
God stemning, middels burger
Midt i hjertet av Kristiansund ligger Birgers Burger – et burgersted som oser av lokal humor og nostalgi, men som ikke helt når opp til forventningene på tallerkenen. Radarparet fra Nordmørsposten testet både pizza, hamburger og den beryktede milkshaken – og fikk servert både god service og brente kjøttkanter.
Birgers Burger har en sentral beliggenhet, sånn ca midt i byen, bare en stort steinkast unna Grand hotell. Med parkering tilgjengelig langs hele gaten til restauranten, så er det lett å komme til med bil uten å måtte stuke rundt i hele byen etter leting med lavt blodsukker. Vi skal dog være forsiktig med å melde at det er ledig parkering der akkurat når du skal dit, men vi fikk stilt oss opp rett utenfor vinduet der vi satt. Birgers skal by på hamburger av god kvalitet som vi er spent på å teste, det ryktes også om en «bisarr» milkshake på menyen.
Da har Nordmørspostens nye anmelderduo, Radarparet, vært ut for en liten «bætta» med mat her i hjembyen vår. Eller «byn oss», som mange også sier. Det er kun den ene parten av Radarparet som skriver dette, da den andre halvdelen ikke er så veldig dreven på EDB. Men min bedre halvdel har selvsagt samtykket til det som skrives i denne artikkelen og har selv bidratt med innspill.
Hva har vi lyst på i dag, tenkte vi. Hva med en hamburger? Foreslo kompanjongen, som er litt mer «burger og fries» enn undertegnede. Men du trenger ikke å be meg to ganger for å bli med å spise. Denne gangen ønsket vi å teste Birgers Burger. Vi fikk nemlig vite av redaktøren at denne restauranten hadde etterspurt overfor ham når de ville få besøk av Nordmørspostens matanmeldere. Da var det en god unnskyldning for å starte nettopp der.
Vi sjekket først menyen på nettsiden og det er litt vittig at hjemmesiden deres heter Birgerking.no. En liten skrivefeil på BurgerKing vil føre deg til Birgers. Det er jo litt morsomt, da. Småsmart eller genialt, vil andre også si.
Inngangspartiet

Birger Burger ligger ved inngangen til Alti sSorkaia sin tredje etasje på baksiden, like ved Grand hotell, i Kristiansund sentrum. Med en stor plakat på utsiden med «GOOD FOOD. GOOD VIBES», så var vi faktisk spente på hva vi møter på innsiden av denne åpne døren.
Selve inngangspartiet er ganske mørkt, litt sånn «buleaktig». Skal man ned trappa eller inn døren til venstre liksom? Her kunne de fint ha ordnet det litt penere, synes jeg. «Kjøle» mørkt og dystert. Litt freshere farger eller bilder på veggene hadde ikke skadet. Hva med å printe ut menyen og bruke de som bilder? De er jo litt annerledes og fargerike, som vi skal komme tilbake til.
Karakter: 2

Lokalet
Vi ble møtt av en hyggelig servitør og vi fikk velge bord selv. Vi valgte ved vinduet, da selve lokalet er noe mørkt på grunn av mørke vegger og mørkt møblement. Men dette er jo absolutt en fint lokale. Veldig ryddig og rent. Fin og sprek kunst på veggen ved oss, som jeg godt kunne tenkt meg å sett i den kjedelig yttergangen deres. Det var også litt vel tilfeldig pynt som for eksempel en Buddha-statue i vinduet, eller talglysholdere med hjort, om man skal kommentere innredningen nærmere. Jeg savner kanskje et litt mer tema her, siden dette er et sted for burger og pizza – og ikke indisk.
Karakter: 4

Menyen
Servitøren kom raskt med menyen, og jeg må jo si at den er litt morsom. Jeg tror ikke jeg har sett lignende før, faktisk! Det er nemlig en liten kul bok hvor man må bla seg igjennom. Det ble veldig mye fram og tilbake, så jeg kunne kanskje ha tenkt meg å halvvert boken, og fått flere valg på en og samme side, men ideen er absolutt kul og jeg skal ikke være mer pirkete på det.
Menyen til Birgers er basert på gamle lokale helter, eller orginaler som noen kanskje vil kalle de. Asbjørn, Petter Pan, Kjæksa og Malmen bare for å nevne noen. Den eldre garde i byen vil nok huske igjen både navnene og personene. En fin måte å hedre byens løse fugler på, de som var mest i slekt med måsan. Det er forkortelser i parantes på slutten av hver rett, og du finner forklaringen til disse i menyen, eksempelvis så betyr D.E.K.A.S.A «det e kvalitet akkurat som Asbjørn». Eller «the casa» – hjemmet på spanglish.
Vi endte opp med pizza og burger, nærmere bestemt en Asbjørn og Larris.


Maten tok ikke nevneverdig lang tid. Helt passelig ventetid, og godt er det. Det er jo skikkelig «hat» å sitte der, trippe med beina og høre magen rumle. Vi ankom nemlig skrubbsultne, som seg hør og bør for matanmeldere.
Middagen
Hen som er dårlig på EDB fikk servert hamburgeren Larris, som beskrives med saftge biffstrimler og pommes frites til. Her skulle man absolutt ha ønsket en bedre pommes frites, da denne er fra pose, så det var jo en liten skuffelse. Men den var greit stekt og crunchy, men «that's it». Hamburgeren var noe mindre enn hen trodde, sånn visuelt sett. Kjøttet i seg selv var veldig godt og du kjenner at dette er en skikkelig Burger med stor B. Men kjøttet var en del brent på sidene, ikke at det smakte direkte brent, men ble litt vel mye skorpe på den. Disse saftige biffstrimlene som det ble forklart i menyen var heller tre store kjøttbiter. Godt kjøtt, men det hadde kanskje vært mer å foretrekke strimler så man slipper å skjære de opp selv i biter? Var litt vanskelig å bite over burgeren med de store bitene der på toppen. Frisk salat i, men ikke så mye smak på tomatene, og aiolidressingen til hamburgeren smakte ikke så mye. Kjøttet er selve stjernen i en hamburger og det smakte alt i alt godt sammen.

Min pizza Asbjørn kom med pesto, oliven, chilli, bacon og marinert kylling. Hva er vel en pizza uten litt saus, så det ble bestilt en aioli til, og denne var helt grei på smak. Jeg skulle dog ønsket at den var litt tykkere med en smak du kjenner at er hjemmelaget aioli, men jeg tørr ikke svare på om denne var hjemmelaget eller ei. Selve bunnen var tynn og god med en sprø skorpe som man faktisk vil spise opp, fordi det er jo typisk å legge igjen en skorpe eller tre. Veldig mye smak av pesto, som dominerte pizzaen. Jeg kjente ikke så mye annet enn den egentlig. Små biter av bacon og kylling, som jeg ikke smakte så veldig mye etter å ha spist de hver for seg og smattet litt på de. Kanskje fordi de badet i oljen fra pestoen som spredte seg utover. Tomatsausen hadde en fyldig, men mild smak. Osten var god og ikke for mye. Jeg hadde likt denne pizzaen enda bedre dersom pestoen hadde vært litt tona ned noen hakk? Men igjen, så går dette kanskje mer på smak og behag også. Kanskje en som elsker pesto hadde følt at dette virkelig var en innertier.

Mens jeg er midt i pizzaen min, så kommer «hen dårlige på EDB» med hamburgerfingrene sine over på mitt fat og spør om hen kan få en bit. Selvsagt, det er mye mat for meg her, så det er bare å ta ett stykke eller to. Hen hadde sikkert bare tatt ett stykke dersom hamburgeren hadde vært noe større, men la gå, «sharing is caring», så hen tok tre.
Karakter: 3
Dessert
Man har jo alltid plass til en liten dessert og her falt valget på milkshake. Vi hadde et par andre alternativer, som creme brule, eplekake med is eller sjokoladefondant. Sistnevnte er jo greit godt, men vi ble hakket mer fristet av å lese «sjef vaniljemilkshake» og det var like før en av oss tok «bisarr banan- og baconmilkshake». Burde vi ha vært litt «yolo» og tatt denne? Ja, egentlig. Men kjedelige voksne som vi er, så ble det vanilje og sjokolade. 100 spenn koster det for herligheten av en stykk milkshake. Verdt det? Nope. Her kunne jeg godt ha tenkt meg å betalt halve prisen.

Jeg vil påstå at Birgers store konkurrent Burger King har bedre milkshake fra sin dispenser. Den med vanilje hadde karamellsaus i seg, noe som er helt skivebom hvis man hater karamell. Den smakte heller ikke spesielt vanilje, så her angrer man litt på å ikke ha valgt en sjokoladefonfant isteden for, eller slått til på den bisarre. Sjokolademilkshaken var hakket bedre, men ikke her heller synes vi at dette er verdt hundre kroner. Den hadde sjokoladesaus i og det var dominerende. Glassene er halvfulle og en resterende halvparten består av krem på boks. Jeg liker faktisk krem på boks, men igjen så er vi tilbake på den hundrelappen for ett glass, så de kunne fint ha kosta på seg en skvett ekte fløte for å piske opp. Tommel ned for pris på milkshake i forhold til hva man faktisk får servert i glassene.
Karakter: 2

Toalett
Halvfullt glass med milkshake er jo litt små skuffende, da. Etter å ha «bælma neppå» siste skvetten med et glass med cola, som jeg mistenker er dispenserbrus, måtte man en tur på toalettet. Og her ble jeg positivt overrasket. Det luktet duftelys og toalettet var skinnende rent. Ikke så vakkert der, men man er jo ikke der inne for å studere kunst akkurat. Det var ikke et bremsespor i sikte og heller ikke papir på gulvet. Karakter: 5
Barnevennlig sted
Her kommer barn til å like seg. Servitøren kom med tegnestifter og fargeleggingsark, kunne jeg observere. Dette er jo helt perfekt og topp stemning for små. Dersom en voksen ønsker å skrible litt, så tipper jeg at de også kan få lov til dette, fordi servitøren er i et veldig godt humør og smilende der hun leverte ut tegnesaker. Ferdig kvessa var blyantene var det også.

Ti av ti på vegne av barn. Det som veier opp for en manglende meny for barn er gratis pinneis. Det skal sies at de lager mat for de minste også, det var bare å spørre, så ordnet de bare en mindre porsjon.
Karakter: 5
Service
Servicen på dette stedet er det absolutt ikke noe å klage på. Hyggelig og smilende fra vi kom inn døren og til vi dro. Akkurat slik vi liker det. Heller ikke for påtrengende når man trenger litt tid til å tenke på menyen, og kommer ikke bort flere ganger underveis i maten for å spørre om alt er bra. Veldig god service, som veier ekstra opp for det endelige terningkastet.
Karakter: 6
Konklusjon
Måltidene var ikke noe wow, helt grei pizza og hamburger. Her er det noe forbedringspotensiale på maten, synes vi. Kommer vi tilbake? Hen dårlige på EDB kommer sikkert til å besøke de igjen en gang dersom det frister med saftig hamburgerkjøtt, men jeg personlig er litt sådær på om sluttsummen på kvitteringen var helt verdt det vi nylig spiste.