– Jeg falt nok i salmegryta som liten
Under prøvene til åpningsforestillingen i Kirkelandet kirke møtte vi komponist Kjetil Bjerkestrand. Med «Unnskyld – et requiem» vender han tilbake til røttene – og til byen der han første gang satte seg ved orgelkrakken.
Publisert
Sist oppdatert
Under øvelsene til «Unnskyld – et requiem» tirsdag 16. september fikk vi snakke med Kjetil Bjerkestrand og intervjue den kjente lokale komponisten.
Når årets Festspillene i Kristiansund åpnes i Kirkelandet kirke 17. september, er det nettopp med denne urfremføringen – et verk som forener tekst og musikk i et sterkt budskap om generasjoners svik mot planeten.
Annonse
For Bjerkestrand, oppvokst på Frei, blir det en personlig hjemkomst. Etter en lang karriere med internasjonale samarbeid og bestillingsverk vender han tilbake til sitt eget musikalske utgangspunkt – kirkerommet i Kristiansund.
Barndom i salmer og folketoner
Bjerkestrand ble tidlig kjent med kirkerommet som musikalsk arena.
– Jeg vokste opp i en familie med sterke musikktradisjoner. Min mormor sang religiøse folketoner, og faren min var organist. Jeg pleier å si at jeg «falt i salmegryta som liten», forteller han til NP.no.
Det ga ham kunnskapen, men like viktig ble morssiden av familien:
– Mor ga meg galskapen. Den dristigheten til å tørre å prøve nye ting. Jeg tror jeg trengte den balansen – tradisjonen på den ene siden, galskapen på den andre.
Allerede i ungdomsårene ble musikken et kall. Han fant veien til orgelkrakken i Kristiansund, og nettopp derfor oppleves det sterkt å komme tilbake.
– Første gang jeg spilte på et kirkeorgel, var det her i byen. Å fremføre dette verket i Kristiansund blir derfor helt spesielt for meg.
Samarbeid med Svein Tindberg
«Unnskyld – et requiem» er resultatet av et langt vennskap. Bjerkestrand og Tindberg har kjent hverandre i over 40 år.
– Svein skrev teksten først og skisserte storformen. Jeg komponerte melodier og temaer som binder tekstpartiene sammen, og noen steder lar vi musikken alene få puste, slik at publikum kan dvele ved ordene. Samarbeidet har vært sømløst – vi har en respekt som gjør at vi kan utfordre hverandre uten å være redde, sier komponisten.
Et mer nedpå verk
For publikum som kjenner Bjerkestrand fra store orkesterverk og samarbeid med internasjonale artister, vil dette verket skille seg ut.
– Det er skrevet for en litt mindre besetning, egentlig mer nakent. Vi har med strykekvartett, så det blir større enn først planlagt, men likevel mer nedpå. De siste årene har jeg skrevet mye for kor og store ensembler. Dette er nærmere et band-format, sier han.
Internasjonale møter
Gjennom karrieren har Bjerkestrand hatt samarbeid med noen av verdens største navn, blant dem Ray Charles, Dee Dee Bridgewater, a-ha og Sissel Kyrkjebø.
– Ray Charles sa til meg første gang vi møttes: «It sounds Nordic to me.» Han ba meg bevare det særpreget, ikke prøve å høres ut som alle andre. Det ble en viktig påminnelse, og det har jeg tatt med meg videre. Det samme har jeg opplevd i andre samarbeid – de møtene har betydd enormt mye.
Råd til unge musikere
Bjerkestrand har sett hvordan mange unge drømmer om en karriere som komponist eller arrangør. Hans råd er tydelig:
– Du må være villig til å jobbe hele døgnet om nødvendig, og samtidig stole på din egen stemme. Ikke tenk bare på hva folk vil ha – finn ditt eget uttrykk først.
Formende øyeblikk
Når han ser tilbake på karrieren, peker han på flere vendepunkter.
– Møtet med Ray Charles var avgjørende. Han lærte meg at det perfekte ofte er uinteressant. Arbeidet med orkester har formet meg mye. Men kanskje aller viktigst var at jeg, gjennom sykdom, fikk tid til å stoppe opp. Den pausen gjorde at jeg virkelig oppdaget min egen stemme og mitt eget musikalske språk.
Fakta: Kjetil Bjerkestrand
Født 1955, oppvokst på Frei i Kristiansund
Komponist, arrangør og musiker
Har skrevet musikk til film, teater, fjernsyn og plateutgivelser
Kjent for samarbeid med blant andre A-ha, Sissel Kyrkjebø, Ray Charles og Dee Dee Bridgewater
Har laget en rekke bestillingsverk, og vært en sentral figur i norsk musikkliv siden 1980-tallet
