LESERBREV
En fryd for alle nysgjerrige
Etter å ha vært gjennom Helge Hegerbergs tunge, men lettleste bok, Ottar Guttelvik – før, under og etter krigen, forstår jeg hvor lite jeg egentlig visste om Kristiansunds moderne historie.
Billedmaterialet må sies å være unikt og lay-outen, som Terje Holm har sørget for, står ikke tilbake for noe. Forfatteren har hatt tilgang til et særdeles verdifullt kildemateriale gjennom Guttelviks sønn, Ottar Brage Guttelvik. Han har blant tatt vare på farens dagbøker og notater.
Boken handler først og fremst om etterkrigstiden og gjenreisningen av Kristiansund etter at byen ble bombet sønder og sammen i april 1940. Den inneholder også gode og dramatiske historier fra årene før krigen, og særlig fra okkupasjonstiden.
Annonse
Ottar Guttelvik var ordfører fra 1946 til 1955. Han fremstår som den viktigste enkeltpersonen i det enorme arbeidet med å reise byen på nytt. Guttelvik var en handlingens mann. Her har dagens politikere mye å lære. Det var blant annet han som sørget for utbyggingen av Atlanten stadion og Folkeparken.
Guttelvik hadde svært god kontakt med den fabelaktige politikeren Ulrik Olsen. Olsen hadde vært ordfører i byen før krigen, men siden han var mye på Stortinget var det varaordfører Guttelvik som overtok ansvaret i perioden 1937-1940. Etter frigjøringen ble Olsen en av Einar Gerhardsens dyktigste statsråder, som kommunalminister. Guttelvik hadde dessuten gode forbindelser til en annen kristiansunder, Kaare Fostervold. Fostervold var Kirke – og undervisningsminister i 1945-1948 og ble senere landets første kringkastingssjef.
Gjennom sitt nettverk hadde Guttelvik åpenbart gode kontakter både på Stortinget og i regjeringen. Det bidro til raske beslutninger, i en tid hvor det var helt nødvendig. Boken skildrer også dramatikken rundt Guttelviks konflikt med det lokale Arbeiderpartiet mot slutten av 1950-tallet. Det endte med at han ble ekskludert.
For noen år siden spurte jeg fylkesrådmann Ottar Brage om han snart skulle gi seg, men han svarte; «Ikke før vi får fullført Campus og Normoria». For noen uker siden spurte jeg ham om hans egen CV kunne måle seg med farens. Svaret kom kontant:
«Jeg blir bare smågutt i forhold til min far.»
Etter å ha lest boken forstår jeg hva Ottar Brage mente med sitt beskjedne svar.
En svakhet ved boken er at det er en del gjentagelser og en del ordfeil. Merkelig nok er det ikke benyttet flere notehenvisninger, særlig til de mange sitatene.
Skal man forstå hva som foregår i dag, må man kjenne historien. Jeg tør påstå at politikere som har ambisjoner i Møre og Romsdal ikke har noe valg. Boka må leses. Ja, til alle dere som ikke er politisk aktive, men som kommer med svart/hvitt påstander på sosiale media: kunnskap bør være en forutsetning for å delta. Boken på 433 sider, er innbundet i svart skinn og veier omtrent 2,5 kilo. Om noen uker bør det ligge noen tunge og harde pakker under juletreet.
Aage G. Sivertsen,
Historiker og forfatter
