Boligfellesskap – mediaoppslag til bekymring

Kommunen vår, med kommunedirektøren og hans etatsledere i spissen, må i disse dager effektivisere så det suser! Mange av oss innbyggere frykter at dette igjen vil gå utover mennesker i sårbare situasjoner. Kommentarfeltene i lokalavisene bekrefter denne frykten.

Mange av våre medmennesker som mottar tjenester fra den kommunale helse– og omsorgstjenesten kan faktisk både lese og evner å forstå hva som presenteres i media. Tas det hensyn til av kommunedirektøren og etatsledere når det ene utsagnet etter det andre presenteres rett i ansiktet på våre? Er den informasjon som våre er gitt, presentert på en slik måte at våre forstår den? Det stiller jeg spørsmål ved. Det er helt konkrete krav til hvordan slik informasjon må gis. Ja, for at den skal bli forstått altså!

I hvilken grad er det gitt informasjon til de pårørende slik at opplysningene er forstått? Dvs. at konsekvensene er presentert? Betviles!

NFU Kristiansund Lokallag når bare ut til sine medlemmer. Andre foreninger for mennesker i sårbare situasjoner er etter det jeg vet, mindre aktive i Kristiansund.

Enhet bo og habilitering har hvert eneste år merforbruk, men forstår våre folkevalgte og innbyggerne at dette er pga. mennesker som trenger og har en rett på bistand fra det offentlige? Vet de samme at det er enormt mange som får bistand fra denne enheten? I rapport fra innsiktsfasen for omstilling i Bo og habilitering heter det:«Nå omfatter brukergruppen et bredere spekter av brukere med ulike behov og utfordringer. I dag inkluderer brukergruppen personer med psykiske lidelser, fysiske funksjonshemninger, flyktninger, personer med rusavhengighet og barn og unge med spesielle behov, dette inkluderer autismespekterforstyrrelser, ADHD og andre utviklingsforstyrrelser. Det er vanskelig å fastslå når endringen av brukergruppen begynte, da dette er noe som har skjedd gradvis.»

Det er derfor enormt mange av kommunens innbyggere som vil bli rammet av forslag om kutt i årsverk for å få bukt med merforbruket. Hvilke konsekvenser vil dette få? Er det foretatt noen konsekvensanalyse av dette? Eller skal nå dette foregå så raskt, slik kommunedirektøren skriver i sakfremlegg og rapporter, for å få ned antall investerte kroner til det vedkommende anser som akseptabelt?

Dersom et bofellesskap legges ned, som frigjør 21 årsverk til omdisponering, hvor skal så våre i sårbare situasjoner gjøre av seg? Skal de flytte hjem til oss pårørende? Vi pårørende får jo passet vårt påskrevet av forvaltning, helse og omsorg hvis vi stiller opp «for mye» for våre. Da går det bekymringsmeldinger og notater i hytt og pine til Statsforvalteren.

Hvordan i all verden skal kommunen fortsatt sikre høy kvalitet i tjenestene som leveres og følge lov og retningslinjer i en slik situasjon? Nå har jo riktignok vårt folkevalgte bystyre vedtatt en tjenestebeskrivelse som inneholder krav og forventninger til oss innbyggere i strid med juridisk gjennomgang, så kanskje det er en måte å spare penger på?

Bevares, omstillingsprosessen og tjenesteprosessen inneholder mye bra, det vet jeg. Såpass mye har jeg satt meg inn i dette. Og fått informasjon om i et utmerket samarbeid mellom NFU Kristiansund Lokallag og etatsleder Bo og habilitering og rådgiver i administrativ ledelse.

Men mest for hvem? Kanskje mest for kommunen som tjenesteyter og for ansatte? Og minst for pårørende og tjenestemottakere. Ikke vet jeg, men det er på sin plass å undres.

Grete. J. Reitan