EU befaler!

 For Norges vedkommende iverksettes direktiver gjennom vårt medlemskap i EØS. Særlig aktuelt den siste tida har direktiver knyttet opp til energipolitikk vært.

Målet for EU er fri flyt av energi i det indre markedet. Norge har dermed gitt fra seg muligheter til å styre strømprisen. Gjennom tilslutningen til EUs energiunion, har Norge i praksis overført myndighet til EUs energibyrå Acer. Vedtakene sine gjør Acer gjennom EØS-tilsynet ESA og det som kalles Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Sistnevnte skal være uavhengig av norske myndigheter.

Selv når strømprisen er så høy at den truer lønnsomhet i næringslivet og gir usosiale kostnader til varme i våre hjem, kan ikke Norge regulere strømeksporten for å holde prisene nede. Norge kan heller ikke styre bruken av kraften til å skape lokale arbeidsplasser og kutte klimautslipp.

Det innføres stadig nye EU- direktiver i Norge. I juni godtok et flertall i Stortinget innlemmelse av tre EU-energidirektiver som har vært sterkt omstridt i mediene: Bygningsdirektivet, Energieffektiviseringsdirektivet og Fornybardirektivet. Denne «energi-tre-enigheten» utgjør en del av EUs såkalte Ren energi-pakke. Denne pakken består samlet av åtte direktiver og forordninger. De fem gjenstående direktivene skal, ifølge statsministeren, ikke utsettes for politisk behandling i neste stortingsperiode.

Dette synes å være en ren taktisk manøver for etter hvert å få på plass alle direktivene og forordningene i EUs 4. energimarkedspakke. Energiminister Aasland uttalte på spørsmål fra Rødts Sofie Marhaug i et møte i Europautvalget, at hensikten med å innføre 2018-direktivet, er å innføre 2023-direktivet. På folkemunne kalles dette gjerne salamipølsetaktikk – en bit av gangen til pølsa er oppspist.

Vi opplever stadig at Ja til EU-partiene prøver å bagatellisere det meste som kommer fra EU og, som tidligere nevnt, iverksettes her til lands gjennom EØS-avtalen. Vi får høre at «dette er ukontroversielt og allerede implementert i norsk lovgivning». Det er alt annet enn det: For det første har Ap foretatt en snuoperasjon siden lovnadene fra Hurdal om at opprinnelsesgarantier for strøm skulle skrotes. Nå vil de likevel forsvare ordningen.

Dette begrunnes med bekymringer for uforutsigbarhet og utfordringer for kraftprodusenter. Det er altså kraftbransjen som skal tas hensyn til, ikke norsk industri og næringsliv, som vil måtte betale hundrevis av millioner ekstra for en strøm alle vet er fossilfri og fornybar. Dette er meningsløs kryping for EUs dysfunksjonelle kraftregime.

I tillegg er dette en svekkelse av norske kommuners vetorett mot vindkraft, fordi beslutningsprosessen skal akselereres av hensyn til EUs desperasjon for omstilling. Dette er stikk i strid med hva som er tilstanden i den langt på vei reine norske energipolitikken. Her er Norges og EUs interesser uforenelige (inkompatible). I direktivet av 2018 ligger det i sakens natur at det vil medføre godkjenning av den oppgraderte versjonen av energipakken fra 2023, slik Rødts Sofie Marhaug fikk bekreftet.

EUs energiunion fremmer en politikk som handler om at de som ønsker å produsere strøm, skal få lov til det. De som ønsker å bruke strøm, skal få lov til det. Tilknytningsplikt heter det i energiloven. Dersom forbruket i ett av Norges strømområder (en såkalt auksjonssone), medregna eksport, øker mer enn produksjonen, vil prisene stige. Flere blir da interesserte i å produsere og dermed vil produksjonen øke og prisene gå ned. Flere vil bli interesserte i å kjøpe strøm med det resultat at prisene vil øke på ny, osv.

Dette kan høres tilforlatelig og greit ut. Men:

Strøm er en avgrenset naturressurs. Dette gjelder ikke minst arealkrevende vindkraft, men også solkraft og vannkraft samt kull, olje og gass.

Ettersom strøm er en avgrenset ressurs, burde vi prioritere den til samfunnsviktige formål. Slik er det ikke. Det kommersielle systemet prioriterer de som betaler best, gjerne Bitcoin-fabrikker, datasentre, oljeplattformer og naturgassanlegg. Stortingsflertallet nikker i denne sammenhengen vennlig og lydig til EUs befalinger.

De høye prisene skaper økt fattigdom og ødelegger forkonkurranseutsatt næringsliv.

Rødts alternativ til det særdeles dårlige og ødeleggende energisystemet, er å skrote EØS-avtalen og få på plass en balansert og rettferdig handelsavtale!

Den dagen oppsigelsestida på 12 måneder for utmelding av EØS er unnagjort, vil Norge igjen være «herrer i eget hus!»

Det er en prosess Rødt vil bidra til etter beste evne! Ønsker du fortgang i at Norge skal kvitte seg med husmannskontrakten EØS, vil det hjelpe betydelig om du styrker Rødt ved stortingsvalget!

Ellen Stavseth
2. Stortingskandidat Rødt Møre og Romsdal