å organisere våre egne møter, sier han med et smil.
– Hvilken betydning kan frimureriet ha i dagens samfunn?
– Vi representerer noe fast i en verden i stadig endring. Mange unge søker oss nettopp fordi de ønsker de lange linjene, og et sted hvor de kan legge bort mobilen og reflektere over større spørsmål. Det er en verdi som blir sjeldnere i samfunnet, sier Sandven.
Holm avrunder intervjuet med blikket rettet mot Kristiansund.
– Losjen har eksistert lenge og vil bestå. Vårt ansvar er å vise at vi er her og være åpne for dem som er nysgjerrige.
