«Det var blod overalt.»
Naboen som hjalp barna, ambulansepersonell og kriminalteknikere fortalte i retten om kaotiske minutter, livreddende innsats og omfattende blodspor i familiens hjem på Averøy.
Publisert
Nærmeste nabo til familiedramaet svarte på spørsmålene fra aktor, statsadvokat Jogeir Nogva fra Møre og Romsdal Statsadvokatembeter.
Fortalte med gråt i stemmen
Annonse
Naboen fikk vite om dramatikken i nabohuset da han fikk en telefon fra søsteren til tiltalte, som igjen hadde fått en telefon fra sin niese med beskjed om at det var styr og krangling med blod på stedet. Tiltaltes søster lurte på om han kunne stikke bortom, men sa at det var bedre at barnets onkler besøkte stedet.
– Før de onklene kommer til stedet, sitter jeg i stuen og observerer. Så hører jeg barneskrik, og jeg kommer meg opp og ut. Der treffer jeg fornærmede og barn ute, så fikk jeg dem opp bakken og inn i huset mitt. Jeg plasserte barna i to stoler på stuen og fornærmede i vindfanget, sa naboen gråtkvalt i retten.
– Hvordan kan du si at de så ut når de kom? spurte Nogva.
– Det var blod overalt. Den ene datteren var dekket i blod, og den yngste hadde blod på armene. Jeg fikk vasket av det verste. De fikk så et nettbrett sånn at de fikk roet seg ned.
Om den knivstukkede kvinnen beskrev naboen henne som medtatt. Han fant en jakke og en håndduk som hun kunne bruke for å stoppe litt blødning.
Naboen sier han låste døren for å være mer trygg og at han straks ringte nødtelefonen. Denne samtalen ble avspilt i retten. Her sier naboen at det er to barn og en voksen som blør mye.
«Det er masse blod! Oi, dere må skynde dere», sa han ifølge opptaket.
Aktor bemerket at naboen var veldig opptatt av at barna skulle ha det bra, hvorfor det?
– Jeg har hatt mye med barna å gjøre. De har besøkt meg mye i garasjen, fått is, jeg har vinket til barna når de har gått på skolen, sa naboen.
– Du har nå hørt opptaket, hva tenker du da?
– Jeg får tanker tilbake til situasjonen, svarte naboen og brast i gråt.
Første respons-team på stedet
En ambulansefagarbeider var neste vitne ut. Han var fartøyssjef på ambulansen den aktuelle dagen. Den var stasjonert i Bådalen. Han forklarte at de hadde et uklart bilde av situasjonen, men det eneste de visste var at det var brukt kniv.
– Vi vet at fornærmede og barn er hos en nabo, og kjører til huset. Vi vet ikke hvor gjerningsmannen er og opptrer taktisk. Vi kommer oss inn og der ser vi offeret, forklarte ambulansefagarbeideren.
Han fortalte at de også valgte å gå inn i boligen før politiet ankom stedet.
– Det var ingen lett avgjørelse. Bilen står på tomgang og alle forhåndsregler er tatt, men egentlig skulle politiet vært inne først, medga mannen i sin forklaring.
Inne i huset låste tiltalte opp, og de begynte behandlingen av et sterkt skadet offer.
– Det er mye blod på offeret, en avskåret strupe, vi ser helt inn til pusterør med det som ser ut som en avkuttet pulsåre. En collegegenser som er dynket i blod, ingen følbar puls på armledd, pulserende blødning fra hals. Offeret er rolig og forklarer hva som har skjedd. Hun og to barn hadde gått imellom i frykt for at hennes barn skulle bli tatt, og hun ville beskytte barna. Dette var hennes beskrivelse til ambulansepersonell.
Offeret fraktes ut til et ambulansehelikopter, som tar henne med til Ålesund sykehus. Blodoverføring startet i helikopteret. I helikopteret fikk hun blodtrykksfall og var nede i 60/40, noe som var nært dødsfall.
– Rent hypotetisk, om dere hadde ventet med å gå inn, hadde hun vært i live? spurte aktor.
– Nei, det hadde vært gjort et godt stykke livreddende arbeid, men uten medisiner og vårt arbeid hadde vi ikke reddet henne.
Han ble også spurt om tiltaltes helsetilstand da de fikk sett på ham. 55-åringen var også i kritisk tilstand, med avskåret pulsåre på høyre arm. Han fikk helikoptertransport til St. Olavs hospital i Trondheim. I utgangspunktet så det ut til at de skulle miste tiltalte, men helikopteret kom «i grevens tid», forklarte mannen. De trodde lenge at han skulle dø, der og da.
Lukket retten
På det tredje vitnet ønsket bistandsadvokaten lukket rett av hensyn til barna, noe ingen hadde innvendinger mot, så tilstedeværende presse måtte ut i venterommet.
Operasjonen
Neste vitne var en overlege fra Haukeland sykehus som beskrev operasjonen av den fornærmede kvinnen. Alvorlighetsgraden var livstruende. Han sa at uten rask behandling ville fornærmede ikke ha overlevd. Retten fikk se bilder av skadene på venstre hånd, pekefinger og oppe på tommelfinger. Videre så man skadeområdet på hals etter at kirurgen hadde åpnet opp for å kunne sy igjen blodårene. Disse skadene vil sannsynligvis føre til smerter og mindre bevegelighet i halsen.
Mens dette ble vist, lukket den tiltalte mannen øynene – dette var ikke noe han ville se – resultatet av hva han hadde utført mot sin kone.
Det siste bildet viste såret etter at det var sydd. Legen ga så sin vurdering av hvor mange stikk som kan ha vært utført.
– Dette med blodtrykk, 60/40, hvor kritisk er det? spurte aktor.
– Det er kjempealvorlig. Hun fikk jo flere poser med blod, anslått til 1,5–2 liter blodtap. Gjennomsnittlig kropp har 4–5 liter blod, så det er livstruende. Uten medisinsk behandling ville hun dødd. Hvor lenge det kunne tatt kan jeg ikke si, men med stor forsiktighet ca. 30 minutter, uten noen behandling.
Deretter var det kriminaltekniker Anne Bjerkan sin tur. Hun presenterte en PowerPoint med bilder og kommentarer. Vi fikk se bilder av boligen, oppført i to etasjer med et område med lite bebyggelse, men med naboer. Vi la merke til at det var kameraovervåkning på begge sider av huset, og adkomst til boligen i begge etasjer. Så fikk vi se bilder av åstedet: en kjeledress med blodspor, en sparkesykkel og en søppelbøtte.
Utsiden av garasjeporten hadde blod på murkant og blodavtrykk både på innsiden og utsiden. Vi så masse blodspor, og også boden eller rommet hvor døtrene hadde gjemt seg. Omfattende blodspor på dør inn til huset fra garasje både på dør og dørhåndtak. Fire forskjellige avtrykk, forenelige med to barn, en voksen med sko og en voksen med sokker. Neste bilde viste arbeidsbenken, med runde bloddråper, masse blod på benk og skuffer. Blodet var ofte en blanding av begge parter, viste DNA-rapporten.
Videre så vi en skuff med blod i og en delt tapetkniv. Det ble funnet blod på alle knivene, med påvist blod fra begge parter. Neste bilde viste baksiden av bilen mot verktøyskapet. Åstedet fremstod som ganske rolig, fire sykler sto på samme sted, ingen indikasjoner om kampsituasjon.
Neste bilde viste passasjen mellom bil og lekestue, med masse blod på gulvet. Inne i boden var det kun avtrykk etter barnesko. Omfattende blod foran døren, blod på dør og dørhåndtak. Bilde av baksiden av bilen viste sirkulære blodspor. Bilde av fryseren med slegge viste at skaden kan ha oppstått der. Blod på alle deler av sleggen stammet fra fornærmede.
Videre ble det vist spor fra bilen: blod på portåpner, blodspor på bagasjeluke, håndavtrykk i blod på panser, fotavtrykk ved siden av. På vei inn i boligen var det blodavtrykk på dører, fornærmedes sko var fulle av blod. Også fotspor etter barn ble vist.
Inne i hallen var det blodspor i gang, bad og opp og ned trapp, og en runde til ytterdør. På badet lå en mobil i vasken med masse blod. Under et teppe ble det funnet fotavtrykk og blod på dørhåndtak. På barnerommet var det noen få bloddråper og en blodtilsølt kopp.
Opp trappen så man fotspor opp og ned. På kjøkkenet var det blodspor på flere gjenstander. Politiet hadde knust døren inn til badet. Der inne var det enorme mengder blod på gulvet.
Neste bilde var fra soverommet, i forbindelse med førstehjelp. Videre ble klær vist: to barneklær med blodmerker, fornærmedes genser opprinnelig grå, men nå helt rød. Tiltaltes t-skjorte var opprinnelig hvit, men nesten helt tilsølt av blod.
Kniven som antas brukt var så tilsølt med tiltaltes blod at fornærmedes blod ikke kunne spores.
Videre fikk retten høre et automatisk nød-anrop fra fornærmedes mobiltelefon. Der hørtes barn rope: «Nei, nei, pappa, mamma, nei.» Dette var særdeles hjerteskjærende å høre.
Så fikk man se en overvåkningsvideo der fornærmede løper ut av hovedinngangen. Til slutt ble vist en tegning av kniven som fornærmede hadde laget.
