Et historisk steg for samene i Kristiansund

For første gang kan samene i Kristiansund stemme på selve valgdagen ved sametingsvalget. Det markerer et viktig steg for det samiske miljøet lokalt, mener tidligere sametingsrepresentant og nummer 14 på listen i år Kirsti Guvsám.

– Jeg synes det er stort. I alle år har vi bare kunnet forhåndsstemme, men nå kan vi faktisk gå til urnene på valgdagen som alle andre. Det viser at vi er flere samer i Kristiansund enn mange kanskje har trodd, sier hun.

Flere melder seg inn i manntallet

Bakgrunnen for endringen er at antallet registrerte i Sametingets valgmanntall i Kristiansund nå har passert 30. Dermed åpnes muligheten for stemmegivning på valgdagen – et tydelig signal om økt samisk tilstedeværelse i byen.

– Hva betyr denne endringen for valgdeltakelsen?

– Jeg tror det kan bidra til økt deltakelse. Samtidig er det viktig at folk får god informasjon, slik at ingen møter opp og oppdager at de likevel ikke får stemt. Men ja, jeg håper det gjør en forskjell, sier Guvsám.

NSRs førstekandidat Aina Madelen Nordsletta Aslaksen understreker at dette handler om mer enn bare stemmegivning.

 – Det er veldig positivt at flere melder seg inn i manntallet. Mange tar tilbake den samiske identiteten sin, og det gir en helt ny tyngde til lokalmiljøene. Jeg tror dette kan være starten på et sterkere samisk nærvær også her i Kristiansund, sier hun.

Et lite, men levende miljø

– Hvordan vil du beskrive det samiske miljøet i Kristiansund i dag?

– Vi er et lite, men levende miljø. Vi møtes noen ganger i året, ofte sammen med samiske foreninger på Nordmøre. Vi arrangerer familieleirer, driver med duodji og har ulike markeringer. Men det er alltid rom for mer aktivitet, sier Guvsám.

Hun understreker at identitet bygges gjennom både små og store symboler. 

– For mange er det å kunne bruke kofte eller andre samiske klær en måte å vise tilhørighet. Men aller viktigst er kanskje språket. Mange samiske barn her har rett på samisk opplæring, men ofte blir det ikke fulgt opp. Foreldre vet ofte ikke engang at de har denne retten. Mister vi språket, mister vi også en stor del av oss selv, sier hun.

Fornorskningens historie har satt spor, minner Guvsám om. Generasjoner ble fratatt språk og kultur, og mange mistet koblingen til sin egen bakgrunn. 

– Det er derfor ekstra viktig at vi i dag bygger videre og sørger for at barn får tilgang til det de har rett på.

Historiske spor på Nordmøre

Den samiske tilstedeværelsen på Nordmøre er ikke bare et fenomen i vår tid. I både Aure og Smøla finnes det en rekke stednavn som vitner om samisk historie. Navn som Finnset, Finnstuheia og Finnfløa peker mot gammel samisk tilknytning, mens andre stedsnavn som Kuliberga, Møyslåtten og Dårdiheia viser tydelige røtter i sørsamisk språk.

Et av de mest oppsiktsvekkende arkeologiske funnene ble gjort på Veiholmen i Smøla på 1980-tallet: en vevkam i horn, dekorert med sørsamisk ornamentikk og datert til perioden ca. 1200–1500. Funn som dette bekrefter at samisk kultur og nærvær har hatt en langt sterkere utbredelse i regionen enn det mange tidligere har vært klar over.

Guvesám peker på at denne historiske forankringen gir dagens miljø ekstra tyngde. 

– Vi er en del av en større historie. Å vite at samiske spor finnes helt ute ved kysten på Smøla, og i stedsnavnene rundt Aure, gjør at vi kjenner en sterkere tilhørighet også her, sier hun.

Språkopplæring som nøkkelsak

Også Aina Madelen Nordsletta Aslaksen peker på språkopplæring som en kjerne i politikken hun vil føre dersom hun får plass på Sametinget. 

– Samiske barn har lovfestet rett til å få samisk undervisning, men altfor ofte blir det ikke fulgt opp. Mange foreldre må kjempe i årevis for at barna deres skal få det de har krav på. Slik skal det ikke være. Vi trenger et system der opplæringen fungerer automatisk, uten at hver familie må være både jurister og aktivister, sier hun.

Vi spør hva som er bakgrunnen for at hun prioriterer et besøk til Kristiansund og Nordmøre i valgkampen. 

– Jeg vil innom så mange samiske foreninger som mulig i valgkretsen, for å lytte til hva som er viktig lokalt. Det handler om å forstå behovene til de som bor her. Jeg vokste selv opp i Lillestrøm og fikk samisk undervisning på barneskolen. Det var helt avgjørende for at jeg kunne bruke og bevare språket. Derfor brenner jeg ekstra for at barn i byer som Kristiansund også får den samme sjansen, sier Aslaksen.

Håper på større synlighet

Guvsám mener besøket fra NSRs toppkandidat har stor betydning. 

– Når førstekandidaten kommer hit, viser det at området vårt blir tatt på alvor. Det bidrar til å gjøre samisk kultur og identitet mer synlig her lokalt, sier hun.

Aslaksen deler håpet om mer engasjement. 

– Jeg ønsker at samisk identitet skal være synlig og naturlig også utenfor de tradisjonelle kjerneområdene. Drømmen er et samfunn uten hets og diskriminering, der folk tør å vise hvem de er. Derfor er det så viktig å ha trygge møteplasser, og ikke minst å styrke språkopplæringen, slik at kommende generasjoner kan bygge videre på arven sin, sier hun.

Sametingets valgmanntall

Hva er Sametingets valgmanntall? Valgmanntallet er en oversikt over alle som har registrert seg som samer og ønsker å delta i sametingsvalg. Alle som fyller kriteriene – at man selv oppfatter seg som same, og har foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre som har hatt samisk som hjemmespråk – kan melde seg inn.

Hvorfor er tallet 30 viktig? I kommuner der færre enn 30 personer er registrert i valgmanntallet, kan man kun forhåndsstemme. Dette har vært tilfelle i Kristiansund fram til i år. Når antallet registrerte passerer 30, åpnes muligheten for å stemme på selve valgdagen i kommunen – noe som nå skjer for første gang i Kristiansund.