Fra stua hjemme til første pult på Folkeparken
Hun lo, hun gråt – og hun sang alfabetet sammen med nye klassekamerater. Slik opplevde Aleah (6) sin aller første dag som skolejente.
Publisert
Sist oppdatert
Therese Nelvik (32) og Aleah Nelvik Maridal (6) åpner døra før jeg rekker å ringe på. Aleah blir litt sjenert når den rare mannen med skjegg, kamera og sekk kommer på besøk for å være med på hennes aller første dag på skolen. Hun står et lite øyeblikk bak mamma, før hun peker vei opp på stua.
Vi setter oss ned sammen med mamma Therese for å prate litt om den store dagen. For å bryte isen viser jeg Aleah hånda mi – jeg er født med dysmeli og har kun lillefinger og tommel på venstre hånd – og forteller kort hva som har skjedd. Hun ser opp med store øyne, stiller noen spørsmål, og så skjer det: sjenansen slipper taket. Nå får jeg møte den ekte Aleah, en blid jente med smittende latter.
Annonse
Etter en stund dukker pappa Andreas Maridal (36) opp med hunden Luna. Aleah og Luna kaster seg inn i lek midt på stuegulvet, og latteren fyller rommet. Til slutt må pappa ta med seg Luna ut i bilen, så Aleah kan konsentrere seg om det som skal gjøres.
Mamma setter i gang med å smøre skolematen, mens Aleah følger nøye med og forteller hva hun ønsker å ha i matboksen. Når alt er klart, pakker hun stolt sekken selv.
Så er det tid for å kle på seg. Jakke og sko kommer på, sekken tilpasses, og døra lukkes bak oss. Nå starter den store dagen.
Følget til skolen
Ute i gata møter de venninnen Irene Nilsen Smevåg og sønnen Theo Smevåg Sæther. Sammen setter de kursen mot skolen – et lite følgetog med to forventningsfulle barn og to smånervøse mødre som småprater for å dempe nervene.
Stemningen er blandet. Det er latter og smil, men også stille øyeblikk der alvoret sniker seg inn.
Andreas (36) står sammen med Therese og følger spent med når de første elevene snart skal slippe inn dørene til det nye skolebygget.
Et historisk øyeblikk
Klokken 10 samles alle førsteklassingene og foreldrene utenfor Folkeparken skole. Bygget er nytt og blankpusset – men først i dag får det virkelig liv.
Rektor Kjell Arne Haugan smiler bredt når han tar ordet:– Vi gleder oss til å ønske de aller første elevene velkommen som pionerer på denne skolen, sier han, mens både barn og foreldre lytter med spente øyne.
Så begynner opplesingen av navn. Ett etter ett blir barna ropt opp. Hver elev får en rose av en sjetteklassing som skal være fadder. Det er smil, nervøse blikk, noen stolte vink – og enkelte tårer som finner veien nedover små kinn.
Når navnene er lest opp, går foreldre og elever inn i gangen. Her finner barna plassene sine for året: bytteklær i hyllene, jakker på knaggene og innesko på føttene. Så bærer det inn i klasserommene. Aleah finner plassen sin – et lite bord med navneskilt, bok og perm med papirer.
Etter noen bilder, klemmer og gode ord, kommer det øyeblikket alle foreldre har gruet seg til: tiden for å si ha det.
Store tårer triller nedover kinnene til Aleah når mamma må dra. Therese setter seg ned på huk, ser henne inn i øynene og hvisker rolig noen ord. Hun gir en ekstra klem, en av de klemmetypene som skal vare lenge. Det tar tid, men til slutt går det. Døra lukkes, og barna sitter igjen alene med lærerne. Nå er det offisielt: Aleah er skolejente.
Første timer i 1B
I klasserommet møter elevene lærer Maiken Kleivli. Hun snakker rolig og tydelig, og leder barna inn i deres aller første skoledag.
– Det er veldig spennende å være blant de første lærerne her. Det viktigste jeg kan gi barna er trygghet, sier hun.
De starter dagen med en sang om første klasse. Noen synger forsiktig, nesten uhørlig, mens andre stemmer kommer høyere og mer selvsikkert. Deretter alfabet-sangen – og et smil brer seg når flere stemmer finner motet til å delta.
Barna lærer å rekke opp hånda før de snakker, og spørsmålene kommer tett. Maiken svarer tålmodig og pedagogisk, og ingen spørsmål er for små.
Så er det tid for matfri. Matpakkene kommer på bordene, og der dukker den Aleah vi møtte hjemme, opp igjen: ivrig, pratsom og full av historier, som hun deler med sine nye klassekamerater om alt og ingenting.
En mors følelser
Hjemme etter en lang dag setter Therese (32) ord på opplevelsen.
– Det var kjempeskummelt, spennende og rart på samme tid. Litt godt, litt vondt, og vanskelig å helt forstå at hun faktisk er blitt så stor, sier hun.
Hun forteller at Aleah har gledet seg hele sommeren. Søndag kveld, rett før leggetid, kom spørsmålet: «Mamma, lærer jeg å lese med en gang?»
– Hun gikk så stolt inn med sekken sin. Men for meg var det tungt å gå fra henne. Jeg kjente at tårene presset på. Samtidig vet jeg at dette er starten på en reise hun kommer til å mestre. Jeg håper hun får med seg både faglig læring, gode venner og mange minnerike opplevelser – at hun får en trygg og fin skolehverdag, sier hun.
Aleahs oppsummering
Klokken 14.00 går Therese tilbake til skolen for å hente barna – både storebror og Aleah Nelvik Maridal.
Ut gjennom døra kommer seksåringen med sekken på ryggen og et stort smil. Hun løper rett bort til mamma og drar stolt frem den nye leseboka med enhjørningstrekk.
– Veldig braaaa! svarer hun på spørsmål om hvordan dagen har vært.
Hun forteller at de har lekt nesten hele tiden ute. På SFO ble hun litt skuffet:
– Ute va ikke ekte SFO, sier hun og ler, men legger raskt til at det var gøy å leke ute likevel.
Og lærerne?
– Æææ, vet ikke enda, mamma, svarer hun ærlig.
Så trekker hun på skuldrene. Nå vil hun ikke snakke mer om skolen. Hun er sliten, og vil bare hjem og slappe av. Og kanskje er det det beste tegnet på at første skoledag har vært akkurat så intens og spennende som den skal være.
Et eventyr som starter nå
For Aleah Nelvik Maridal, Theo og de andre førsteklassingene på Folkeparken skole er eventyret i gang. Med nye bøker, nye venner og et skolebygg som nå fylles med liv, starter de en reise som skal vare i seks år.
Rektor Haugan smiler når han ser utover skolegården:– Dette er historisk. Det er ikke hvert år vi åpner en helt ny skole. Nå er det barna selv som skal fylle Folkeparken med liv.
Og på den aller første dagen ble de første sidene skrevet – med smil, tårer, og en enhjørning på leseboka.
