Hvem vil stemme AP?

Arbeiderpartiet gjorde et byks på målingene da Stoltenberg gjorde comeback, til tross for at politikken er den samme. Det viser at Jens har tillit, men ikke Støre.

Jens reiser trolig til bedre betalte jobber i utlandet etter valget, selv om Støre sier at han blir. 

Ap har gått fra 40 %, til å ikke fortjene mer enn 15 %. Ap er ikke arbeidernes parti lenger. Ap styres av en elite som vil bestemme hva folk skal mene. 

Ikke stem ut fra hva partiene sier eller hvor mange milliarder de lover i valgkampen, men hva de faktisk har gjort i perioden som har gått. 

Vi har demokrati fire uker hvert fjerde år. Resten av tiden styres vi av personer som har politikk som karrierevei. 

I Støre-regjeringen høsten 2024 hadde bare to av tyve statsråder mer enn ett års erfaring fra privat arbeidsliv, èn med utdannelse i økonomi, ingen med teknisk høyere utdannelse og halvparten har aldri vært i arbeid utenfor politikk eller organisasjoner.

Ap skryter av kortere ventelister ved sykehusene. Dette er ikke resultatet av bedre produktivitet, men fordi leger og sykepleiere får meget god betaling for å jobbe overtid, at pasientene flyttes fra den ene køen til den andre og at flere pasienter blir avvist. Ingen blir vel overrasket om også den smilende Vestres løfte til Kristiansund om ortopeditilbud ikke innfris. Helseforetaksmodellen og Helseplattformen er Ap en garantist for. Det er samfunnsøkonomisk og beredskapsmessig skandaløst at man legger ned sykehus som det er brukt mange skattekroner på å bygge.

Støres klimapolitikk er symbolsk. Norge står for èn promille av verdens utslipp av CO₂. Over 70 % av energiforbruket er fornybart, mot rundt 15 % i EU. Det grønne skiftet skjedde i det forrige århundre. Norge er det eneste landet hvor politikerne ikke tar med effekten av skog- og landbruk i klimaregnskapet. Det er selvskading. Ambisiøse mål som ikke er nådd erstattes med enda mer ambisiøse mål lenger frem i tid. Det er bygd et stort anlegg til 25 mrd for å ta i mot og pumpe CO₂ ned i havbunnen. Samtidig har man bare èn kunde, sementfabrikken i Brevik. Tilsvarende fangst hadde man planlagt på Klemetsrud, men dette ble stanset på grunn av for store kostnader. Ingen i andre land er interessert. Selv om kapasiteten utnyttes fullt ut, så utgjør det 0.06 % av Europas og 3% av Norges utslipp.

Støre har urokkelig tro på havvind, til tross for at det aldri blir lønnsomt. Ufattelig mye penger skal brukes for å produsere ufattelig lite kraft. Blackout’en i Spania og Portugal i vår var en konsekvens av en slik upålitelig strømproduksjon. Produksjon av batterier blir heller ikke bli lønnsomt fordi kineserne har 20 års forsprang. Styre og ledelse får millioner i lønn, bonus og honorarer, til tross for at det ikke er produsert noen batterier. Elektrifisering koster mange titalls milliarder, men har ingen effekt på klimaet.

Industrien skal få billig kraft, samtidig med at Norge skal være integrert med det europeiske strømmarkedet. Det er en selvmotsigelse. Stat og kommuner inndrar store beløp gjennom strømregningen. Støre synes det er generøst med strømstøtte, men det var jo i utgangspunktet våre penger. Høyere strømpriser fører til at alle varer og tjenester blir dyrere. Inflasjonen fører så til høyere renter. Resultatet blir ‘vanlige folks’ nedtur. Folk har fått dårligere råd under Støre.

Rikingene kan deles i to grupper: De som har arvet og de som har tjent formuen selv. I den første stiller Støre selv, som har arvet mange millioner etter salget av familiebedriften Jøtul. Skatt på arv har vi ikke. Den andre gruppen har fått svi desto mer. Formueskatt har ført til at mange har flyttet ut av landet. Støre jager dermed bort gründerne som bygger de næringene vi kunne leve av etter oljen. Sverige gjorde noe lignende under Olof Palme. Titusenvis av gründere flyttet. Svenskene innså feilen og reverserte tidlig på 2000-tallet. Nå har gründerne returnert og økonomien går oppover igjen. Støre gjentar den samme feilen 20 år etterpå.

Aps innvandringspolitikk har feilet. Aps søsterparti har forårsaket svenske tilstander, men Ap har ikke lært av dette heller. Utredninger som viser at høy innvandring ikke er bærekraftig, havner i en skuff når man ikke liker konklusjonen. Velferdstilbudene reduseres fordi flere nyter og færre yter. Vi kan greie 10.000 migranter, men når dette gjentas i 30 år blir det totale antallet en million, alt medregnet. Dette har Ap villet. Hva gjør vi når flertallet av befolkningen, som i London og mange andre steder, kommer fra andre kulturer og vil innføre andre lover? Hva blir konsekvensen på sikt?

Kriminaliteten øker, volden blir råere og utøverne blir yngre. Bilbranner, skyting, narkotika, barneran, knivstikking. Hos våre naboland opplever man nå at storfamiler/klaner står bak ren mafiavirksomhet.

Støre tror at islam betyr fred. Man kan selv google om det stemmer. Ap legger til rette for at en middelaldersk, totalitær ideologi har etablert seg i vårt land. Den kan beskrives som fascistisk, imperialistisk, kvinnediskriminerende og voldelig. Det er bygd tusenvis av moskeer i Europa. Ap’s Norge feirer deres høytider i vår nasjonale TV-kanal og i Oslos gater. Det er ikke til å tro.

Det er problemer i mange skoler. Lærerne har ikke de virkemidlene de trenger for å skape et godt læringsmiljø. Noen er flinke med hodet, andre med hendene. Det skulle ikke Ap ha noe av, og iverksatte derfor reform 94. Også de praktisk anlagte skulle nå få seg en master. 1/3 av elevene orket ikke all denne teorien, droppet ut og tallet på unge uføre har samtidig eksplodert. Aps skolepolitikk får ikke-bestått.

Hvem skal man da stemme på? Nå har vi stemt på både Ap, H og Sp, men de har ikke levert god politikk for landet. Velgere i Kristiansund må innse at støtten til sykehuset fra disse tre ikke har vært merkbar. Frp har realistiske standpunkter og er samtidig er stort nok til å få gjennomslag. Det er på tide at Frp får prøve seg? Et slikt signal blir lagt merke til.

Ketil Strand Andersen, Frei