Norgespris – hvem er det egentlig som taper på strømmen?
Som en oppfølging til Per Helge Pedersens leserbrev om at vi i Midt-Norge taper penger på strøm, synes jeg det er verdt å se litt nærmere på hva som faktisk skjer med strømprisene og Norgespris.
I en artikkel på NRK i dag blir det skrevet at det kan bli en dyr vinter, og at det derfor kan være lite klokt å la være å tegne Norgespris nå. Det er interessant sett opp mot påstanden om at Norgespris først og fremst er en dårlig ordning for oss som bor i Midt-Norge.
Jeg tegnet selv Norgespris i mai, og for min del har det vært lønnsomt fra første dag. Jeg bor i en blokkleilighet, og siden jeg inngikk avtalen har jeg spart penger sammenlignet med det jeg ellers ville ha betalt. Samtidig har jeg fått en langt mer forutsigbar strømregning. Det er nettopp dette jeg mener er noe av poenget med Norgespris. Folk skal slippe å sitte og følge strømprisen fra time til time og være usikre på hva neste strømregning vil bli.
Annonse
Samtidig skal ordningen vurderes på nytt fra nyttår. Dagens Norgespris er 40 øre per kilowattime før merverdiavgift, altså 50 øre inklusive moms. Det er derfor ikke sikkert at dagens pris blir videreført. Det kan godt hende den blir noe høyere. Men dersom vinteren blir så dyr som det nå advares om, er det vanskelig å forstå hvorfor man skulle avvise en ordning som gir husholdningene forutsigbarhet.
Og så kommer MDG på banen.
Miljøpartiet De Grønne vil skrote Norgespris. Partiet mener ordningen er blitt for dyr, og vil i stedet ha en ordning der husholdninger i enkelte prisområder får 1000 kroner i måneden i støtte gjennom vinterhalvåret.
Men her er det et ganske vesentlig poeng som jeg synes har fått altfor lite oppmerksomhet: MDGs foreslåtte 1000-kronersstøtte gjelder ikke oss i NO3. Den er foreslått for prisområdene NO1, NO2 og NO5. Vi som bor i Midt-Norge er altså ikke omfattet.
Det betyr at dersom Norgespris skrotes, er det ikke slik at vi i Midt-Norge automatisk får en 1000-lapp i måneden i stedet. Vi må fortsatt forholde oss til strømprisene i vårt eget prisområde. Derfor synes jeg det blir litt for enkelt å fremstille MDGs forslag som et bedre alternativ for alle.
Jeg kan forstå argumentet om at vi skal ha et insentiv til å spare strøm. Selvfølgelig bør vi ikke sløse med strøm bare fordi staten betaler en del av regningen. Men jeg synes det blir feil å konkludere med at hele Norgesprisordningen derfor bør skrotes.
For min egen del har Norgespris fungert akkurat slik jeg mener en slik ordning bør fungere. Jeg har fått en mer forutsigbar strømregning, og jeg har samtidig ingen interesse av å bruke mer strøm enn nødvendig. Jeg setter ikke opp varmen eller lar lys og elektriske apparater stå på bare fordi strømmen er billigere.
Det er også verdt å huske at Norgespris gjelder hele landet. Derfor blir debatten om hvorvidt vi «taper» på strømmen i Midt-Norge litt for enkel. Det avgjørende er hva den enkelte faktisk betaler med og uten Norgespris, og hvilket forbruk man har. Når NRK samtidig peker på utsikter til høye strømpriser gjennom vinteren, mener jeg det er helt legitimt at folk vurderer Norgespris som en måte å sikre seg mot store svingninger.
Men det er ett punkt ved Norgespris jeg mener vi absolutt bør diskutere: Hvorfor skal staten subsidiere strømforbruket på hytta?
Her skiller jeg mellom boligen vi bor i og fritidsboligen vi velger å ha.
Jeg mener det er rimelig at staten hjelper vanlige husholdninger med å få kontroll på en strømregning som kan bli svært høy. Strøm er ikke noe vi bare kan velge bort i boligen. Vi trenger varme, lys, varmt vann og strøm til nødvendige elektriske apparater.
En hytte er noe annet. En fritidsbolig er et gode vi selv har valgt å skaffe oss. Vi trenger ikke hytte for å ha et sted å bo. Derfor synes jeg det er vanskeligere å forsvare at fellesskapets penger skal brukes til å subsidiere strømforbruket der.
Det betyr ikke at jeg er mot hytter eller mener at folk ikke skal få eie dem. Folk må selvfølgelig bruke pengene sine på akkurat det de ønsker. Men når vi først snakker om statlige støtteordninger og skattebetalernes penger, mener jeg det må være lov å spørre om pengene brukes på riktig sted.
Jeg håper derfor ikke at noen partier på Stortinget lytter til MDGs forslag om å skrote hele Norgesprisordningen. Det er fullt mulig å diskutere justeringer, prisnivå, forbrukstak og hvordan ordningen skal utformes fra 2027, uten å kaste hele ordningen på sjøen.
For min del har Norgespris vært lønnsomt siden dag én. Nå viser også utviklingen i strømprisene og prognosene for vinteren hvorfor mange ønsker den forutsigbarheten ordningen gir.
Så kan vi gjerne diskutere hvordan ordningen skal se ut fremover. Men la oss i det minste skille mellom det som er nødvendig for folk i hjemmet, og det som er et frivillig luksusforbruk på hytta.
Og før vi skroter Norgespris, bør vi kanskje først stille spørsmålet: Hva er egentlig alternativet for oss som bor i NO3? En 1000-lapp i måneden fra MDG får vi i hvert fall ikke.
Roger Naas
